Fem år og like langt?

Liernett så dagens lys for fem år siden. Nå er det nok med nettavis.

Sommeren 2002 satt jeg og Thorvald ved kjøkkenbordet på hytta på Røros. Vi fylte ut papirer og registrerte selskapet Liernett i Brønnøysund. Fem år senere er det tid for nye oppgaver.

Da jeg gikk på videregående skole, fikk jeg en visjon. Jeg skulle bli forfatter. Følgelig trengte jeg ikke noe vitnemål, og dagene ble dedikert turer i skog og mark, samt uendelig mange kopper kaffe. En rådgiver overbeviste meg om at papirer ikke kunne skade, og jeg fullførte utdanningen.

Jeg vet godt hvordan man tenner bål med våt eller fersk ved, og jeg har mange ganger overnattet alene i marka, med ei flaske brennevin og ei god bok. Det tar ganske lang tid å finne seg selv i et samfunn der man så alt for ofte glemmer hvem man er og hvor man går. Mang ei natt våknet jeg av at soveposen var for kald, jeg akte meg opp, tente en sigarett, tente en ild og gikk igjen tilbake til søvnen, et par timer på øyet.

Etter snaue fire år i Lier, hadde jeg fortsatt ikke funnet noe fotfeste. Dama stakk, jeg ble igjen. Vi er forresten gift i dag, men hun nekter plent å bo i Lier, eller Norge for den saks skyld. Så satt jeg der. Alene med en ok jobb, en fabelaktig tv, Liers største samling av tropiske fisker, mye kunnskap om relativt meningsløse ting og som man sier på nynorsk ”too much time on my hands”. Jeg ville treffe mennesker, og bet på Thorvalds ide om nettavis.

Siden den gang har jeg lært ganske mye.

Jeg har blant annet sett rundt ett hundre lokale fotballkamper. Det er ikke verst. Jeg har også fått med meg et titalls korpskonserter, et par gudstjenester, noen møter med misfornøyde forbrukere, fornøyde og misfornøyde rockere, og politikerne.

De staser seg opp som om det skulle vært en eller annen awards. Så fiser de rundt på Haugestad, lykkelig uvitende om hvordan folk flest har det, mens de smiler til kamera og tar vare på egne interesser og venner og venners venner og så videre. Ulla har i alle fall evne til å se folk i øya når hun snakker med dem, og det er ikke så rent lite i dette gamet der man stort sett høster stemmer på å pisse sine egne oppetter ryggen.

Det er feil å si at dette dreide seg om å endre Lier. Det gjorde det ikke. Det dreide seg egentlig bare om å treffe mennesker, om å møte foreningslivet. Dessverre møter man noen dverger underveis, og da er det viktig å holde munn – men det kunne jeg ikke. For siste gang vi jeg nå si – Også Lier har et ansvar i nasjonal innvandringspolitikk, og bør ikke kunne reservere seg mot denne. Jeg er så vidt meg bekjent den eneste som har vært for asylmottak i Lier, og av en eller annen grunn har det vært en ren refleks å hogge løs på motstanderne mot dette. Nå blir det fred fra denne kanten Terje og Rune. Endelig kan dere spise Juleribba i en bedre verden, i fred. Innvandrerne lusker nok fortsatt rundt nova, men Elven holder i hvert fall kjeft.

Like langt er man aldri. Før jeg begynte å line opp Liernett, hadde jeg ikke publisert noe. Nå, noen hundre tekster senere har jeg det. Jeg har fått ut noen hundre (eller muligens tusen?) tekster og mange ganger så mange bilder. Tenk at jeg som ikke hadde tatt i et kamera i 2002, og definerte meg selv som strippet for estetisk sans, skulle ta mange hundre tusen bilder i løpet av en femårsperiode.

Så er det slutt. Jeg har alltid ment at Liernett skulle være en åpen kanal. Alle som hadde noe på hjertet skulle når som helst kunne skrive uredigert på Liernett. Det har vært viktig for meg. Nå er Liernett i ferd med å ta steget over til å bli buisness, og jeg har mistet litt interessen.

Jeg vil derfor takke for fem fine år som lokalavisredaktør, og peke nesa mot nye prosjekter. Det har vært en sann glede å se at det man skriver blir lest, og selv om Liernett nå går over i en ny form, med nye klovner/ koster, er det sikkert mulig for folk å nå inn. Jeg er ikke et sekund i tvil om at nettet holder mye av framtida.

Jeg kommer fortsatt til å skrive litt på Liernett, men fra nå av er jeg ikke involvert i verken eierskap, redaksjon, bommelibom, utviklingsarbeid eller butikk. Jeg skriver kun om ting som måtte fascinere meg. Skal nok bli forfatter.

Jeg aker meg opp, legger nok ei vedskie på varmen.

Takk for fem år. God jul, godt nytt år og lykke til videre!