Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Sangaften i Sylling kirke

Med Lina Sandel på programmet. Han redder et synkende skip. - Ja, jeg vil gjøre mitt til at salmeskatten blir berget for ettertida. Den representerer ufattelige verdier som går helt tilbake til urkristendommen, og den har fulgt oss opp til i dag. Salmene er kulturbærere som gjenspeiler menneskesinnets mangfoldighet, sier Paul Lillegrfein.


Lillegrein med førsteutgave av Landstad Foto: Thv. Lerberg

Jeg sitter på loftet hos Paul Lillegrein i Fagerliåsen i Sylling . På skrivebordet har han to pc’er, diverse oppslagsverk, alt nødvendig kontorekvisita for en som driver papirarbeid i stor stil og omtrent 60 salme –og sangbøker av alle slag. De har han saumfart, strofe etter strofe, vers på vers og funnet fram til opphavet, forfatter og tonesetter. Lillegrein er kommet langt i det som antakelig vil bli stående som livsverket hans. Flere tusen salmer har han vært igjennom og alle fins på pc’n.


Foto: Thv. Lerberg

- Den har jeg stor hjelp av, men maskinen kommer ikke opp mot en finstemt hjerne. For det er om nettene undrene skjer. Da legger stoffet seg i riktige mapper og filer, og om morgenen kan mye fra diversefilen ha plassert seg på rett sted. Blant verdensreligionene er det bare kristendommen som har en sang-og salmeskatt. Kong David knyttet til seg intellektuelle av alle slag ikke minst musikere, og han var jo som kjent en habil harpespiller. Så kommer Augustin og Ambrosius med vekselsang, og Gregoriansk sang, før vi går over til Brorson, Kingo, Ingemann og Grundtvig - og nordmannen Landstad, en sentral figur når det gjaldt nasjonsbygginga i forrige århundret. - Det var salmenød i landet. Vi hadde nærmest bare noen danske sangbøker. Det var en Guds lykke at vi fikk ei norsk salmebok redigert av en musikkyndig nordmann. Og Lindemanns melodier, salmene fikk en norsk klang.


Foto: Thv. Lerberg

Vi blar videre gjennom den rikholdige navnekatalogen, men har ikke tid til å dukke ned i en eneste mappe. Onsdag 19. november blir det annerledes. Da blir det sangkveld i Sylling kirke. Der vil menigheten synge og Paul Lillegrein fortelle om Lina Sandel. Hun har skapt en sangskatt som vi alle har en del av. Men alle Sandells 1700 sanger har knapt noen oversikt over. Og i kirken får vi neppe tid til å synge gjennom og kommentere mer enn ti-tolv stykker. - Jeg har et spesielt forhold til Lina Sandel, sier Lillegrein.- Jeg vokste opp i Austre Tana under krigen. Far var Finnlandssame og kirketolk. Mor var opptatt av åndelige sanger av alle slag, og ved siden av å være trofast i misjonsforeningen, arrangerte hun sangaftener og tilstelninger der det ble sunget åndelige sanger og salmer. Lina Sandel var stort sett alltid på repertoaret. Lillegrein har også selv skrevet salmer, men han sier det med forsiktighet og har ikke funnet noen sentral plass for seg selv i det rikholdige arkivet. Men salmer og sanger skal ikke være innestengt mellom permer, ei heller komprimeres på en hardisc . De må ut og spre glede og vokse blant folk. I Sylling kirke blir det både vokale og verbale innslag. Og alt skal dreie seg om en av våre kjæreste forfattere av åndelige tekster, svenske Lina Sandell.

Forrige artikkel:FØRJULSMARKED - LIER GML.STASJON 2003Neste artikkel:Hyggelig Bangla-kveld på Menighetshuset på Tranby

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki