Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Sylling -Skaret/retur

For en tid siden var jeg innom et antikvariat i Gamla Stan i Stockholm. Der fant jeg et gammelt xylografi av Svangstrandveien.Veien er et fremragede stykke ingeniørkunst og bygd etter datidens mest moderne prinsipper.

 - La veien gå hvorhen den vil, skrev Ibsen for omtrent 150 år siden. Med striden om veisystemet i Ytre Lier friskt i minnet, ville et slikt forslag vakt bestyrtelse eller lettelse, alt etter som,  hvis det hadde kommet opp i kommunestyret. Men Ibsen var dikter. Han kunne si omtrent hva han ville og påberope seg dikterisk immunitet. Kanskje var det han sa og vi synger, et uttrykk for hvordan veier ble anlagt inntil midten av 1800 tallet.

Veiene gikk  stort sett den korteste strekningen mellom to punkter uten særlig hensyn til framkommelighet eller komfort. Den gikk hvor den ville. Det nye kom omtrent i 1850 og innebar at nå skulle veien legges der det var lett å komme fram.

På den tida var ikke veinettet i Norge særlig utbygd. Vi hadde kongeveiene, som først og fremst var ment å skulle få tingmennene til tings og folk flest til kirken. Dessuten trengte et postvesen i rask vekst
bedre veier. Nye handelslover fikk fart på handelen, og varene måtte fra sted til sted.

I 1852 sa ordfører i Lier res. kap. Maurits Tønnesen at det var bedre å reise 9 mil på fire timer en fire mil på ni timer og signaliserte dermed at tid er penger. Og det på en tid da pengene kom for full fart inn som dynamoen i samfunnsutviklingen.

Derfor ble det i 1853 påbegynt en ny ferdselsvei gjennom bygda fra Skaret til Enger. Og fire år senere var veien ferdig helt til Heggsbro. Det var i første rekke Drammen handelsforening som presset på for å få lettere tilgang til markeder i Opplandene, og som derfor også påtok seg en stor del av finansieringen. Det ble en elegant vei og svært moderne etter datidens forhold, bygd etter prinsipper brukt i Alpene, er det blitt meg fortalt. Derfor beskrives den da også i Liers historie bind 5 som Svangstrandchausseen. Veien går i naturskjønne omgivelse.

Jeg havner ofte i grøfta, og det er få grøftekanter jeg kjenner bedre enn dem langs veien Enger Skaret. Der har jeg beundret ingeniørkunsten og håndverket som ligger bak fundamenteringen og steinmurene som fortsatt kan skimtes gjennom tett lauvverk.

Det sies at det var tyske vievbyggere som utførte arbeidet, og at de skal ha brukt en teknikk som gjorde at veien har holdt seg godt helt opp til vår tid. Selvfølgelig har veien siden den gang blitt utbedret og lagt om flere steder, og mange ganger har jeg lurt på om jeg er på rett vei når jeg har lett etter restene etter det opprinnelige veilegemet.

Jeg håper bildene nedenfor kan vekke litt nysgjerrighet blant leserne for den denne veistrekningen på ca. 13 kilometer.

Og lesere som måtte sitte inne med utfyllende informasjon,  oppfordres sterkt til å dele den med de øvrige av Liernetts lesere.

God tur!


Dette litografiet avfotograferte jeg på Bygdetunet 1. oktober. Åasmund Lyhus fortalte meg da at det sammen med en del andre litografier, ble gitt ut av Lyche i Drammen i 1863. Vi ser lite til veien som denne artikkelen handler om, men vi ser et dampskip på vei sydover mot øyene i Holsfjorden, som vel ikke er helt riktig plassert. Spørsmålet er hvilket dampskip det er?
D/S Kong Halfdan ble hugget opp så tidlig som i 1854, og det er tvilsomt om det noen gang var så langt syd som Holsfjorden.
Det kan være D/S Sigurd Syr som kom på vannet i 1854 og gikk i flere år som vare –og passasjerbåt på fjorden. Den endte sine dager i en bukt på Nakkerud. I 1862 ble D/S Anna Colbjørnsen satt i trafikk på Storelva. Skipet var sertifisert for 240 passasjerer og var også i trafikk rundt på fjorden. Båten var på 75 bruttotonn og kom altså på vannet året før litografiet ovenfor ble publisert.











Forrige artikkel:Trollspill, Den gode Askeladd til Bygdetunet?Neste artikkel:Grønne Lier

Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Søndag 30. september 2007 19:15: Truls
Tyske veibyggere, det var interessant Dette var en av de tidligste macadamiserte veier i Norge. Den tyske grundighet kan vises i at veien har vært holdt fri for oversvømmelser og ras ved et tett nett av stikkrenner, også der ingen moderne veibygger ville tro det kom vann. Feil er forebygget. I våre dager rettes feil etter hvert som det raser ut eller ned. Ellers har chausse en fransk vri, mens cutting`en ved Lyngås får oss til å tro på engelskmenn. Ingen liung ville vel kalt skjæringen "Die durchgescheidne", ikke en gang før krigen.
Tirsdag 2. oktober 2007 16:57: Kame Ramann
Interessant Xylografi. Selv om saken ikke synes å inneholde noen klar bekreftelse på at motivet virkelig er fra Lier, hvem kunstneren er, og heller ikke noe årstall, regner jeg med at Thorvald har slike opplysninger for hånden.

Slik informasjon ville gjøre det lettere for andre interesserte å finne ut blant annet om xylografisten (xylografikeren?) lagde flere xylografier mens han befant seg på våre kanter.
Tirsdag 2. oktober 2007 19:16: Thorvalsd Ler berg
Som skrevet fant jeg xylografiet i Stocholm. og det er også trykket i Lierboka bind 5. På bildet jeg kjøpte står det: "Svangstrandsvägen på Ringerige". Hvem som har skåret det, står det ikke noe om. Jeg vet at det på den tida det ble laget reiste en kunstner omkring bl.a. på Ringerike og skar slike xylografier.På den tida ble det også laget en mengde litografier. Mange av dem henger på Grand hotell i Hønefoss og forteller bedre enn ord hvordan det var på Ringerike og i Hønefoss for halvannet hundre år siden.Hvem har laget litografiene som henger i Gjestgiveriet på Bygdertunet? Kan det være en forbindelse? Jeg var der i går og avfotograferte et fra nærheten av Humledal sett sydover. Jeg legger det ut som et vedheng til Sylling Skaret retur - så fort jeg finner minnekortet som jeg nå på mystisk vis har forlagt. Jeg vil anbefale Kame Ramann å ta kontakt med en Åsmund Lyhus. Han vet mye om gamle trykk og denslags. Du finner han på Bygdetunet. Ta til venstre eller høyre ved E-verket - . alt etter som. Der er han sånn litt utpå dagen. P. S. Jeg søker nå på antikvariater på Internett og ser hva jeg kan finne.
Tirsdag 2. oktober 2007 20:41: Knut A. Andersen
Det er helt riktig at illustrasjonen finnes i femte bind av Liers historie. Den som ikke finner boken i bokhylla, kan klikke på "Liers historie" i venstremargen på www.lier.historielag.org, som er det ledende nettstedet for den som er interessert i tidligere tider i bygda vår.

Liernett skal ha stor takk for mange gode bilder fra dagens Lier. Blir bildene tatt godt vare på, vil de om noen år kunne gjøre vår tid lettere å forstå for mennesker som vil anse 2007 som gamle dager.

Lier Historielag har hvert år en fotokonkurranse der både medlemmer og andre oppmuntres til å delta med bilder som kan formidle inntrykk av dagens Lier til fremtidige generasjoner. Siste frist for innlevering er 31. desember, og konkurransereglene finnes under "Fotokonkurranse" på www.lier.historielag.org
Tirsdag 2. oktober 2007 22:42: Thorvald Lerberg
For spesielt interesserte. Jeg har nå hengt på et litografi + kommentarer til artikkelen Sylling-Skaret/retur
Tirsdag 2. oktober 2007 23:36: Truls
Har ikke tidligere hørt om PRINDSESSE SOPHIES UDSIGT. Finnes den, og vet noen hvor den er eller var? Sophie ble gift og samtidig svensk prisnesse samme år som kongemonogrammet i Trondbergfjella viser. Da var hun 21. Sophies Minde!
Onsdag 3. oktober 2007 10:44: Thorvald Lerberg
For spesielt intersserte 2
For mange år siden lå det mellom Skaret og Humledal en kafe som het Utsikten.I dag er det et bolighus med lysthus på stedet. Det var vanlig at folk lot bilen hvile der og gikk ut på branten og så utover,gerne etter å ha kjøpt en kvart solo fra Hønefoss bryggeri. Fjellet går der steilt ned i fjorden. Det sies at det i nærheten går sti ned til fjorden, og at et brudefølge forulykket på vannet rett utenfor for mange år siden. Vet ikke hvor jeg har det fra.
I Tronbergfjella er kongekronen og årstallet 1857 hogd inn. Oscar 1. var konge. Så vidt jeg husker var prinsesse Sophie gift med Oscar 2. som ble konge av Sverige/Norge rundt 1870.Kan prinsen og prinsessa vært til stede på selve åpningen av veien Skaret Heggsbro, eller kan de ha vært på en rundtur seinere, og har de i likhet med mange seinere stoppet for å nyte utsikten på nettopp Utsikten?
Onsdag 3. oktober 2007 19:09: Knut A. Andersen
Thorvald omtaler beskjedent denne saken som noe for "spesielt interesserte", men faktum er at den klatrer til topps blant Liernetts mest lestge saker både i dag og denne uken. Det sier litt om historieinteressen i Lier.

Noen fakta om Oscar den annen. Han ble konge i 1872 etter Carl den fjerdes død. På grunn av forgjengerens bortgang kunne ikke den nye kongen stille opp da jernbanen mellom hovedstaden og Drammen ble åpnet utpå høsten det året.

Oscar den annen var en virkelig norgesvenn, og han foretok svært mange reiser i Norge. Det ville være rart om han ikke også fikk med seg den fagre utsikten ved Holsfjorden, og etter datidens skikk var man nok ikke lenge om å knytte navnet hans (eller hans kones) til steder han hadde vært.

Kafeen som Thorvald gir en vakker beskrivelse av, eksisterte trolig til tidlig på 1960-tallet. Tar jeg ikke feil, var det veiutvidelse og reduserte parkeringsmuligheter som tok knekken på stedet.

Kafeen lå rett nok ikke i Lier, men den praktfulle utsikten derfra var mot noen av de mest naturskjønne delene av bygda vår. Kanskje noen har et bilde av kafeen fra den gang det fortsatt var virksomhet der.
Onsdag 3. oktober 2007 22:42: Thorvald Lerberg
For spesielt interesserte 3 Kanskje vi kunne ta historieordskiftet over i bloggen? Vi har vel ikke ennå fått plassert Sophie på Utsikten? Dessuten har jeg et nytt spm. i forbindelse med noe jeg leste om slepebåten Grev Wedel. 4.juli skal slepebåten, som også var registrert fro 80 passasjerer, ha fraktet keiser Wilhelm 2. og Oscar 2. over Tyrifjorden. Det ble servert frokost ombord og laget en egen kongelugar for anledningen. Vet noen om hvor denne turen gikk. Hvor gikk følget i land?
Fredag 5. oktober 2007 09:54: Truls
Det er leit at en tar spalteplass fra dem med dagsaktuelle interesser, men utsikten må ha fått navn tidligst 1857, senest 1863, (datering av litografi.) Siden har utsikten vært den samme, men har den vært den unge prinsessens? For 40 år siden var det ingen plass til å la bilene hvile der, og ingen kafe med HB`s forfriskende Solo. (Før bøndene i Lier fikk biler, gikk søndagsturen til Homledal med hest og vogn.)
Fredag 5. oktober 2007 10:41: Knut A. Andersen
Her er det en viss mulighet for at vi snakker om to forskjellige steder. Jeg oppfattet Thorvald slik at han mente kafeen som lå noen hundre meter (i retning Hønefoss) fra utsiktspunktet på Skaret. Truls har tydeligvis et annet sted i tankene.

Kanskje Liernett burde arrangere en "visningsreise" i løpet av helgen for å medvirke til en rask opprydding i forvirringen.

PS
Dette temaet er uten tvil mye mer interessant enn kommentarer til diverse hånd- og fotballkamper, som uten tvil burde henvises til de mer avsidesliggende delene av Liernett.
Fredag 5. oktober 2007 15:02: Thorvald Lerberg
Riktig. Jeg mener kaffeen mellom Humledal, gammel skysstasjon, og Skaret. Jeg tror også den ble kalt Utsikten. Det kan jeg få sjekket opp. Er det andre der ute som husker kaffeen, kanskje noen minner derfra? Dessverre kan det ikke bli noen visningsreise med undertegnede som deltaker i helga. Men kanskje seinere, i klart vær og med god utsikt til Bønsnes og Høgevarde. Hole har mange driftige lokalhistorikere. Det burde være mulig å få noen oppklarende innsspill derfra. Hvorfor ikke et grnsemøte?
Fredag 5. oktober 2007 15:47: Truls
Kafeen mellom Skaret og Homledal var i det huset som nå er blitt privatbolig, oppført omkring 1970, kanskje omtrent da Skaret Kafe ble nedlagt. Den lå ved Skaretkrysset, i retning Sollihøgda. Foreslår at prinsessens utsikt flyttes til Liersiden av grensen. Finnes det ellers noe foto av keiser Vilhelm 2 på Fellesfløtningsforeningens slepebåt?
Torsdag 22. mai 2008 18:46: morten frodahl
Fant denne meningsutvekslingen på nettet. Valgte å registrere meg som bruker av Liernett for å kommentere artikkelen. Lite dagsaktuelt kanskje, men nå i mai finnes det vel knapt noe flottere sted å beskue Svangstrand fra enn fra "Prindsesse Sophies Utsigt". Som utflyttet "Homledøl" har jeg et visst kjennskap til området etter oppveksten i steinrøysene ned mot Holsfjorden.

Homledal, eller Humledal som det tidligere het, var skysstasjon langs Svangstrand-veien fra den ble bygget og fram til veien ble knyttet sammen med ny vei over Sollihøgda. Likevel ble det drevet noe pensjonatdrift på stedet helt fram mot 2.verdenskrig. Stedet var tidligere en plass under gården Fjulsrud som ligger rett sør for Skaret.

Kafeen som ble drevet mellom Skaret og Homledal bar navnet Fjellstua, men ble av svært mange kalt Utsikten. Dagens bygning ble reist i årene etter 2.verdenskrig. Driften ble nedlagt på slutten av sekstitallet. Tidligere stod det en liten kiosk der som ble drevet som en del av driften på Homledal.

Stien som T.Lerberg kommenterer gikk ned i kløfta noen få meter nord-vest for den tidligere kafeen, og er idag delvis rast ut og uframkommelig for andre enn godt utstyrte klatrere. Deler av stien var tidligere hogd inn i fjellet med trappetrinn og ble brukt til å frakte passasjerer og varer til og fra båtene som traffikerte fjorden. Blandt annet ble det handlet mat fra en av de største gårdene på vestsiden av Holsfjorden. På en bergknaust rett vest for husene på Homledal stod en flaggstang som ble brukt til å varsle båtene på fjorden når det ventet passajerer eller varer på Homledalsbrygga.

Ved Skaret der veien over Sollihøgda møter Svangstrandveien stod det tidligere en liten tømmerbyggning. Denne ble flyttet et par kilometer nærmere Sollihøgda. Senere ble det reist en ny bygning der, av matrialer "fra ammunisjonskasser tyskerne etterlot seg etter treffningene ved Skaret" ble det sagt på folkemunnet.Her ble det også drevet kafe en periode. Den ble bl.a. kalt "Den gamle Skysstasjon" uten at det har vært annet enn ei tro med rennene vann på stedet til trøst for slite hester på vei opp fra Svangstrand i sommervarmen. Det eneste som idag står igjen og hilser forbipasserende og har gjort det siden de første T-fordene passerte, er to store furutrær i veikanten. De bærer navnene Per og Pål. Hisorien bak kjenner jeg ikke, men gammel var han som fortalte meg det og lenge siden er det.

Så til Prindsesse Sophies Utsigt som ligger i Hole. Det sies at Kong Oscar overnattet på Homledal, tok seg opp til utsiktpunktet og ønsket å kalle det opp etter sin Sophie. Vi kan jo undres over hvilke retning han så i som gjorde at han ønsket det.

Fra Homldal, på baksiden av låven, slynger det seg en sti oppover i åsen. Deler av den opprinnelige stien er rast ut, men det meste er inntakt men ikke ryddet på svært mange år. Sist deler av den ble brukt var under lunning av tømmer med hest på slutten av 50-tallet. Den enkleste måten å ta seg dit på er å parkere ved "Per og Pål", gå veien 200 meter mot Sollihøgda. Deretter opp til venstre gjennom noe kratt. Leter man godt finner man restene av stien i ei steinrøys opp mot utsigtspunktet. Er man heldig finner man også spor etter et rekkverk som engang stod her. Den beste utsigten vestover har man 50 meter lenger nord. Ta gjerne med et kopi av det presenterte litografiet, da vil du ikke være i tvil når du er der.

Lykke til og god tur.
Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki