Tranby blues og rock 2003

Ikke vet jeg hvor mange som hadde møtt fram i kantina på Kværner, men noen hundre var det. Anledningen var Tranby blues og rock 2003. En gang i året flytter bluesklubben ut av Tranby pub, og inn i kantina på Kværner. Kantina rommer ganske mange, men så vidt jeg kan forstå var det rimelig fullt i går kveld.

Først ut var Margit Bakkens bluesorkester. Jeg synes de startet i 70 (ikke helt i hundre). Lett blues og måtelig engasjement fra scena, var allikevel nok til å fylle dansegulvet godt. Folk koste seg, mens Margit og gutta spilte lett funk og teknisk blues. Egentlig bør jeg vel passe kjeften min, hundre swingentusiaster kan ikke ta så feil. Det suste i kranene og vrimlet på dansegulvet, det er det viktigste.

Margit Bakken

Etter pausen var det nesten et nytt band som kom på scenen. Funken ble byttet ut med rå soul, og Margit tok fram Janis Joplin- låtene sine. Du verden for en forvandling. Plutselig var jeg med. Dette var andre boller. Dynamikken og trøkket som var helt fraværende i første økt kom med et knips, og plutselig var jeg glad igjen. Dette var jente som kunne synge.

Margit Bakkens bluesorkester

Det har sikkert noe med smak å gjøre. Det er sikkert bare meg som ikke er overbegeistret for funk. Dog virker det som om flere legger hodet i bløtt for å finne noe nytt og spennende. Det er ikke alltid nok i seg selv. Det enkle er ofte det beste, som Hagen sier det. Når vi var tilbake til de sangene alle danseband mellom Stavern og Elverum spiller, da funket det. Andre økt var meget bra, og vi skal huske at det ikke er så lett å hoppe før Wirkola.

Folk danset og koste seg

Klokka halv ett var det klart for bytte. Gode gamle blueskarusellen lot oss ikke vente ei økt. Det var ujålete standard blues fra første stund. Blueskarusellen gjør det de kan, og de gjør det godt. Hadde de hatt ei plate å selge, hadde jeg kjøpt den. Da kunne jeg tatt med den gode stemninga hjem. Det har de dessverre ikke.

Blueskarusellen

Forrige gang jeg skrev om blues, sa jeg litt dumt at jeg ikke skjønte hvorfor man skulle ut av bygda etter band. Det mente jeg naturligvis ikke. Det var bare en klossete måte å si at jeg synes vi har mange gode her hjemme. Nå er det sikkert slik at jeg kunne hørt meg lei på Blueskarusellen også. Det holder sikkert med en konsert eller to i året. Det er fint å høre nye band og nye stilarter. Egentlig er det fint å høre nye låter også. Men, akkurat i går kveld, på kantina på Kværner, med Bjørnar og en halvliter, ville jeg ikke byttet dem med Robert Johnson.

Blueskarusellen

Egentlig burde jeg ikke sitte og vurdere musikken. Det er noe jeg har fått for meg at man gjør, uten at jeg skjønner hvorfor. Det som egentlig betyr noe når man skal oppsummere en slik kveld, er at arrangementet var utmerket. Bluesklubben fylte kantina på Kværner, og alle jeg snakket med hadde det bra. Jeg anbefaler alle å ta seg en tur neste gang TBK arrangerer konsert. De vet å finne gode band, og ramma er alltid den beste. Alle burde benytte neste anledning til å få med seg Blueskarusellen og. Dette er gutter som aldri kommer til å bli verdensberømte, de kommer sikkert ikke på TV heller, men det svinger. Det er nok for meg.

Blueskarusellen

Blueskarusellen

Blueskarusellen