En varm opplevelse

Riktignok måtte jeg legge hendene mot stompen til jenta med høydeskrekk og dytte henne oppover det bratteste partiet, men det virket bare positivt på hormonene mine --- , skriver ukens andre petitskribent Gunnar Langsrud

”Det snør! Himmelens korrekturlakk over en feilslått sommer” synger Anne Grethe Preuss. Og jeg spør meg selv: Var sommeren virkelig feilslått? Nei det var den ikke, men jeg forstår godt at folk som går hele vinteren og venter på sommer, gjerne vil oppleve mange dager som får dem til å stønne: Oh, my God, nå er det varmt. Men selv om sommeren klinte til med langvarig skvettevær, var den ikke bare sorgen, vi fikk da oppleve at hun blottet seg en ukes tid i juni.

På en av disse varme dagene tok jeg båten inn til Memurubu og satte kursen mot Besseggen.

Da jeg var kommet halvveis, begynte varmen å bli plagsom, så jeg slo meg ned på en stein, tok av meg støvler og strømper, og stakk føttene ned i det kalde Bessvatnet.

Like i nærheten satt en flokk solbrente håndballjenter og slappet av. Etter en stund reiste ei av jentene seg og kom bort til meg og spurte om jeg kunne si henne hvor lang tid hun måtte regne med å bruke på å komme seg ned til Gjendesheim. Jenta bar tydelig preg av å ha overtrådt egne grenser og så svært sliten ut, så jeg svarte at det spørsmålet kunne jeg ikke besvare før jeg hadde testet hennes fysiske form. Da så hun meg dypt inn i øynene, pekte på fjellet foran oss og sa: Hvordan i himmelens navn skal ei jente med høydeskrekk, klare å komme seg opp der?

Det kan lett oppfattes som usivilisert og dyrisk hvis en 68-åring tillater seg å komme med tilbud til ei ung nydelig lettkledd jente. Men hva gjør en aldrende fjellvandrer hvis lignelsen om den barmhjertige samaritan melder seg ved synet av et menneske som åpenbart trenger en utstrakt hånd? Jo, jeg nølte et sekund før jeg tilbød meg å guide jenta og resten av flokken opp til toppen.

Kjære leser, nå lurer du kanskje på hvordan det gikk med meg og jentene? Jo takk, bare bra. Jeg har nemlig gått så mange ganger på Eggen at jeg vet hvor man skal sette foten og hvor man skal plassere hendene for å komme seg opp uten å falle ned og slå seg i hjel, så turen opp til toppen gikk uten dramatikk av noe slag, riktignok måtte jeg legge hendene mot stompen til jenta med høydeskrekk og dytte henne oppover det bratteste partiet, men det virket bare positivt på hormonene mine.

God Jul!