I godt lag med Lier Janitsjar

Lier Janitsjar 75 år Fest og litt høytid på Haugestad

Alle var der, i hvert fall de fleste av bygdas korpspsentusiaster hadde funnet veien til Haugestad der Lier Janitsjar holdt konsert fredag kveld i anledning eget 75 års jubileum.

Forhåndsvarsel hadde  gått ut  om at vi ville få høre en uroppførelse, en suite i tre satser  tilegnet Lierbygda, og skrevet av dirigenten, Øystein Olsen Vadsten.  The Sound Lier, et musikkstykke som skulle assosieres med Lier på samme måte som Boyarenes inntogsmarsj av Johan Svendsen kobles til Ønskekonserten. Dette skulle være kvelsdens absolutte høydepunkt.
Men for å ta det andre først. Det som ellers ble presentert på konserten kom nemlig også høyt på ei musikalsk kvalitetsliste.

 Vi fikk høre variert og god korpsmusikk fra forskjellige sjangre, men med gjennomgående høy vanskelighetsgrad, og korpset mestret det meste. Her var Lundebys Cahampgnegalloppen som i Lier assosieres med Janitsjarens Promenadekonserter, Grieg, Bernstein  og et potpourri over norske musikalmelodier. Og heldigvis en Gerswinlåt med kanskje bygds beste jazzsangerinne, Kari Tomine Isene, som solist.

Prosjektleder Leif Winge innledet med å fortelle fra korpsets historie, og vi ble minnet om at veien fram med oppstart i de harde tredveåra ikke hadde vært noen dans på roser. Men den harde marsjen mot lysere tider hadde kanskje lagt grunnlaget for samholdet og den gode korpsånden som i dag er i instrumentrekkene. ”Vi gleder oss til mandag. Da skal vi på øvesle.”
Har Lier en egen klang, og må den da inkludere suset fra motorveien, bølgeklukkinga fra fjorden mot steinete strender og traktorens monotone dur oversprøytet av lerkas jubel? . Ingenting er vel upåvirket av det stedet der det er laget. Men musikk er noe annet enn natur og hvilke assosiasjoner som oppstår hos oss nå vi hører vakre toner er, høyst subjektivt og bygger på tidligere erfaringer og opplevelser.

 Men som ordfører Ulla Nævestad sa: Suiten gikk fra det tradisjonsrike til det ultra moderne - rent musikk teknisk. Kanskje kan det samme sies om Lier? Det hele dreier seg om musikk kan gjenskape et eller annet i naturen.

Men dette er i hvret fall en nettavis, og vi har verken plass eller kapasitet til å ta den vanskelige, men interessante diskusjonen her. Musikalsk mener jeg suitens tre satser, Tradisjon, Haugestadrona og Nøtta absolutt holder mål. ,  Den var spenstig og variert, og holdt det den lovet om å være et musikalsk høydepunkt. Jeg hører den gjerne igjen og assosierer den med glede  med bygda mi. Både ordførere kultursjef, korpsbrødre - og søstrer var frampå med velvalgte og spirituelle godord til jubilanten. Alt etterfulgt av blomster, penger eller eplesaft.

Og formann Bjørn Grorud tok i mot med takk og løfter om at jubilanten også i framtida skulle gi musikalsk støtte til kulturarrangementer av forskjellige slag. Og  også være en selvstendig kulturinstitusjon som vil gå foran i toget og gi liungene kulturopplevelser enten ute i det fri, i det grøne Lier, eller i ett av de mange forsamlingshusene i bygda som opp gjennom årene har tjent som konsertlokaler for bygdas driftige korpsbevegelse.

Les også:

 http://www.liernett.no/?artikkel=1582