Gratisaviser

Helst ikke papirutgave Siste nytt på den danske mediescenen

Selvmordsavisen

Det er bare å håpe at danske mediefolk liker å kjøre karusell, for i disse dager går det rasende fort i svingene.
Siste nytt på den danske mediescenen er en voldsom oppblomstring av gratisaviser. I København finnes de overalt. De flyter rundt i tog og busser, og snart renner de inn gjennom dørsprekken til folk.

De danske gratisavisene har som eneste formål å konkurrere ut de etablerte abonnement- og løssalgsavisene. Med kamikaze i blikket hiver de seg inn i annonsekrigen. De fleste er såkalte trafikkaviser. Disse distribueres ikke, men dumpes på jernbanestasjoner og trafikk-knutepunkter.

I enorme mengder er de blindpassasjerer på danske tog og busser. Siste skudd på gratisavisstammen er Nyhedsavisen. Eid av det store islandske mediekonsernet Dagsbrún er dette en avis som primært distribueres til alle husstander i København.

Frontlinjen har med andre ord nådd dørmatta til den jevne danske.
Bortsett fra overlykkelige annonsører, er det ingen som tjener penger på gratisavisene. Nyhedsavisen går med et underskudd på i overkant av en million danske kroner daglig. Ingen vet hvor lenge de har råd til å holde på. Det kan være 3 år, 1 år eller 3 måneder.

 For å ikke tape markedsandeler har nå alle de gamle etablerte avisene startet sine egne gratisaviser, alle med liknede underskudd. Sammen hiver de på mer kull i håp om at noen vil falle av i fart. En destruktiv karusell som nå truer med å kaste av alle som sitter på den. Med Nyhedsavisen kollapset hele distribusjonssystemet i København. Nå er det ikke lenger noen som får avisen på døra lenger, verken de som har betalt for den eller ikke. Det finnes rett og slett ikke polakker nok i København til å dele dem ut. I Danmark er avisene i ferd med å begå kollektivt selvmord.

Hva er egentlig problemet med disse gratisavisene? Det er ingen som betaler for nyheter lenger likevel, og flere av gratisavisene er faktisk temmelig gode. Men en gratisavis er avhengig av sine annonsører for å overleve. Resultatet er mengder av ansiktsløse og holdningsfattige aviser.

Aviser med skarpe holdninger er ikke stedet store varehus ønsker å reklamere for sine Gucci-veskene. For det andre er det skremmende å være vitne til denne typen kortsiktig tankegang. Hva gjør det med journalistikken når avisen selv ikke vet om den vil eksistere om tre måneder? Å jobbe for en slik avis krever en nærmest religiøs tiltro til det mediekonseptet den følger.

Når kommer disse gratisavisene til Norge? Aviskulturen i Norge er ganske forskjellig fra den Danske, og avisene står sterkere i Norge enn i Danmark. Riktignok er årets vinter blitt snøfattig, men jeg er usikker på om synes det er en god idè å måke aviser ut av trappeoppgangene i stedet for sne.