And og øl,sykkel og sol

Sykkelsesongen har startet, kjedet er vasket i diesel, og spensten i sykkelklypa er sjekket .

Lørdag er en fin sykkeldag hvis føret tillater det. Og det gjorde det absolutt på lørdag.

Jeg pakket sekken, kamera, lappesaker, ei skive med ost og en ølboks, Med en fuktig høyre pekefinger vendt mot himmelen fant jeg ut at bakvind ville jeg få hvis jeg lot ferden gå sørover langs Øst - eller Vestsida. Det ble riksvei 285, altså Østsida. Fristelsen er da alltid stor til å ta til venstre rett etter Guttebakkesvingen og tråkke videre i jevn stigning langs Gamle Ringeriksvei._

Denne lørdagen var intet unntak. Jeg lot meg friste. Og da gikk ferden lukt til Bygdetunet. - En perfekt sesongåpning, tenkte jeg da jeg spiste brødskiva i sol og søle øverst i Paradisbakkene. Tunet var tomt botrtsett fra et gjenglemt grantre som gjerne kan bli et kostelig tuntre om det får fred til å slå rot.

Jeg var litt i tvil om jeg var på et offentlig sted, og den uvissheten skremte meg fra å ta sjansen på å drikke ølboksen i solveggen på Vivelstdskolen. Mange biler på parkeringa tydet på aktivitet et eller annet sted. Og jeg tenkte at hvis jeg kom meg innadørs, ville det kanskje være mer legalt å drikke øl. Jeg prøvde flere dører. Alle var låst. Men innfor kjellerdøra hørte jeg stemmer og ga derfor ikke opp bankinga før den gikk opp.

Der satt treskjærergruppa i Lier husflidslag. Spikking av øland sto å på timeplanen. Jeg hadde ølboksen i handa og var klar til å kaste innpå Mange har ment jeg er vulgær og lite dannet når jeg sånn sammen med andre setter ølboksen rett for munnen Men akkurat her, med ølender i alle fasonger og størrelser måtte det være mulig å unngå å stå fram som en udannet tølper fra Øvre Lier.

Jeg følte meg litt som Askeladden som i eventyret spurte om han kunne få stekt skjæra si hos prinsessa , men med den forskjellen at jeg altså trengte noe å slå ølet mitt i . Egil Halvorsen var myndig og kyndig lærer, konsentrert opptatt av eget emne og kniv, men med et vaktsomt øye på hver av elevene som med tydelig hell prøvde å kopiere mesteren. Knivens beskaffenhet var viktig for resultatet Men ingen kan bruke flere enn en av gangen.

Jeg ser at det ligger en mengde forskjellige kniver i små tøylommer på ei hylle ved veggen. - Minst hundre og tredve forskjellige, sier Halvorsen. Jeg kommer i tanker om Fanitullen, kniver, øldrikk , ølboller og svir , kort sagt død og fordervelse.  Derfor lar jeg ølboksen gli umerkelig tilbake i sekken, og praten kommer inn på treskjæring , ølender, betydningen av å komme samme og å ha det hyggelig.

Halvorsen slipper konsentrasjonen et øyblikk, gjør et lite feilskjær i undervisningen og kommer inn på treskjærertradisjoner i Lier og verdien av gammel treskrud. Av erfaring vet jeg hvor lett det er å avspore en engasjert lærer Så jeg sa jeg heller fikk komme tilbake når produktene var ferdig, ta den store ølsjekken for å finne ut om alle var tette, lå godt i hånda og var gode å drikke av.
Deretter traff jeg Åsmund Lyhus. Han hadde nettopp satt opp en informasjonsplakat på Helgerudhuset som i disse dager laftes opp på Bygdetunet. Vi fikk en interessant prat sammen, og da jeg forlot Bygdetunet var ølbolksen tom. Men hvor den ble tømt får bli en hemmelighet.