Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Borgerplikt

Ukens petit er ved Truls Hallingstad, pensjonist, Nordal

   ”Slett borger var han. Og for stat som kirke et gagnløst træ.” Denne uhyre negative karakteristikken av en mann legger Henrik Ibsen i prestens munn, i gravtalen fra Peer Gynt.

”Ved kirken bar han høyre hånd i lommen, men hjemme tror jeg nok hans fingre ni fikk slite fullt så hardt som andres ti.” – sier presten. Mannen hadde som ung kappet av seg en finger for å slippe verneplikten. Han slet med sitt og fikk det til, flom og skred knekket ham ikke, men som borger var han slett. Likevel, presten ga ham et varig, godt ettermæle.

   Onkel Fredrik hadde ingen vilje til å delta som borger, begge hans to brødre var med i det politiske liv, i kommunestyre og formannskap. Men det var han som fikk en gate oppkalt etter seg, i Solbergelva, der han bodde og virket for seg og sine de siste tiårene. Familien hadde flyttet mye.

   En gang, som gutt, var jeg med onkel i marka, han reparerte gjerdet der hesten gikk.  Da rev han seg på noe, i høyre tommelfinger, så det blødde. ”Au!” sa han, opplysende, - ”der ødela jeg den siste neglen.” Da først oppdaget jeg at ni fingertupper manglet på hendene hans, bare tommelen som blødde hadde negl. Fingrene hadde i årenes løp kommet inn i hakkelsmaskin eller andre farlige maskiner uten vern. Onkel Fredrik hadde ikke avtjent verneplikt. Det hadde ingen ting med fingertuppene å gjøre. Han ble vraket som soldat fordi han stammet.

   Verneplikten er ikke lenger plikt, den kan enkelt velges bort, visstnok uten å gi noen god grunn. Men nå har forskning på nettopp dette fenomenet bortvelging, gjort forbausende funn. Det er ikke, som en trolig ventet, ungdommen fra den lavere stand, sønner av arbeidere, småbrukere og enslige mødre, som takker ja til å bli soldater i våre våpenarter. Nei, det er sønner i bedrestilte familier, med foreldre som har utdannelse, helst høyere. Ut fra disse funn har en trukket den naturlige slutning at viljen til å verne konge og land kan være knyttet til intelligens og oppdragelse.

   Foreløpig synes det ikke å være noe fokus på det økonomiske aspektet. Det at en også burde spørre seg hvem det er som synes de har råd til å gå ut av jobb, lære, eller studier for å ”tjene” i kongens klær. Kan det ha sammenheng med økonomisk bæreevne nå i forbruksalderen?

   Gi dem penger nok, så kommer de
Forrige artikkel:Babysang?Neste artikkel:Nest høyeste

Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Mandag 22. oktober 2007 00:30: RUnar
Den beste petit jeg har lest på Liernett. Spesielt bra blir den sett i lys av hvem som har fått økt sin makt her i Lier.
Mandag 22. oktober 2007 09:26: Gunnar
Jeg avtjente verneplikten på den tiden da man måtte ha en meget god grunn for å slippe å gjøre militærtjeneste. En nordlending jeg delte rom med, han var fisker og kom fra en familie som hadde lite å rutte med, innrømmet at han avtjente verneplikten under sterk tvil; For som han sa: Jeg tror ikke jeg kan leve videre med tanken på at jeg har drept et annet menneske.
Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki