Hoppet 195 meter i Vikersund

Jan Inge Trontveit (30) fra Tranby glemmer aldri drømmehoppet i Skiflygingsbakken for snart sju år siden.

I 2000 deltok 24-åringen Jan Inge Trontveit fra Lier Idrettslag  for tredje gang i Skiflyging i Vikersund. Han fikk sitt gjennombrudd som skiflyger, da han fikk kjempeflyt i Nordens største skibakke (se bildet nederst på sida). Han manglet fattige fem meter fra å være førstemann til å passere 200 meters grensa. Verken den gang de lovende hopperne Romøren, Bystøl, Pettersen eller Jan Inge lyktes, men Tom Åge Årnes klarte det.  Imponerende god prestasjon var det når vi får høre at han hadde sitt eget team. Han var ikke lenger elitehopper.

Som elitehopper og som 17-åring deltok han i Europacup både i Tyskland, Østerrike og Sveits. Hans gamle klassekamerat Frode Hennum hevdet seg også godt på den tiden med gode plasseringer, men måtte gi seg på grunn av en skade. Han har fortsatt god kontakt med kameraten Frode Hennum som i dag jobber som fysioterapeut i Lier.

Etter to år på skigymnnas i Bærum endte han på Lillehammer med klasserom kloss ved OL-bakkene. Der fikk han god instruksjon av hopptrener Halvor Persson.

Jan Inge var ikke mer enn 25 år, da han la opp i 2001. Selv om han deltok i NM i 2002, var det nå tid for utdannelse. Nå jobber han som dataingeniør i et Telenor-selskap i Oslo. Arbeidsoppgavene er informasjonssikkerhet. Nå har han flyttet inn i ny leilighet i Linneslia. Intervjuet blir kjapt unnagjort. Nesten direkte fra jobben og togturen ut av hovedstaden er han klar for spinning. Treningsøkta skal fullføres, før han tar i mot kjæresten som bor i Trondheim.

De tre siste åra har han deltatt i Birkebeineren, Hauern og Holmenkollmarsjen, sier han og smiler. - Jeg har jo ingen langrennskropp, men jeg deltar for moro skyld. I vinter skal jeg også til Italia for å gå turrenn.


Allerede som 17-åring debuterte han i World Cup i Vikersund. Den lovende juniorhopperen kom med på nasjonal kvote etter en hopp på 147 meter. - Jeg må innrømme at jeg var redd, sier  han og tenker på vinden som ødela selve rennet. Ventetida på kongen medførte økende vind, og det ordinære rennet ble avlyst.
Men allerede året etter var han på plass igjen og kvalifiserte seg for konkurransen. - Men jeg var et nedslag unna fra å komme med til finaleomgangen. Jeg ble nr 35, sier han og synes det ikke er noe særlig å nevne.

- Jeg tar nok en tur til Vikersund i helga, sier han. - Men da vil jeg stå på kulen for å få føling med hopperne. Jeg vil aldri glemme hvordan det føltes å stå på toppen og se hoppkollegene skyte ut av hoppet. Det ble ikke sagt mye på toppen der --