Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Vakker veteran

- lengter hjem

For en tid siden fikk jeg tilsendt en salgsoppgave fra Sverige. Det gjaldt en buss. I salgsoppgaven var det med tre bilder som viste bussen både innvendig og utvendig. Under hvert bilde sto følgende.
Scania- Vabis B 56,
Lier karoross,
årsmo.65,
mycket bra skick,
er förmodligen den enda b56 med Lier kaross i Sverige

Liungene har fra gammelt av vært engasjert i samferdsel, og virksomheten i næringa har spilt en stor rolle for bygdas næringsliv. I første del av det forrige århundre hadde vi Lierbanen. Dessuten hadde bygda to forholdsvis store busselskap, Lierruta og Lierbussen. Lierruta ble overtatt av Lierbussen i 1973.

I likhet med at det fantes to busselskaper, var det også to karosserifabrikker i Lier. De første karosseriene ble laget så langt tilbake som i 1921. Da hadde vognmann Alf Wilhelm Iversen sett skriften på veggen og skjønt at framtida lå i busskarosserier. I 1922 var den først rutebil for Sylling- Drammenruta ferdig. På 50-tallet hadde bedriften en kapasitet på ca. 25 busser i året.

I 1946 grunnla Gunnar Ruud og Albert Olsen Lier karosserifabrikk i Sylling. Fabrikken flyttet senere inn i tiltidmessige lokaler i Amtmannsvingen der det i 60 åra ble laget ca. 40 busser årlig. Mange luksuspregede turistbusser som for en stor del gikk til Sverige.
Ingen kjenner samferdselshistorien til Lier bedre enn Arne Christoffer Karlsen. Hans samferdeselsmuseum var viden kjent, og han høstet stor anerkjennelse blant fagfolk for arbeidet med det. Vi kan bare beklage at museet i dag ligger pakket ned og er utilgjengelig for folk flest. Arne Christoffer kan fortelle at bussen som her er omtalt, ble bygget i på Vitbank i Amtmannssvingen. - Lierruta kjøpte mange av sine busser der, sier han,  og forteller videre at Lierbusssen, hans selskap, gjerne handlet hos Iversen.

Salgsoppgaven lokker med at det antakelig er den siste b56-en med Lier karosseri i Sverige. I Norge fins det fortsatt noen, men atankelig ingen i så god stand som den som nå er til salgs. 

Museet til Arne Christoffer bør snarest settes opp igjen slik at liungene får syn for at bygda ikke bare har gamle røtter i jorda. Spenstig hadde det vært om Scania’n ble hjemkjøpt og satt i rute til og fra det nye samferdselsmuseet - som jo må ligge på Bygdetunet.

Forrige artikkel:Aktivitetsdag på EiksetraNeste artikkel:Bli med på stavgangstur

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki