Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Åpent møte om integreringspolitikken

Torsdag hadde Lier Arbeiderparti inviterte til åpent møte om integreringspolitikken i kommunen på Voksenopplæringa i Lierbyen

 Vi har ca. 10 % fra andre land kulturer i Lier. Det snakkes 92 språk i kommunen. På Voksenopplæringa i Lierbyen er det over 100 innom hver dag. Vår nye landsmenn kommer i forskjellige kategorier, flyktninger, asylanter og innvandrerer. År om annet kommer det ca. 50 stykker, og nesten alle er altså innom Lier Voksenopplæring.

Der gjør virksomhetsleder Torild Lien, sammen med gode medarbeidere, en god innsats når det gjelder å føre folk med ikke-norsk etnisk bakgrunn inn i den norske kulturen. - Folk kommer hit til lands på ulikt grunnlag og med store individuelle forskjeller, sier Lien. Flyktningetjenesten i Lier, som nå er inne NAV-systemet, har opparbeidet solid kompetanse når det gjelder hva slags behov den enkelte trenger. Nå går praktisk talt alle gjennom et toårig introduksjonsprogram der språk og norsk kultur er tunge fag på timeplanen.

Knapt noen utenom ihuga AP-politikere hadde møtt opp. Men som Bård Strand (Ap) kunne fortelle, er innvandrerspørsmål sjelden på dagsorden i kommunestyret. Oppslutningen om møtet gjenspeilte kanskje hvor stor den generelle interessen for spørsmålet er blant folk flest. Kanskje folk først våkner og engasjerer seg når en sak blir et probem?

De fleste av våre nye landsmenn finner seg jobber eller fortsetter utdannelsen når de er ferdig på Voksenoplæringa.  Torild Lien kunne fortelle at det statistisk er relativt få av dem hun har oversikt over som er blitt en byrde for samfunnet.

Torger Almaas, som til daglig arbeider  på Voksenopplæringa, mente at fritida var problemet. Altfor mange hadde en meningsløs fritid, og Almaas  mente noe måtte gjøres for å øke kontakten mellom liungene og våre nye landsmenn. Han mente at en flyktninge-guide i regi av Røde Kors slik mange andre kommuner har, kunne bedre på forholdene. Dessuten ble det understreket hvor viktig det er at barn fra forskjellige kulturer leker summen. Derfor må skolen ta  konsekvensen av at vi nå har et flerkulturelt samfunn. Det må ikke bli lettere å bli nordmann enn liung.

Det ble snakket lite om hvor mye folk fra andre kulturer tilfører kommunen i form av statlige overføringer, og det faktum at vi ikke får utført nødvendige arbeidsoppgaver her i bygda uten hjelp utenfra. Men det bør alltid ligge i bunnen når integrering står på dagsorden.
Innvandrer får sjelden høystatusyrker. Du finner dem gjerne på golvet, og Liv Reiersgård (Ap) kunne fortelle at på hennes arbeidsplass, på Villa Skaar i Sylling, har vært opptil 9 forskjellige nasjonaliteter. Arbeiderpartiet bør legge seg på minnet at arbeiderklassen i Norge i dag i stor grad består av ikke-etniske nordmenn, og at det bør påvirke arbeidet med partiprogrammet.

Shefqet Avdimetaj kom fra Kosovo til Norge i 1988. Med sivilagronomutdannelse fra hjemlandet var sjansen for å lykkes større enn om han her skulle startet fra bunnen av på en yrkeskarriere. Han fortalte solskinnshistorien om asylsøkeren som raskt lærte seg norsk, fikk arbeid, utdannet seg videre og arbeider nå som programrådgiver på NAV i Lier. - Språk og utdannelse er suksessfaktorer for en innvandrerer. Du behøver ikke gi avkall på din identitet for å ha et godt liv i Norge, sa Shefqet.  Det er også noe med tiden som den store forsoner. Navnet kan fortsatt utelukke deg fra å bli innkalt til jobbintervju, og Tonje Evju (AP) mente derfor det var riktig med en form for kvotering i arbeidslivet,  men fikk ikke umiddelbar støtte for en slik tanke hos Shefqet Avdimetaj.

Vi må ta inn over oss at vi er et flerkulturelt samfunn der forskjellige etniske grupper skal få beholde særtrekk og identitet., også vi nordmenn. For i den store sammenhengen er vi nærest en utryddelsestruet gruppe. Skal vi også i framtida målbære vår demokratiske tradisjon og vårt feste i menneskerettighetene, kan vi lett bli satt på sidelinja når avgjørelser tas. Derfor er det så viktig at vi nå i  Mangfoldsåret legger vekt på at det slett ikke dreier seg om "vi og de andre". Det handler om oss.

Torild Lien, Knut Røssum (møteleder) og Shefquet Avdimetaj




Forrige artikkel:God påskeNeste artikkel:Hjemmepåske på ski?

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki