Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Om skoler og fornuft i Lierpolitikken

I Lierposten 13.mai har en kampklar pappa på Sjåstad, Dag-Frode Gulsrud, innlegg der han avslutter med liste over medlemmer i kultur-, oppvekst- og undervisningsutvalget og spørsmålet “er det noen fornuftige mennesker på denne listen ? ” Likeledes er det et innlegg fra FAU på Nordal skole om spørsmålet om nedlegging av skoler og et innlegg fra Ingar Dalen om skolekretsene.


Foto fra Lier Senterpartis hjemmeside

Siden navnet mitt er nevnt på Gulsruds liste ønsker jeg å svare. Jeg er en av de nye i lokalpolitikken og som flere andre ble jeg overrasket over at budsjettproblemene viste seg å være såpass store i Lier. Hvor fornuftige vedtakene har vært i Lier-politikken i tidligere perioder skal jeg ikke svare på, men nevne at problematikken er tosidig : hvordan er vedtakene i Lier og hvordan er de rammene som kommunen må forholde seg til. Egne vedtak i kommuneplanen (2202-2013) går som Lierposten har nevnt, ut på at skolene skal beholdes. Generelt sett tror jeg ikke politikerne i Lier ønsker å legge ned skoler, samtidig har kommunestyret, som et hvert annet styre, et økonomisk ansvar. Ønsket om å beholde skolene medførte at kommunestyret i desember vedtok et budsjett for 2004 der ikke alle nødvendige innsparinger var med. Derfor er det nå en runde for å få fram innsparingsmuligheter, der altså konsulentfirma har kommet opp med nedleggelser av Oddevall og Nordal som en økonomisk løsning – et forslag som kommunestyret 8.juni må forholde seg til.

Ubalanse i kommuneøkonomien Rådmannens fremste oppgave er økonomistyring, noe som gjør at han må foreslå å sette bremsene på når inntekter og utgifter ikke er i samsvar. I budsjettboka før jul pekte rådmannen på at i Regjeringas forslag til statsbudsjett kom Lier kommune dårlig ut. Lier er likevel ikke i noen særstilling når det gjelder å ha vanskelig økonomi. De fleste husker vel “ordfører-opprøret” og underskriftskampanjen som ordfører i Nedre Eiker satte i gang. Og det er vel hundre kommuner inne på fylkesmennenes “ROBEK”-liste (register om betinget godkjenning og kontroll). Både Kommunenes Sentralforbund og Kommunaldepartementet er enige i at det er ubalanse i kommuneøkonomien. Vekst både når det gjelder antall eldre og antall elever har medført store utgifter for kommunene. De mange reformene som Stortinget har vedtatt for gjennomføring i kommunene har stort sett vært underfinansiert fra statens side. Kommunesektoren har derfor slitt økonomisk i noen år. Likevel mener kommunalminister Erna Solberg at kommunene fremdeles kan effektivisere. Men lokalt i Lier sier Høyres leder av undervisningsutvalget Bodil Borgerås at “ostehøvelprinsippet” ikke kan brukes lenger – det kan ikke “høvles” og småkuttes lenger her og der, for det er gjort mange nok ganger allerede. Forteller Lier Høyre dette til kommunalministeren ? Når ordfører Ulla Nævestad sier at det er leit at kommunen har kommet i den situasjonen at en må utrede slike ting som skolenedleggelser, sier hun da dette også til finansminister, kommunalminister og utdanningsminister fra eget parti ?

Mer av skatteinntektene til kommunen ? Et viktig spørsmål når det gjelder rammevilkår er hvor store inntekter kommunene skal ha. I Lier kom det i 2003 inn omtrent 1,9 milliarder kr i skatter og avgifter, men bare bortimot 400 millioner kroner ble værende i kommunen som kommuneskatt. Systemet nå er i høy grad at staten omfordeler og også har litt prosjektmidler her og der til å søke på. Eksempelvis mens kommunestyret i vinter diskuterte om bibliotekfilialen på Tranby skulle nedlegges eller opprettholdes, så hadde utdanningsministeren noen prosjektmidler for utdeling til skolebibliotek! Og Gilhusodden prosjektskole er i faresonen, samtidig som Regjeringa nå har en satsing mot frafall i skolen, med litt prosjektmidler som fylkeskommunene kan søke på. Ville det da ikke ha vært bedre med noe mer penger i kommunebudsjettet i stedet for litt prosjektpenger til noen tiltak her og der ? Senterpartiet har f.eks sentralt foreslått at mer av skatteinntektene skal tilfalle kommunen.

Om å informere egne partifeller Regjeringa har skattelette som en viktig rettesnor – en skattelette som viser seg for det meste å tilfalle høytlønte menn. Var det for å få til dette at velgere stemte Høyre ved siste stortingsvalg ? Og Høyres fokus på skole viser seg vel litt annerledes enn det velgerne generelt tenkte når utdanningsminister Kristin Clemet gir mye oppmerksomhet til de par prosentene med private skoler, i stedet for full fokus på de mange og nitti prosentene med offentlig skole. Er nedbygging av offentlig sektor, konkurranse, og skattelette for noen få det vi som innbyggere vil ha ? Eller vil vi ha en offentlig sektor med økonomi bra nok til å gi oss gode lokalsamfunn ?

Hva mener de to store partiene Høyre og Frp i Lier ? Sender Høyre og regjeringskameratene Venstre og KrF signaler inn til sine folk i Regjering og Storting om konsekvensene av den politikken som føres ? Høyre ble utfordret til å svare på dette på folkemøtet på Oddevall, men valgte å tie. Fremskrittpartiet møtte ikke i det hele tatt opp til folkemøtet. Arbeiderpartiet har hatt åpent skolemøte med innleder fra Stortingets undervisningskomité nå i mai, der alle medlemmer i hovedutvalget var invitert og hadde mulighet til å gi signaler. Leder av kommunalkomitéen i Stortinget er Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet, og hun er gjort kjent med situasjonen i Lier. Jeg oppfordrer øvrige medlemmer i hovedutvalget til likedan å sende melding til sine partifeller om hvordan virkeligheten er i en mellomstor norsk kommune !

Utfordringer ikke bare for politikerne, men også for foreldre og velgere For å svare på spørsmålet fra Gulsrud så tror jeg at det er fornuftige mennesker som deltar i Lier-politikken. Men det er utfordringer framover både for politikere, foreldre og velgere generelt. Hvis vi velgere blir presentert for løfter om skattelette eller om at valgfrihet og private løsninger er viktigst, svarer vi da “ja takk” eller spør vi hva konsekvensene blir for skole, omsorg, lokalsamfunn ? Foreldre og foreldreutvalg har en utfordring i å være med og diskutere skolen framover i en brei sammenheng. Skolen vil endres i og med stortingsmelding (skal behandles i Stortinget 17.juni), der både innhold og økonomi blir viktig i årene framover. Skolen er mye mer enn leirskole og krever et breiere engasjement enn det FAU viste i vinter. Politikerne har utfordringer når det gjelder økonomi og ideologi.

Høyresida stemte i forrige kommunestyremøte av ideologiske grunner for privatisering av noen flere barnehager i Lier, på tross av at foreldregrupper, rådmann og konsulent mente at dette vil gi en dyrere løsning for kommunen enn om barnehagene forble kommunale. Om ideologi om privatisering og kutt i offentlig sektor gjør at tanken om å beholde skolekretsene ikke lenger er så viktig for alle partier, gjenstår å se. For Senterpartiet er det viktig å ta vare på lokalsamfunn utover hele landet og skolen er viktig for nærmiljøet. For å få dette til må vi som innbyggere engasjere oss og se sammenhenger i forhold til hva kommunesektoren skal være både på kort og lang sikt, og stemme på partier som vil satse på fellesskapet mer enn på privat skattelette og private løsninger !

Til slutt vil jeg gjengi en fersk kommentar fra Senterpartiets talskvinne når det gjelder kommunalpolitikk, leder av Stortingets kommunalkomité, Magnhild Meltveit Kleppa : Kynisk nedvurdering av skule og omsorg -Regjeringa sitt framlegg til kommuneøkonomi for 2005 er ei kynisk nedvurdering av eit godt skule- og omsorgstilbod der folk bur. Ein auke i frie inntekter på opp mot 1,5 milliardar kroner dekkjer ikkje ein gong kostnadsveksten i kommunane, sa Magnhild Meltveit Kleppa, Senterpartiet, leiar i kommunalkomiteen på Stortinget i ein kommentar til kommuneproposisjonen 11. mai. Opplegget stadfestar Regjeringa sitt hovudmål: fortsatt nedbygging av offentleg sektor. Forslaget inneber elles at kommunane sjølv må dekkje sviktande skatteinntekter på 1,2 milliardar kroner. Då finnst det ikkje midlar verken til naudsynt opprusting av kommunal bygningsmasse eller til dei velferdsutfordringane kommunane står overfor. Konsekvensane av Høgrepolitikken trer tydeleg fram. Sjukefråveret i kommunal sektor er på rekordhøge 9%. Dette talet rommar både enorme menneskelege kostnader for dei tilsette i kommunane og ein like stor samfunnskostnad i form av sjukepengar. Regjeringa sitt opplegg for 2005 inneber at enda meir arbeid skal gjerast med færre hender. Dette kan innebære ytterlegare auke i sjukefråveret. -Nå trengst det ei kraftig mobilisering for ein styrka kommuneøkonomi. Minimumsbehovet er ein auke i frie inntekter på 2,5 milliardar kroner meir enn det Regjeringa legg fram. I tillegg må Stortinget fullfinansiere alle vedtekne reformer, til dømes fleire undervisningstimar i grunnskolen i 2005, barnehagesatsinga og lovpålagd integrering av nye flyktningar i kommunane, sa Meltveit Kleppa.

Sørumlia, 16.05.04, Unn Ribe, HU- medlem for Senterpartiet.

Forrige artikkel:22. mai i Pigbeatens tegnNeste artikkel:Oddevall skole

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki