Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

En gave til Lier og liungene

Tirsdag lanserte John Willy Jacobsen den nye boka si på en pressekonferanse på Haugestad i Lierbyen


Kommunehuset Haugestad er sentrum i nettverket Jacobsen spenner opp i boka "Kjære Lier". Boka tar for seg Lier i tida fra desember 1907 til samme måned i 1999.

På pressekonferansen var også ordføreren og lederen i Historielaget, Berit Furøy.

Jacobsen fikk for knapt et år siden i oppdrag å skrive ei bok om det ”innholdsrike” kommunehuset. Vanligvis bruker Jacobsen fire år på ei bok, men denne har altså gått unna på rekordtid, uten at det på noen måte har gått utover mannens sedvanlige grundighet. Et godt oppslagsverk for kommunen, men enda mer ei bok for alle som vil skaffe seg lokalkunnskap fra et utrolig århundre.

"Vill vekst i Lier"  kunne vi for noen dager siden lese i Dagens Næringsliv. I en artikkel over flere sider ble den enorme veksten i Lier trukket fram, og det ble videre spådd at kommunen også de nærmeste årene ville oppleve en eventyrlig vekst.

Slik har det ikke alltid vært. I sin nye bok, ”Kjære Lier” skriver John Willy Jacobsen om liersamfunnet i det forrige århundret,  med særlig vekt på kommunens engasjement og spesielle ansvar for det som skjedde. Utviklingen i kommunen fulgte i store trekk føringer som ble lagt på nasjonalt - og internasjonalt plan, med vekst og tilbakegang, men den ble farget av mennesker på lokalplanet som var ment å skulle ha forutsetninger for nettopp å kunne finne gode løsninger for bygda.

Det litt spesielle er kanskje hvordan Lier utviklet seg fra å være en litt døsig og bortgjemt østlandskommune til å bli ei bygd sterkt preget av å ligge i et område med eksplosiv vekst på nær sagt alle kanter, og der den grønne profilen stadig ble utfordret av voksende urbanisering. Stilt blant annet overfor slike utfordringer,  har politikerne i Lier tatt sine valg og dermed vært med på å skape dagens liersamfunn.

Veksten i kommunale budsjetter har vært proporsjonal med kommunens engasjement i bygda. Boka er en reise ”langs åsene mot nord”,  fra den gang et beskjedent tresifret beløp med to desimaler kunne føre til hissige debatter blant de folkevalgte, til en tid da millionene flyter lett ut og inn på budsjettpostene. Den er en reise fra den gang kommunale tjenester knapt fantes, og det kommunale byråkratiet i stor grad var basert på frivillighet, til en tid da Rådhuset i Lierbyen er blitt bygdas største arbeidsplass.
Boka er todelt. Første del " Fra Haugestad ble Liers utvikling styrt",  tar for seg hvilke konsekvenser de beslutningene som ble tatt i kommunestyresalen på Haugestad fikk. Andre del handler om selve maktens sentrum, Haugestad, med undertittel: ”Et senter for Liers kulturliv". Så avsluttes boka med en innholdsrik epilog av Truls Hallingstad, "Kommunestyret. Alltid bestående, men hele tiden i endring."

 Det ligger i tittelen at "Kjære Lier" er et omfattende kjærlighets brev til ei bygd, som vel til fulle har gjengjeldt de mange kjærlighetserklæringene forfatteren tidligere har sendt ut i form av ni bøker, fire bedriftshistorier og et utall artikler i Det var denti`, Lier historielags årbok. Og Kjære Lier vil bli varmt mottatt og få sin plass i bokhyllene så vel som i hjertene til liungene. Som kildemateriale er Jacobsens forfattervirksomhet uovertruffen. Jeg kjenner mange utabygds fra som misunner oss en John Willy.

Han har altså gjort mye av det samme før, og å arbeide med lokalhistorie kan ofte sammenlignes med å spa i sand. Det eser ut for hvert spadetak. Stadig flere detaljer kommer fram, og det er summen av alle detaljene som vel til slutt gir et sant bilde av virkeligheten. Slik er det også med alt Jacobsen har skrevet om, og det er enormt mye. Til sammen gir forfatterskapet i store trekk et svar på hva Lier er.

 Det er klart at forfatteren ofte møter seg selv i døra når han stadig forsker på det samme stoffet. Saker han så vidt er innom i den nye boka, har han skrevet utførlig om før, og omvendt. Dette kunne vært boka med de tusen fotnoter, og om den en gang blir digitalisert, håper jeg den får en solid lenkesamling. Jacobsen har funnet sin særegne stil. Mye faktastoff krydret med anekdotiske spissfindigheter myker opp stoffet og gjør det nært og litt litterært.

For bak tørre tall og faktaopplysninger greier ikke Jacobsen helt å skjule at han har hjertet med seg i det han skriver. Kanskje kunne han være litt mer fandenivoldsk, men det er ikke hans stil. ”År for år er identitet og tilhørighet til den nye hjemkommunen vokst. Langsomt er de blitt liunger.” Slik beskriver han beboerne i Haskoll borettslag, de som om sommeren våknet til lyden av ei kubjelle. Teksten får et perspektiv som sporer til ettertanke hos leseren.

Det er alltid lett å orientere seg i Jacobsens bøker. Og "Kjære Lier" er intet unntak. Gode kapittelinndelinger med undertitler gjør det lett å finne fram i boka. Dessuten viser et solid kildearkiv at Jacobsen heller ikke denne gangen har tatt noe ut av løse lufta.

Fotografier er viktige i ei slik bok, og Jacobsen har gjort et godt utvalg. Særlig er bildene til Johan Brun i en særklasse. Det gjelder å fange mennesket i hverdagen, og Brun gjør det på en måte som får menneske og miljø til å gå sammen i en enhet.

Dette er virkeligheten sett med Jacobsens øyne. Jeg kunne nok tenkt meg noen flere ”hvorfor og hvordan”, en litt mer analytisk tilnærming til stoffet der det kunne kommet fram en smule kritikk av de valgene som er gjort opp gjennom årene.

Men i hvert fall har Jacobsen meislet ut bøker som vil kunne gi den som skal føre Liers historie videre i bokform en ”flying start”. I første omgang er ”Kjære Lier” boka for deg og meg. I likhet med ordfører Ulla Nævestad bruker jeg bøkene til Jacobsen som kilde for mye av det jeg snakker - eller skriver om. Og jeg får stadig spørsmål om hvor jeg har lest det ene eller andre - og må da svare: - Jeg har lest det i en av bøkene til John Willy.

Pris:. 300 kroner. Vi minner om at overskuddet går til Bygdetunet.

Boka vil være til salgs i bokhandlene, på servicetorget og på forskjellige stands og arrangementer før jul.


Forrige artikkel:Flott innsatsNeste artikkel:Ti år med revy

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki