”Nytt” orgel i Tranby kirke

August Nielsenorgelet fra 1891 er nå fullstendig restaurert

I en tid da kirken er konkurranseutsatt og må kjempe om folks oppmerksomhet, er det viktig at kirkebyråkrater er lydhøre for forslag og ønsker fra grasrota. Ved å ikke ta tilstrekkelig hensyn til ønsker fra folk, sager byråkratene over den greina de selv sitter på. Kirkens kjerneoppgaver sekulariseres, og det vi så fromt kaller folkekirken reduseres til en sekt med kristenfundamentalister.

                        Åshild Henriksen og Bjørn F. Boyson med velfortjente blomster

I elleve år har orgelkomiteen på Tranby arbeidet for å få nytt orgel i kirken. Restaurering av orgelet var i følge musikalsk sakkyndige helt nødvendig. Det hadde gjort sin jobb i nesten 120 år. Og det var bygd av absolutt rimeligste klasse. Uten at jeg dermed vil si et vondt ord om orgelbyger, August Nielsen som var kjent for å få den mest fantastiske låt ut av rimelige orgelpiper.

Orgellkomiteen med Laila Deltchev, Ingrid Amlien, Kerstin Sørhus og Waldemar Novak.

Egil Haukås fra Menighetsrådet sørget for blomster.

Orgelkomiteen har vært kreativ på sin måte. ”Ord og toner” i Tranby kirke var et fast månedlig innslag gjennom flere år. Her fikk spesielt unge musikere en scene der de kunne få vist sine ferdigheter. Konsertene var for et lite, men trofast publikum. For noen var de kulturelle høydepunkt i tider da det ofte ikke skjedde så mye annet. Dessverre var besøket i benkene stort sett ikke bedre enn på en gjennomsnitts norsk gudstjeneste. Og så mange kronene ble det ikke etter hver konsert.

Tiltaket førte likevel til en egen CD. Komiteen laget også en flott pins og et kunstnerisk utført orgelbrev. I alt ble det ca. 200 000 kroner. I forhold til orgelrestaurasjonen som kom på 1, 4 millioner, var ikke innsamlingsresultatet all verden. Men komiteens arbeid gjorde inntrykk på kirkebyråkrater og politikere som vel etter at vår Herre har fått et mer nyansert syn på hvilke instrument som passer i kirken, helst hadde sett at gitar og trekkspill erstattet orgelet. Tranby menighetsråd argumenterte varmt for orgelet i Lier kirkelig fellesråd, og pengene kom på bordet.
Det burde vært ferdig til kirkens 150 årsjubileet, men to måneder på overtid må absolutt godtas.

Til å innvie instrumentet hadde Menighetsrådet valgt musikkprofessor Bjørn F. Boysen. Han hadde alt i lang tid arbeidet som konsulent for Riksantikvaren og Thorkildsens orgelbyggeri under restaureringen.
Med seg opp på galleriet hadde Boysen fått med Åhshild Henriksen som for tiden studerer ved Musikkhøyskolen med saksofon som hovedinstrument. Med imponerende ferdighet spilte hun sammen med Boyson Georg Philippe Telemans, Sonate i Ess-dur.
Boysen hadde funnet fram et repertoar der han ikke bare fikk vist egen evne til å traktere det nyrestaurerte instrumentet, men som dessuten satte store krav til instrumentets beskaffenhet. Foruten Telemann var Bach Mendelssohn, Gade og Lindemann med i programmet. Boyson ga seg også tid til å snakke litt om både komponist og komposisjon mellom numrene og fikk flettet inn interessant informasjon om orgelets oppbygging.
Kirken på Høgda har fått et orgel som gir muligheter for store musikkopplevelser, og vi håper at tradisjonen med faste konserter blir tatt opp igjen. Organist Waldemar Novak smilte kanskje aller bredest denne kvelden. Han har stått på for musikklivet på Tranby, og det nyrestaurerte orgelet vil forhåpentligvis inspire han til å ha høyt trykk i belgen i åra som kommer.
Og nå er det orgelet i Sylling

Komiteleder, Kerstin Sørhus sørhus takket for all støtte orgelkomiteen hadde fått