Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Ukens petit: - Hva tenkte han på?

Ukens petit er ved Siri Walen Simensen, journalist i Ukebladet Hjemmet, Norges tredje mest leste trykte medium (nærmere 1 million lesere).

Siri er opprinnelig fra Sandnessjøen i Nordland, gift, har to barn, bor på Dambekk i Egge, Lier. Hun fikk sin fotojournalistutdannelse gjennom Norsk Pressefotografskole ved Institutt for Journalistikk i Fredrikstad. I de siste 16 årene har hun jobbet som reporter i ukebladet Hjemmet.

- Hva tenkte han på?

Hva fikk en familiefar til å putte tre små kattunger inn i sin blå Audi stasjonsvogn, for så å kjøre dem ut på en skogsvei, der han lempet dem ut og forlot dem? Hva skjer i hodet til en voksen mann når han slenger fra seg forsvarsløse dyr som om de var søppel? Hvordan hadde han det da han i full fart kjørte hjemover igjen, nedover den kronglete Sørseterveien, der han holdt på å kollidere med en motgående bil? Var han redd for å bli avslørt – hadde han dårlig samvittighet?

Det var lørdag 5. november om ettermiddagen. Tre vakre, små kattunger, rundt fire uker gamle, knapt store nok til å spise og drikke selv, lå i veikanten der den blå Audien hadde snudd i all hast. Da sjåføren i den motgående bilen så at noe rørte på seg, stoppet han og gikk ut. Tre små nøster kom tillitsfullt imot ham. De tre små kattungene hadde vokst opp i et kjærlig hjem – inntil de brutalt ble forlatt og overlatt til tilfeldighetene, flere uker før de regnes som så store at de ikke trenger moren sin lenger. Hva tenkte han på? Håpet han at reven skulle komme og ta dem i løpet av natten, eller håpet han at de ville klare seg selv, ute i den våte og mørke skogen?

Jeg vet hva han håpet på: At noen ville finne dem. Fordi familiefaren ikke klarte å finne nye hjem til dem selv, ikke hadde råd til å la veterinæren avlive dem og slett ikke greide å drepe dem selv, satte han dem ut. Han regnet med at det fantes noen dyrekjære mennesker, som ville finne tre våte, sultne og mjauende små. Hvem kan motstå en kattunge, som er alene i verden, og nærmest er satt ut for å dø, og som viser hengivenhet til mennesker, til tross det den har opplevd? Sjåføren i den motgående bilen gjorde akkurat det mannen i den blå Audien håpet på: Han tok med seg alle tre. Det regnet ute, men de var ennå tørre i pelsen. Han tok pusungene med hjem til oss, der det var geburtsdagsfeiring. Tenk å få tre, nydelige nøster i fødselsdagspresang! De tre bedårende nøstene fikk en varm genser å sove på. Barna var sjokkerte over at voksne kan kaste fra seg levende dyr. Slemme, slemme mann i den blå bilen.

Hva forklarte mannen i den blå Audien sine barn, da de små nøstene plutselig var borte? Sa han at de hadde fått nye hjem? Sa han at de har kommet til gode familier, som tar vare på dem? Hva tenkte han på?

Vi har en katt, og naboen har to. Vi kunne ikke ha de vakre, små nøstene. Verden har for mange katter. Hver dag avliver veterinærene kattunger som er på sitt vakreste. Hver uke får Dyrebeskyttelsen inn kattunger, som eierne har latt vokse til de er på sitt søteste, og som de frasier seg ansvaret for når det blir for krevende å ha dem.

Vår venn i den motgående bilen foreslo at det innføres en gratis, kommunal tjeneste, der katteeiere med hunnkatter som er kommet i ”uløkka” kan levere fra seg kattungene mens de ennå er bitte små. Folk er ikke villige til å betale penger for å bli kvitt dem – ergo kan vi sammenlikne dem med spillolje. Koster det penger å kvitte seg med noe, kaster folk det heller ut i naturen, et avsides sted der det er liten sjanse for at de blir sett. Det koster ingen ting. Bare litt dårlig samvittighet – helt gratis.

Vi måtte lyve for barna våre og si at kattungene ble levert til en dyrlege, som ville prøve å gi dem nye hjem. Familiefaren i den blå Audien kvittet seg med et problem og sendte det videre til oss. Han, som burde ha sterilisert hunnkatten sin, slik vi har gjort med våre, satset på at det finnes andre som ordner opp. Om noen måneder kaster han kanskje kattunger ut et annet sted – det gikk jo så bra sist – for det koster å sterilisere, og er for brysomt å gi katten p-piller. Dessuten er det så hyggelig for barna å ha noen kattunger å leke og kose med – i noen uker.

Hei, du mann i den blå stasjonsvognen, hva tenkte du på ?

Forrige artikkel:Resultater fra gjettekonkurransenNeste artikkel:Å sove inntil trær

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki