Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Sylling Ysteri - kapittel 2

Kap. 2 Nærmere inn på Sylling Ysteri

Mer informasjon, innholdsfortegnelse og resten av teksten om Sylling Ysteri finner du her

2.1 Bakgrunn for etableringen i 1865

Før de store endringene i samfunnet på midten av 1800-tallet, var nesten hele den norske befolkningen bosatt på gårder, eller bodde i tilknytning til disse. Man var som regel selvforsynt med de fleste nødvendigheter, som melk og melkeprodukter. Den industrielle revolusjon kom i siste halvdel av århundret, og med den vokste befolkningen i byene. Etterspørselen etter landbruksproduktene økte, og store deler av blant annet Oslo var ikke lenger selvforsynt med melk. Det ble et skifte fra det å produsere melk til eget forbruk, til det å selge til eksterne konsumenter.

Et av de første navnene man møter på i møteboken for Sylling Ysteri er navnet Rode. Det er skrevet uten fornavn, og det var kanskje heller ikke nødvendig for en kirkens mann. Alle visste at Rode var kapellanen til Lier prestegjeld, Christian Ludvig Rode på Kirkerud. Alle visste vel også at prestene på denne tiden ofte var foregangsmenn på jordbrukets område. De drev sine prestegårder som mønsterbruk og gikk i spissen for opplysningsarbeidet på bygdene. Prester var med ved opprettelsen av flere av de første meieriene i Norge.

Christian Ludvig Rode ble født i 1812 i København. Faren hans var oberstløytnant i den norske generalstab og ble i 1814 generalkrigskommisær i Oslo. Rode ble student i Oslo i 1830, og tok syv år senere teologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Han jobbet i en periode også som lærer i Oslo, og som bestyrer av Tromsø Seminarium. I 1856 utnevnes han til residerende kapellan til Lier, hvor virket til 1873. Lier residerende kapellani hadde Kirkerud i Sylling som kapellangård. Møteboken for stiftelsesmøtet i Sylling Ysteri i 1865 er ført med Rodes skrift, og det kan derfor neppe være tvil om at han har vært en av de drivende krefter. Han selv (ved gården Kirkerud) eide 6/77 av Sylling Ysteri, i underkant av 8 prosent.

Fra midten av det 19. århundre foregikk det i de fleste flatbygder en gradvis omlegging av jordbruket fra ensidig kornbruk til husdyrbruk. Dette ga ikke i første omgang et stort utslag i et større antall husdyr enn tidligere. Antall storfe holdt seg for eksempel forbausende uforandret fra 1855 til 1865. Det ga først og fremst utslag i hvordan jorden ble kultivert og hvordan foringen og stellet av husdyrene ble utført. Dermed ble grunnlaget lagt for en sterkere foring av feet året rundt. Den utbredte sulteforingen om vinteren forsvant, og ble avløst av et mer rasjonelt fjøs- og melkestell. (Wekre 1953)

Selve formålet med ysteriet er ikke utformet i vedtektene. Når man legger vedtektene for andre sammenlignbare ysterier til grunn, kan man si at formålet har vært å skaffe sine eiere (leverandører) en lønnsom, felles, trygg og lettvint avsetning av melken som blir til overskudd etter at egne behov har blitt tilfredsstilt. Man ville ha en fellesdrift for å få til en mest mulig rasjonell utnyttelse og omsetning av melken. Da vedtektene ble endret i 1880-årene ble endelig formålet for Sylling Ysteri formelt definert: ”Foreningens formål er å skaffe sine medlemmer avsetning på nysilet melk til høyest mulig pris for derved å fremme landbruket og deres økonomiske stilling.”

Husdyrene produserte etterhvert mer melk enn det man strengt tatt hadde bruk for på gården, og samtidig økte etterspørselen i de voksende byområdene. Dette må ha vært hovedårsaken til etableringen av Sylling Ysteri i 1865.

2.2 Organiseringen og driften

Da Sylling Ysteri ble etablert i 1865, ble det inntegnet 22 leverandører med 77 forholdstall. Forholdstallene var et uttrykk for eier- og ansvarsforholdet ved de eldste meieriene og ble som regel beregnet i et visst forhold til det antall kyr vedkommende gård normalt hadde. Forholdstallene kunne også bli brukt som grunnlag ved avstemninger, men dette var ikke tilfelle ved Sylling Ysteri. Siste del av paragraf 3 i vedtektene forteller oss følgende:
”Ved Afstemning i Møderne har ethvert Medlem een Stemme enten han er tegnet for eet eller flere Forholdstall.”
Organiseringen var altså demokratisk fra første stund.

Styret skulle bestå av tre medlemmer som ble valgt på det årlige ”foreningsmøte”. Forutsetningen for gyldig beslutning var at minst halvparten av medlemmene var tilstede og at flertallet av de fremmøtte stemte for beslutningen. Når det gjaldt endringer i vedtektene, måtte man ha 2/3 flertall. En noe spesiell fremgangsmåte når det gjelder slike ting har jeg gått nærmere inn på i 2.4 Handelsforeningen.

Det var helt fra de første driftsårene snakk om å gå over til et aksjeselskap, men den nødvendige vedtekstendring fant ikke sted før på et fellesmøte 10. desember 1884. Medlemmene var pliktige til å levere en halv favn god og tørr en alen lang gran- eller orved for hvert forholdstall. Hvis man ikke kunne skaffe dette, måtte man betale inn et større beløp til ysteriet for hver favn.

I begynnelsen måtte leverandørene etter tur kjøre produktene til Drammen og Kristiania. Denne ordningen ble imidlertid opphevet på årsmøtet 11. februar 1868. Det ble da bestemt at dette var formannens oppgave, mot en økonomisk godtgjørelse.

Sveitseren Carl Blattman var ansatt som yster i Sylling fra 1865 til 1875. Han var en av 14 sveitsere som Selskapet for Norges Vel hentet inn til Norge i 1856. Det ble stadig flere ansatte ved ysteriet, og i jubileumsboken (Wekre 1965) fremkommer det at det var 10 ansatte i 1965. Ysteriet ble forpaktet bort fra 1877 til 1890. Dette betydde i enkelthet at eksterne personer sto for driften og salget av melken, som fortsatt ble levert fra de samme leverandørene som ellers. Møteboken eller møtebøkene for ysteriet i perioden 1894 til 1920 mangler. Sylling Ysteri ble med i Melkeforsyningen da den ble opprettet i 1911. Meieriet ble produksjonsavdeling fra 1917. I 1942 ble anlegget kjøpt av Melkeforsyningen. Sylling Ysteri gikk fra nå av over til å bli et rent andelsselskap. Det nye andelsselskapet representerte leverandørene i Sylling overfor Melkeforsyningen, hvor de nå også var blitt andelseiere (jf. dagens TINE BA med 19.000 melkeprodusenter).

2.3 Produksjonen

På møtet som ble holdt i den nyoppførte ysteribygningen 10. november 1865 ble det bestemt at melkeleveringen skulle begynne allerede mandag 13. november, og at det skulle produseres smør, nøkkelost og mysost. Melkesalget var hovedbeskjeftigelsen for ysteriet både i 1890-årene og de tyve første årene av det 20. århundre. Den voksende byen Oslo måtte stadig tilføres stigende mengder melk.


Melkemengde i tusen kg levert av egne leverandører (Wekre 1965)

Grafen ovenfor viser melkemengde i tusen kg levert av egne leverandører i perioden 1884 til 1964. Grafens brudd på slutten av 1800-tallet er av den enkle grunn at tallene ikke foreligger. Vi ser at tallene jevnt over har steget, med noen få unntak, blant annet under verdenskrigene. Den markerte økningen i 1950-årene er på grunn av tilslutningen fra Øverskogen samt Sørsdal og Oddevald meierier.

Det var spesielt osten fra Sylling Ysteri som var kjent. Etter at ysteriet gikk gjennom en ombygging i 1933, la Sylling Ysteri om produksjonen til Normannaost, og ble landskjent for sin gode produksjon av denne varen.

Det franske navnet på denne osten er Roquefort. Normanna fra TINE er i dag en halvfast blåmuggost som er ystet av kumelk. Ingrediensene er melk, salt, løpe, kalsiumklorid og konserveringsmiddel. Den egner seg godt til pålegg, snacks og i osteanretninger. Den egner seg også godt revet som krydder i salatdressinger, til supper, sauser og ostekremer. (TINE 2003)

Det har blitt sagt at Sylling Ysteri ikke bare var kjent i Norge for denne osten, men også i utlandet, og at den ble eksportet til blant annet Europa. Men det har ikke lykkes å skaffe noen skriftlige kilder som kan bekrefte dette.

2.4 Handelsforeningen

Et stort antall meierier på Østlandet ble knyttet til handelsforeninger. I Lier var det en handelsforening ved nesten alle meieriene. Handelsforeningens forbilde var kooperasjonen. Formålet var å skaffe medlemmene forbruksvarer til rimelig pris.

I 1873 ble et selvstendig selskap med 90 medlemmer, Syllings Handelsforening, opprettet. Det var et nært samarbeid med ysteriet, og handelsforeningen leide lokaler hos ysteriet, inntil de i 1880 fikk oppført en egen bygning.

Et stort problem for handelsforeningen var at mange av kundene (medlemmer/eiere) fikk handle på kreditt. Etterhvert hadde foreningen enorme utestående fordringer. Utpå høsten 1883 kommer det første varsel om at foreningens økonomi og drift var svak. På generalforsamlingen ble det foreslått at varebeholdningen skulle realiseres, og at husene skulle selges til høystbydende. Dette forslaget kunne ikke vedtas, fordi de 74 medlemmene som deltok i møtet, ikke representerte 2/3 av medlemmene. Men møtet endret først vedtektene på dette punktet, slik at det bare var tilstrekkelig med 2/3 flertall av de møtende medlemmene. Deretter ble forslaget vedtatt enstemmig. For meg synes dette som en noe tungvin måte, og heller ikke helt legitimt. Husene med inventar ble solgt til Sylling Ysteri for kr 3600.

2.5 Nedleggelsen og status nå

Jeg har ikke funnet mye stoff om hvorfor driften ved Sylling Ysteri opphørte i 1972. Anlegget ble kjøpt av Melkeforsyningen i 1942. Melkeforsyningen ble senere hetende Fellesmeieriet. Det var altså ikke lenger opp til leverandørene i bygda hvorvidt driften skulle fortsette. Det er uvisst når navnet Sylling Meieri og Handelsforening først dukket opp. Det var denne foreningen som sto for utsalget i ysteriet helt frem til slutten.

Leveringen av melk til ysteriet opphørte fra og med 1. januar 1972. Så man kan jo strengt tatt si at driften opphørte allerede i 1971. Jeg vil ikke gå for mye inn på årsakene til nedleggelsen, siden dette blir nokså omfattende og trekker inn mange andre elementer utenfor Sylling. I korte trekk kan man si det slik at det ble mer rasjonelt å sentralisere foredlingen. Landbruket ble rasjonalisert, og flere gårder sluttet med husdyr. Det er bare noen ytterst få gårder som fortsatt driver med melkeproduksjon i Sylling. Nå foregår foredlingen i Drammen, 25 kilometer syd for Sylling.

Den første ysteribygningen ble bygget i 1865, og ble avløst av et større nybygg i 1893. Dette bygget står fortsatt, i stort sett samme stand som bildet på forsiden av denne oppgaven viser. Eieren er en lokal person, og bygget huser flere kontorer og leiligheter. I de senere år har det vært ungdoms-/fritidsklubb her, gallerier og kunstutstillinger, flere forretninger, og ikke minst Eldres Kafé som er et samlingssted for de eldre i Øvre Lier.

Man kan si det slik at Sylling Ysteri i stor grad har formet tettstedet Sylling. Ysteriet ble plassert midt mellom alle leverandørene, midt mellom de høye åsene på hver side av dalen. Før dette var Øvre Lier preget av ganske spredt bebyggelse. Sylling sentrum har vokst frem rundt Ysteriet, som fortsatt er et begrep og en institusjon for innbyggerne i Sylling. Sylling Meieri og Handelsforening står fortsatt registert i Brønnøysundregistrene. I 1927 ble forsamlingslokalet Valstadhaug bygget, og etablert som et andelslag med tilknytning til ysteriet. Eierne av dette andelslaget var også de lokale gårdene. (Borgen 1997)

Jeg har blitt fortalt at navnet Sylling Meieri og Handelsforening i Brønnøysundregistrene kan være Valstadhaug som fortsatt er i drift. Etter å ha hatt problemer med økonomien i det siste, har dette forsamlingslokalet fått en solid inntekt det siste halve året. Lier kommune leier nemlig lokalene til klasserom, etter at en bygning ved Sylling skole brant ned til grunnen nylig. Hell i uhell.

Mer informasjon, innholdsfortegnelse og resten av teksten om Sylling Ysteri finner du her

Forrige artikkel:Sylling Ysteri - kapittel 1Neste artikkel:Sylling Ysteri - kapittel 3

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki