Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

longLasting: 312a03c19c84b98f0fd477b66924320b

Selg ikke arvesølvet til kapitalkreftene og EU!

Norske konsesjonsregler er bedre enn EU regler, skriver Buskerud Nei til EU i sitt innlegg

Konsesjonslovene ble vedtatt samtidig med industrialiseringa startet i Norge. Hovedtanken bak konsesjonslovene er at naturressurser er et gode for fellesskapet.

I dag eier staten ca.45 %, kommuner og fylker ca 42 % av kraftproduksjonen. Private konsesjonspliktige kraftverk har ca.6,5 % og private konsesjonsfrie ca.5,5 %.

Ved inngåelsen av EØS-avtalen i 1993 sa EØS-partiene - Arbeiderpartiet, Høyre, Framskrittspartiet, Venstre og Kr.f. ”Konsesjonslovgivningen for vannfall som regulerer forvaltningen av vannkraft, berøres ikke av EØS-avtalen. Flertallet legger til grunn at ordningen med eie, statens forkjøpsrett og hjemfall til staten derfor er forenlig med EØS avtalen”.

I 1990 hadde Stortinget vedtatt en liberal Energilov. Strømmen var heretter å regne for en vare, ikke et nødvendig gode for innbyggere i verdens nordligste land.

Under Bondevik I - i 1999 - kom et EU-direktiv om kraftomsetning. Det var et viktig ledd i arbeidet mot en markedsbasert kraftomsetning. EØS-komiteen fant ut at det ikke var nødvendig med noen lovendring for å gjennomføre direktivet. Dermed ble en nasjonal lov endret til en EU lov. Vi hadde ikke lenger styring sjøl.

Dette er ett godt eksempel på EØS avtalens ”dynamiske innhold”

Når ESA - etter påtrykk fra Eivind Reiten, Hydro – vil at de som har store penger skal kunne kjøpe opp kraftverk over hele landet, så er det en helt uakseptabel nasjonal politikk. Buskerud Nei til EU krever at regjeringa står fast på vern av hjemfallsretten. Da er regjeringa på linje med sentrale kraftaktører i Tyskland og Frankrike som heller ikke vil gi slipp på nasjonal styring av sine sentrale kraftregimer.

Vi vil ikke betale strømmen to ganger.

Et salg av kraftverk vil gi dyrere strøm fordi de gamle kraftverka som vi i Norge har mange av, de er nedbetalt. Evt. nye eiere skal også dekke sine kapitalutgifter. Da må vi som strømkunder, betale kraftverket en gang til. Nasjonal styring gir billigst strøm

Helge Furnes
Styremedlem Buskerud Nei til EU

Forrige artikkel:Skål for de frivilligeNeste artikkel:Nyttårsbilder fra Lier
Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Fredag 6. april 2007 14:13: Truls Strømkunde
Er vi misfornøyd med en vare, prisen eller andre betingelser, kan vi bare la være å kjøpe. Så enkelt er det. Men alle kjøper strøm , så alle er sikkert fornøyd med å få betale lånene til dem som kjøper kraftverk, og gi sparepengene som er lagt i de nedbetalte, til dem som selger kraftaksjene.
Søndag 8. april 2007 12:06: Adam
La være å kjøpe strøm? Den var god - ha-ha!, slutte å kjøpe noe vi MÅ ha.
Flere artikler

2024 Sylling Hardcode