Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Med fortida inn i framtida

Terje Bautz er redaktør for den elektroniske historieboka. Han håndterer et redskap som burde brukes mye mer i norske skoler

Til høyre ligger Sylling kirke viet til St. Hallvard og St. Margareta. Midt i mot ser jeg Hørtekollen med gruvene og sagnet om Siri Sara. Jeg passerer skiltet med Runsevollveien, noen mener navnet stammer fra slaget ved Roncevaux for snart 1500 år siden, gjengitt i det senere så berømte Rolandskvadet.

Så får jeg i ei glenne i skogen til høyre et glimt av veien til Hørte bro der den senere kong Sverre overlistet kong Magnus i 1278. I mellom 60 og 70 i timen i timen fester jeg markøren på kjente landemerker utenfor bilvinduet. I det jeg passerer Gampedalen der Sverres geriljahær gjemte hestene sine, har jeg Draggårdene i front. Jorda der ble ryddet senest i vikingtida. Jeg svinger av ved Søndre Drag og kjenner at jeg etter den ti minutter lange kjøreturen fra Sylling sentrum har kommet  i fin lokalhistorisk modus til å møte bonde og redaktør , Terje Bautz. Han sitter i solveggen omgitt av bygninger som oser av lokalhistorie og gamle dager. - Det var der der de fant tjenestejenta, Bautz peker mot nord. –Der nede ved bekkedraget. Det skal være ei kasterøys på funnstedet. Han snakker om et uhyggelig drap som ble begått av tjenestegut på gården i 1749
Tjenestegutten måtte bøte med livet for ugjerningen og etter en omgang med sviemerking og grov tortur, fikk han hodet hugget av . Så ble det til skrekk og advarsel plassert på stedet som senere ble kalt Steglehaugen . Javisst, jeg hadde glemt den på veien hit.

Bautz har historie som fag og begynte lærergjerningen på et sted i nærheten av Harstad. Da han senere overtok gården, fikk han job på nybygde  Hallingstad. Og med Bjarne Christensen som rektor var lokalhistorie obligatirsk på timeplanene der i gården.. En del av det lokalhistoriske materialet som Christensen produserte, er fortsatt i bruk i Lierskolen.

Nå er Bautz på fylkeshuset der han er redaktør for den elektroniske historieboka. Det er et enmannsforetak. Det fins ingen redaksjonsstab. Heller ikke noen annen form for organisasjon som kan bistå med å få stoffet ned på grasrota. Men artiklene strømmer på. Til nå er det kommet inn ca. et halvt tusen stykker. Og skribentene får honorar for tekst og bilder. Bidragene bør helst ikke være på mer enn halvannen side tekst og holdt i et språk som skal vær lesbart for elever helt ned på mellomstadiet.

Ideen til boka kommer fra Sverige. I Skåne er det utviklet ei elektronisk historiebok for skoleverket. Alle skolene er med på en abonnementsordning som gjør at de får fri tilgang til det som fins i systemet. Terra-Scania, som prosjektet heter, inneholder også egne arbeidsbøker, undervisningsopplegg og oppgaver knyttet til det som gis ut. Alt sammen utgjør en vesentlig del av læremidlene i samfunnsfag i Skåne.

- Vi har langt igjen til vi kommer dit, sier Bautz.  Selv har han vært engasjert i prosjektet siden 2002 og til neste år utløper kontraktstida. - Da kan jeg fortsette eller pensjonere meg og bruke mer tid på gården. Men tilbakemeldingene på boka er så gode, at jeg håper å kunne utvikle den videre.
Hittil har ikke boka blitt et selvsagt redskap i skolen. Det er mest eldre historieinteresserte som bruker den aktivt. En artikkelskriver har kjøpt PC i en alder av 80 år for å kunne produsere artikler fra arbeidsrommet. - Vi er åpne for tilrettelegging av boka til skolebruk, gjerne skreddersy en del av stoffet etter skolens ønsker. Lokalhistorie og IKT er to viktige bærbjelker i skolen i dag , og den elektroniske historieboka ivaretar begge.

Boka finansieres gjennom ”Den kulturelle skolesekken” på fylkesplan. Politisk er det et sterkt ønske om at den videreutvikles. Men for at den skal få gjennomslag i skolen , må det hele ned på kommunalt nivå, og det må opprettes kontakt med virksomhetslederne på de forskjellige skolene. Dessuten bør kommunepolitikere med interesse for skole og kultur orienteres, gjøres kjent med boka og hvordan den kan brukes. Liernett har i årevis ivret for å koble Bygdetunet fastere til skolen. Den elektroniske historieboka må være et funn i et slikt arbeid. Så langt har Kulturkontoret gitt ut en perm som skal veilede i hvordan Bygdetunet kan kobles inn i det viktige arbeidet med lokalhistoria. Kanskje det er å på tide å koble alt opp mot verdensveven, se hvilke muligheter som fins der og strukturere arbeidet derfra?

Les her:   http://www.historieboka.no/Modules/Default.aspx    


Forrige artikkel:Flere glimt fra serieåpningenNeste artikkel:Ingen flere lokale 5. divisjonsresultater i helga --

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki