Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Gamle barn og små bestemødre

Ungdommen vil ingen ende ta.

Noen dager tilbake kom vi opp i diskusjon i matpausen. Flere damer i sin beste alder har den senere tid begynt å snakke om pensjon. Det var da lovlig tidlig, tenkte jeg høyt. Forundret så de på meg og understreket at det bare var snakk om måneder, Gamle damer er blitt så unge tenkte jeg. Hvorfor skal bestemødre se ut og oppføre seg som om de er 35 – hva har skjedd med bestemor?

Da jeg begynte å se sport på tv, tok det godt over 14 minutter å gå 10 000 meter på TV. I dag går det nesten 2 minutter fortere. Oddvar Brå som brakk staven i 82’ er snart 60 – Karen Marie Ellefsen har ikke forandret seg. Dama har vært 39 siden 82, og det er ikke naturlig!

Før i tida satt de gamle med forstørrelsesglass og løste kryssord. Nå tar de på joggeskoa og løper en tur. De kler seg som ungdom og snakker som om de ikke har tenkt å bli voksne på mange år ennå. Når begynte gamle gubber med dongri, og hva har skjedd med Old Spice?

Barna er ikke det spor bedre. De vil gjerne bli så gamle som mulig, så fort som mulig. Unger nå til dags har vondt i ryggen og allerede rundt 14, er de litt lei av livet. Been there – done that, sett alt, hørt alt vært overalt. Veslevoksne forteller de gubben der hjemme at han ser teit ut med den buksa, og at den frisyren bare er så lame. Yngstedattera prøver å få oldingen til å kle seg smakfullt og slafse mindre. De er sykelig opptatte av å holde fasaden, og teite foreldre er det verste som finnes.

Dattera oppdrar gubben, mens bestemor drar på heisatur til Syden. Den eneste alderen vi får være i fred er mellom 30 og 39, og der blir vi lenge lenge. Noen av damene på jobben må ha vært der over halve livet.

En gang satt vi, en gjeng gutter, i et kjellerrom og spilte spill. En av gutta hadde med et skinnende rødt eple, som han satte fra seg i bokhylla. Der ble det stående. Sommerferien gikk og et par måneder senere var vi tilbake. Eplet var like skinnende og rødt. Av nysgjerrighet lot vi eplet bli stående. Like før jul ble det stadig skinnende blanke og røde eplet tatt ned og delt i to. Inni var det råttent.

Man kan ikke flykte fra tidens tann, og en vakker dag er det slutt. Av med stramme dongeribukser og designersko. På med kjørebukser og kåper. Lilla hår og gebiss. Da blir det kanskje litt balanse i regnskapet. Vesledattera lar gubben være i fred, og går til bestefar for å få et eventyr. Bestemor kommer med varm kakao, og fatter kan endelig få fred til å ta tak i midtlivskrisa si.
Forrige artikkel:Kontinuitet og fornyelseNeste artikkel:Talentene forsvinner?

Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Torsdag 18. januar 2007 14:56: Gina86
Så utrolig bra..! Vi alle ser jo at dette er tilfelle mange steder.. Jeg er selv glad for at jeg har hatt "eldre" som har tatt på seg "gå-bort-buksa" når man skal på butikken og historier fra gode, gamle dager.. Vi som gror til nå har mye å lære, fra livet før vi ble født..
Torsdag 18. januar 2007 18:14: Kame Ramann
Bra sak! Når ledergruppa i Liernett slipper seg løs med slike beskrivelser, blir jeg nesten fristet til å betale abonnementet to ganger. Stå på alle sammen!
Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki