Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Vei i ytre Lier

Innlegg fra Søren Falch Zapffe, Høyres gruppeleder i Lier

Etter en lang prosess med mange avstikkere ser det endelig ut til at det politiske Lier kan samle seg om et felles syn på veisystemer i Ytre-Lier.

Det synes som om Lier AP endelig har sett lyset i tunnelen, og at også de er enige om at den skal gå mellom Dagslet og Linnes. Ansvaret for å skyve veisaken ut i evighetens perspektiv ble for tungt å bære, selv for de ivrigste tilhengere av en lang tunnel løsning. Beboerne i Spikkestad-bakkene, Lahell, Engersand og Gullaug kan ikke lengre leve i uvisshet. Lier Høyre som stod alene om kort tunnel da Lier kommunestyre behandlet spørsmålet om hvilke alternativ som skulle utredes, er glad for at de øvrige partiene et etter et er kommet til samme holding. Bortsett fra Lier FRP som fortsatt befinner seg i det stummende mørke.

Alle de tre foreslåtte alternativene har fordeler og ulemper. De gode løsninger finnes ikke ved å flytte problemene, slik Lier AP’s leder Mathias Dannevig synes å tro. Det er selvfølgelig bittert å måtte innse at det alternativ han har stått på barrikadene for, trekker det korteste strå. Det blir derfor grovt å anklage Lier Høyre for ikke å ivareta liungenes interesser på best mulig måte.

Lier Høyre er opptatt av å finne gode og samlende løsninger som er til gangs for alle liunger uansett hvor de bor i bygda vår. ”Grønne Lier” skal fortsatt være visjonen for fremtidens Lier.

Nå som vi er enige om å legge hovedalternativ 1 a til grunn, må vi søke etter de beste løsninger for de som tross alt vil bli berørt.

La meg peke på følgende utfordringer:

  1. Kryssløsning mot E 18 ved Strandbrua/Brakerøya må utformes slik at støy- og støvbelastningen for beboere på V. Nøste blir minst mulig og at vi får effektive trafikkstrømmer.
  2. Krysset på Amtmannsvingen må i minst mulig grad legge beslag på dyrkbar mark.
  3. Trafikkbelastningen ved Vitbank/Moserud må reduseres ved at veien nedgraderes.
  4. Krysset ved Linnes må utformes slik at støy- og støvbelastningen for beboere og landbruk blir redusert maksimalt.
  5. Riksvei 23 må miljøskjermes frem til kryss mot E 18.

Lier Høyre vil være en pådriver for å finne gode, langsiktige løsninger som liungene kan være fornøyd med. Vi er åpen for et bredt samarbeid for å nå disse målene.

Forrige artikkel:BlåveisNeste artikkel:Lokalpolitikere på Aktiv Liernett

Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Mandag 3. september 2007 00:59: Tone E Svendsen, Lier Ap
Lier Høyre har ført opp en rekke punkter som skal være forpliktende i et forlik om hovedvegsystemet i ytre Lier:
1. Kryssløsning mot E 18 ved Strandbrua/Brakerøya må utformes slik at støy- og støvbelastningen for beboere på V. Nøste blir minst mulig og at vi får effektive trafikkstrømmer.
Alle kryssutformingene gir effektive trafikkstrømmer. Dette er derfor et meningsløst krav. Kryssutforming som reduserer støy- og støvbelastningen for beboere på V. Nøste er et viktig, men kostbart krav, for noe av utfordringen for Nøste er at E18 allerede ligger der. I tillegg til disse momenter har Lier Ap sett at den beste løsningen for å koble havn/Gjelsten-strand til hovedvegsystemet er kryssutformingen med nedgravd rundkjøring (kryssutforming nr 6). Denne kryssløsningen ved Strandbrua er best, uansett om hovedløsningen er som Statens vegvesen dikterer, eller alternativene med tunnel til Viker. Disse er avhengig av gode kryssløsninger langs E18, også ved Strandbrua. Dersom Lier Høyre trekker den konklusjon at kryssutformingen med nedgravd rundkjøring er best, har de kommet til samme konklusjon som Lier Ap.

Det vil imidlertid koste 370 mill kr mer enn den som SVV foreløpig har lagt i prosjektpotten.

2. Krysset på Amtmannsvingen må i minst mulig grad legge beslag på dyrkbar mark.
Nok et irrelevant punkt fra Lier Høyre. Utfordringene i forhold til krysset i Amtmannssvingen ligger ikke i direkte beslag av dyrka mark. Det direkte arealbeslaget varierer ikke stort ift de ulike utformingene. Derimot vil de ulike utformingene på ulikt vis legge opp til et sekundært arealbeslag ved at dyrka mark blir liggende inneklemt mellom motorveier og næringsareal. Da trenger en ikke være synsk for å se at det raskt vil komme søknad om omregulering. Og hvem vil vel uansett ha mat fra et så forurensningsutsatt jordbruksareal? Utfordringen i Amtmannnssvingen ligger først og fremst i å ivareta interessene til nærliggende boligområder; Husebygata, Smetten, Frydenlund, Gilhus og Vitbank. Da ser vi at kryssutformingen med kulvert for Rv23 under jernbanen er best.
Det vil imidlertid koste 400 mill kr mer enn den som SVV foreløpig har lagt i prosjektpotten. I tillegg har SVV varslet innsigelse mot denne kryssutformingen, noe som imidlertid ikke behøver bety noe i denne runden.

3. Trafikkbelastningen ved Vitbank/Moserud må reduseres ved at veien nedgraderes.
Dette er nok et meningsløst punkt fra Lier Høyre. I alle alternativer bortsett fra salatalternativet (alternativ II) inngår Rv 285 over Vitbank i hovedvegsystemet. Når Lier Høyre vil jobbe for det alternativet Statens vegvesen dikterer, som innebærer fortsatt stor trafikk på Rv 285 over Vitbank, gir ikke kravet om nedgradering mening. Statens vegvesen har lansert akseptable løsninger her, med 50 km/t, flere rundkjøringer og mer ensretting av trafikken. Støyskjerming vil komme også. Det eneste springende punkt for Vitbank er, som kommentert i punktet over, kryssutformingen i Amtmannssvingen.
Tilleggsregningen blir merkostnaden ved kryssutforming 6 i Amtmannssvingen, se punktet over.
4. Krysset ved Linnes må utformes slik at støy- og støvbelastningen for beboere og landbruk blir redusert maksimalt.

Dette kan vanskelig bety annet enn at Lier Høyre støtter Lier Aps krav om betydelig bedre kryssutforminger ved Linnes enn det Statens vegvesen dikterer. Det er to kryssutforminger som er viktige for Linnes, gitt tunnel til Linnes, og det er de to som innebærer en lang tunnelmunning, ut til dagens kryss. Dette vil gi gode effekter for beboere og landbruk.

Tilleggsregningen blir ca 270 – 300 mill kr.

5. Riksvei 23 må miljøskjermes frem til kryss mot E 18.
Statens vegvesen skriver som sant er at selv med full støyskjerming, er det ikke mulig å få til god effekt for boligområdene. Dette fordi støyen stiger. Dette punktet er derfor diffust, og uklart. Mener Lier Høyre en total kulvert-løsning? Dette har SVV avvist å utrede i sitt planprogram pga kostnader og effekter. Mener de støyskjermer? Som henger over veien?
Uansett koster slike tiltak mer enn det som er lagt i potten fra vegvesenet, et anslag kan være ca 50 mill kr. (men en effektiv løsning vil koste langt mer.)
Summerer vi så alle tilleggene som er nødvendige, kommer vi raskt til at det blir
1.120 mill kr. Da er det hovedalternativet som Statens vegvesen dikterer og som Lier Høyre lener seg til, like dyrt som hovedalternativene med tunnel til Viker. Disse har imidlertid et betydelig potensiale for å bli billigere, fordi det kan gjøres kostnadsbesparende grep med dem.
Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki