Nyttårsshampoo

På tide å finne fram flaskene og rakettene.

Folk blir gjerne litt satt ut når de hører at husdyr prøver å løpe inn i det brennende fjøset igjen når reddende menneske vil ha dem ut. På nyttårsaften er det derimot dyra som gjemmer seg mens mennesker løper ut til en ny katastrofe – same presidier as last year.

For det er vel slik at disse nyttårsfestene ikke blir slik man hadde planlagt. Det går alltid som det gjorde sist, og når man våkner morgenen etter med findressen krøllet i fotenden på senga og slipset i kjøleskapet tar det minst ei uke å få ristet av seg nervene – og i løpet av den uka fyker det som måtte ha eksistert av forsetter lekende lett.

Før i tida hadde naboene konkurranse om ha det feteste fyrverkeriet. Det gikk så langt at en av dem måtte begynne i sjutida for å være ferdig til midnatt. Han rigget seg til i løpet av formiddagen og stilte frisk og rask med kjeledress utenpå finklæra, ei helflaske Cognac og sigar like over barnetv – så braket det løs. Først noe smårask – kinaputter og hyler og slikt. Etter hvert som promillen steg kom de store rakettene og batteriene i drift og kreative metoder for å fyre av mange på en gang ble oppfunnet og like fort glemt. Det skal han ha – han fikk dem alltid opp.

Jo vist er han billig i drift – rundt en promille på bykjøring. Litt mindre når han skal drikke lenge.

Vi nordmenn er litt rare slik. Nyttårsfesten er gjerne årets best planlagte. Oppkjøringen er klassisk, med wienervals på tv, waldorfsalat på bordet og champagne i kjøleskapet. Mor står foran speilet og doller seg opp og far flytter barskapet ut på stuebordet. Ungene skal overnatte hos en kompis eller ei venninne og skal etter sigende tilbringe kvelden med snacks og video med aldersgrense 12 eller noe slikt. Ingen vits i å ringe mutter, jeg slår alltid av telefonen når jeg ser film.

Nå er vi engang bønder, og selv om det er mye fint å si om traktor, er ikke bønda så gode på stil. Sigaren er kjøpt inn på nærbutikken. Kånjakken er en brændy og shampanjen er fra et lite sted nord for Roma. Fiin shampis, masse bobler – søt og fin. Spiller det noen rolle?

Når naboen starter miniatyrstalinorglet like over Colargol faller slipsene ,og mors mascara renner nedover vassne øyne. Til neste år skal vi skjerpe oss. Kiloene skal av, vi skal slutte å inhalere sigarettrøyk og vi skal betale så lite skatt som vi overhodet kan slippe unna med. Ikke F om jeg gidder sponse late negre med tørrfisk når de bare bruker den til regnklær uansett. Nå er det nyttår og vi skal jaggu avslutte året bedre enn det startet.

I fjor ble det gjennomført en synkron promillekontroll over hele Europa. Moldova vant – der var i overkant av 10% beruset bak rattet. Norge kom sist. Ingen kjører i fylla lenger. Hva skal man med bil når man kan hive ned alle skvettene i barskapet og dresskledd blåse ut trommehinnene på gamla ovenfor si elgbikkje med kilovis av kinesisk ild og røyk? Den bikkja har bare godt av det, den har da for pokker ikke holdt kjeft på mange måneder. Skål for gamla og elgbikkja!

Så er det like før finalen. Alle skal ut, gående eller krypende. Himmelen eksploderer som en lysende spilleautomat og du hiver deg rundt halsen på søstra til nabokjerringa. Godt nytt år. Hun får ei kald tunge i øret og trekker seg litt brydd tilbake. Hun har sikkert fått for lite drikke. Om noen timer er det statsministerens nyttårstale, like etter hopprennet.

Godt nytt år. Måtte det bli bedre enn det forrige. Ungene har sovnet foran tv’en. Det var andre tider da vi var unge. Vi ville sikkert ha vært dritingse nå. Dagens ungdom er så prektige.

Så våkner du opp. Klærne ligger strødd utover soverommet, og det lukter gammelerik og kattespy. Du går til kjøleskapet og drikker noen drøye slurker juice rett fra kartongen. Junior kommer inn døra. Han ser ikke bra ut. Må ha vært noe med maten vi fikk. Det var flere som ble dårlige. Jeg går og legger meg.

Før i tida, da jeg var liten, pleide vi å samle inn raketter. Blindgjengerne ble pent og pyntlig tømt for alt innhold og kruttet ble samlet på glass. Noen ganger ble det ganske mye krutt i bomba vår. Problemet var at de luntene vi fant var så korte. De var alltid brent nesten helt inn til ladningen. Den lengste luntestumpen ble vinneren og vi satte i andakt av årets nyttårsbombe. Det gikk alltid nesten galt. En gang svidde jeg i stykker polvottene jeg hadde fått til jul og hadde piping i ørene i flere timer.

Så starter elghunden ovenfor opp med bjeffinga. De taktfaste bjeffene kommer med korte mellomrom, skal den ikke puste snart? Det er utrolig at noen velger å holde nervøs elghund i byggefelt. På stua starter tv’en og kaffetrakteren begynner å gjøre nytte for seg. Du tar på deg treningsbukse og ullgenser. Snart er det klart for hopprennet i Garmish. Enda to dager igjen av ferien.