Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

longLasting: afc8329c555b6a30447ee0ab836877ac

Manglende planer i kommunene?

Janicke Karin Solheim ( på bildet), Tranby, kvinnepolitisk leder i Buskerud SV, stiller her flere kritiske spørsmål til kommunenes manglende oppfølging av regjeringens tiltak vedrørende vold mot kvinner

25. november var den internasjonale dagen "Mot vold mot kvinner". I den anledning er det også naturlig å se på hvordan tilstanden er i eget land, fylke eller kommune. Årets debatter angående seksuell trakassering, voldtekt, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og vold i nære relasjoner, har vist at forholdene ikke er slik vi ønsker.

 

Kjønnslemlestelse

 

I Norge er det riktignok en egen lov som forbyr kjønnslemlestelse av jenter/kvinner (Lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse). En ny bestemmelse i loven om plikt til å avverge brudd på loven trådte i kraft 1. september 2004. Plikten gjelder for yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn.

Kjønnslemlestelse av jenter bryter med en rekke menneskerettigheter, herunder retten til helse (jf. bl.a. FNs barnekonvensjon artikkel 24, FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12 og FNs kvinnekonvensjon artikkel 12).

I slutten av juni i år synliggjorde likevel mediene grove overgrep, i form av kjønnslemlestelse, mot småjenter bosatt i Norge. I etterkant utarbeidet regjeringen strakstiltak for å forhindre kjønnslemlestelse. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål om kommunene har fulgt opp tiltakene fra regjeringen i sommer. Har kommunene benyttet de virkemidlene de råder over for å forhindre slike overgrep? Har kommunene utarbeidet en handlingsplan mot kjønnslemlesting?

Tvangsekteskap

Tvangsekteskap er forbudt etter straffeloven, ekteskapsloven og barneloven. Regler mot tvangsekteskap finnes også bl.a. i FNs kvinnekonvensjon artikkel 16, FNs ekteskapskonvensjon artikkel 1 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 23 nr. 3, og FNs barnekonvensjon artikkel 24 nr. 3.

Regjeringen har over tid hatt en innsats mot tvangsekteskap gjennom Handlingsplan mot tvangsekteskap og senere tiltaksplaner. Likevel iverksettes tvangsekteskap fremdeles av unge bosatt i Norge. Følgende spørsmål synes derfor relevante: Har kommunene fulgt opp tiltakene fra regjeringen, og benyttet de virkemidlene de råder over for å forhindre tvangsekteskap? Har kommunene utarbeidet en handlingsplan mot tvangsekteskap?

 

Vold i nære relasjoner

Amnesty International har gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse om norske kommuners engasjement i forhold til vold mot kvinner, og hva slags hjelp kommunene tilbyr kvinner som har vært utsatt for vold eller voldtekt. Rapporten "Glandsbildet slår sprekker" viser at: Anslagsvis 20.000 kvinner i Norge blir utsatt for vold, eller alvorlige trusler om vold, hvert år. 48 % av kommunene kjenner ikke til omfanget av vold mot kvinner i egen kommune. 10 % mener at kvinner i deres kommune ikke utsettes for vold. 95 % har ingen handlingsplan mot vold mot kvinner. 17 % har ikke tilbud om krisesenter. 64 % har ikke tilbud om voldtektsmottak. 95 % har ikke informasjon om hjelpetilbud på noe annet språk enn norsk.

Amnesty konkluderer ut fra dette at norske kommuner mangler vilje til å ta vold mot kvinner på alvor. Organisasjonen viser til at Regjeringen har utarbeidet en Handlingsplan mot vold mot kvinner i nære relasjoner, og ber om at det øremerkes midler og vedtas forpliktende planer på alle nivåer for å gjennomføre denne planen - også på det kommunale nivå.  Nærliggende spørsmål er derfor:
Kjenner politikerne omfanget av vold mot kvinner bosatt i egen kommune?
Vet vi noe om antall barn som er utsatt for denne type belastninger?
Er det iverksatt noen egne kommunale tiltak spesielt rettet mot dette problemet - evt. tiltak som også omfatter dette problemet?
Synes politikerne dette er et så alvorlig problem at det bør iverksettes egne kommunale tiltak?
Bør det utarbeides en kommunal handlingsplan i forhold til problemet?
Bør kommunens politikere og administrasjon oppdateres på disse problemene, for eksempel med utgangspunkt i den nevnte Handlingsplanen og Amnestys rapport?

Som kommunestyrerepresentant i Lier forrige periode brakte jeg spørsmålene nevnt ovenfor på dagsorden i august/september i år. Jeg oppfordrer hermed de nye lokalpolitikerne om å følge opp utfordringene.

 




Forrige artikkel:Skål for de frivilligeNeste artikkel:Nyttårsbilder fra Lier
Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Fredag 30. november 2007 20:18: Bård Strand, Lier AP
Jeg er veldig glad for at Janicke Solheim fulgte opp denne saken på slutten av sin tid i Lier kommunestyre etter at jeg hadde brakt opp spørsmålet om kommunens manglende aktivitet i forhold til disse problemene gjentatte ganger. Bra også at hun fokuserer på dette igjen i sin nye posisjon.

Jeg kan forsikre om at kommunen ikke får fortsette sine unnlatelsessynder upåaktet i denne perioden, og det vil komme opp en sak om temaet på nyåret som følge av mitt vedvarende fokus på denne saken.

Fra mitt og Lier APs ståsted er dette den viktigste kvinnepolitiske saken nå. Også innvandrerjenter og norske jenter i religiøse sekter eller undertrykkende familier må få mulighet til å styre sine egne liv og sin egen seksualitet uten fare for tvangstiltak eller vold fra nærmeste familie.

Dette er viktig fordi den frihet de aller fleste jenter/kvinner opplever i Norge og Nord-Europa i dag er unik i verdenshistorien. Det er ikke uten videre gitt at denne friheten vil bli universell, om vi ikke hegner om den og avviser forsøk på å undergrave den også her hjemme.

Og Lier AP og jeg selv mener jenters/kvinners frihet, likeverdighet og mulighet til å velge er noe av det viktigste og beste i dagens samfunn. Vi tror hele samfunnet taper sammen med jentene om vi bøyer av i den kampen.

Derfor må kommunen benyttes til å motvirke en slik undergraving og hjelpe jentene mot å bli utsatt for slike grove overgrep. Det er langt viktigere enn å ivareta hensyn til familielivets fred og en forfeilet kulturrelativisme.

Vi er glade om Lier SV vil bistå oss i denne kampen videre.
Onsdag 5. desember 2007 00:09: Ninnie Bjørnland, Lier SV
Vold i familier er et stort problem i Norge. Det er tabubelagt og underrapportert. Ikke minst har skadevirkningene for barn som eksponeres for vold i sin egen familie blitt bagatellisert, så lenge barna ikke selv har blitt slått. Det er derfor viktig å se vold i familier som et samfunnsproblem, ikke bare et problem for enkeltindivider.

Tvangsekteskap og omskjæring av kvinner er en del av dette bildet. I tillegg til å forebygge omskjæring av jenter/kvinner, er det viktig at kommunen har kunnskap om hvor de skal henvise jenter/kvinne som er omskåret slik at de kan reopereres og åpnes. Kvinneklinikken ved sykehuset Buskerud tar imot jenter/kvinner uten henvisning fra lege, og utfører denne typen operasjoner. Kvinner som reoperers kan få et fullverdig seksualliv og føde trygt. I fht tvangsekteskap er det viktig at kommunen har kunnskap om hvordan slike saker skal håndteres, ikke minst hvillke handlingsalternativer jentene (og guttene) som står i en situasjon der dette er aktuelt har. Det er gjort mye arbeid på denne fronten allerede, ikke minst av ORKIS (Oslo Røde Kors Internasjonale senter) og Mira-senteret. Og vi har UDI-teamet, som kan veilede kommunene.

Jeg håper det store fokuset på omskjæring av kvinner og tvangsekteskap ikke tar bort fokus fra annen familievold fordi det angår "de andre" og ikke "oss". Typen familievold der far slår mor VET vi angår mange kvinner og derav også mange barn. Vi må derfor kunne ha to tanker i hodet samtidig, og ha som mål at INGEN barn i Norge skal måtte leve med vold, uansett hva slags form denne volden har! Ikke minst må rapporteringsplikten til barnevernet skjerpes inn både fra politiet og fra andre som ser at barn lever i familier der det utøves vold. Det er jo underlig da, at det stadig dømmes menn for vold mot kjærester, samboere, ektefeller og ekser, og barnevernet ikke har hørt om saken selvom det er barn i familien.

Konklusjonen er klar: Vi må sammen bekjempe vold i nære relasjoner, uansett hvilken form den har!
Flere artikler

2024 Sylling Hardcode