En dag jeg våknet var Lier-nett vekk.
Jeg har gjort det til vane å ta en tur på nettet mens jeg drikker morraskaffen. Startsiden min er naturligvis Lier-nett, man må ta med de treffene man kan få. Det som møtte meg denne dagen var ei feilmelding. - Ikke nå igjen, tenkte jeg – kanskje litt bortskjemt etter noen måneder uten problemer av noe slag. Det skulle vise seg at vi hadde problemer så det holdt.
En kjapp telefon til leverandøren pleier å få fart på sakene, men leverandøren hadde sagt opp telefonen. I tillegg hadde kontaktpersonen sagt opp mobilen og den som sto som eier av selskapet i Brønnøysund hadde fått hemmelig telefonnummer. Firmaets hjemmeside var borte, og jeg gadd ikke engang sjekke med posten – du har ikke kontor når du ikke har telefon.
Da jeg kom hjem fra jobben sjekket jeg litt grundigere. Det viste seg at firmaets adresse var en hjemmeadresse der det bodde en hyggelig, om noe fortvilet dame. Sønnen (en skoleelev) hadde sammen med en kamerat startet firma i farens navn, og nå var løpet kjørt. Hva skal man gjøre?
Det var vel egentlig bare en ting man kunne gjøre – skrive ny avtale med noen andre. Få ny plass på nett og legge ut siste backup. Som dere ser er vi ikke veldig gode på det med backup. Noen måneder med Lier-nett er borte. Ikke noe stort savn vil nok mange si, og det er vi vel i og for seg enige i. Det har ikke vært all verden aktivitet på siden de siste månedene.
Nå derimot, er vi klare til å gripe fatt i våren. Fotball, friluftsliv og spennende portretter. Vi har mye godt stoff på gang den nærmeste tida.
Vi vil beklage at siden har vært borte ei uke. Det kommer så sant vi rår over det ikke til å skje igjen. Fortsatt god vår.
