Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Lier – ei historisk skattekiste.

Lier har ei lang og relativt ukjent historie. Man vet ikke nøyaktig når folk bosatte seg her, men det er enighet om at det er lenge siden. Det kan bevises at det var bosetting i Lier rundt år 500, men mye tyder på at det bodde folk her langt tidligere.


Svend Asbjørn Sylling på en mulig gravhaug i Øverskogen

Tross Liers plass i Norgeshistorien er det utført svært lite seriøst forskningsarbeid. Mye av det vi i dag kaller historie er teorier fremført av selvlærte amatører. Det er nesten ikke utført utgravinger her og store deler av bygdas historie vet vi lite sikkert om.

Man vet at det var mennesker i Lier i Steinalderen. Det er funnet gjenstander som kan dateres til denne perioden (4000-2000 f.kr). Man vet ikke om disse kan knyttes til bosetninger, eller om de stammer fra mennesker som passerte gjennom Lierdalen.

I bronsealderen (1500-1000 f.kr) vet vi lite om hva som foregikk i Lier. Det ryktes at det finnes en mengde mulige gravrøyser på begge sider av Holstfjorden, og at disse ligner bronsealdergraver. Selv har jeg sett flere steinrøyser på Svarteberg i Øverskogen. Disse er omtrent 4X5 meter og passer beskrivelsen av typiske bronsealdergraver på en prikk. Det har tidligere vært arkeologer på befaring i området – først og fremst med en stor haug, over 20 meter lang som mål. Konklusjonen var at det muligens var noe der, men det er aldri blitt utgravet.

Folkevandringstida er den første perioden man med sikkerhet kan si noe om hva som skjedde i Lier. Det er registrert en rekke tegn på fast bosetting, for eksempel kokegroper og gjenstander. Noen mener det i denne perioden ble reist en bygdeborg på Fosskollen, men dette er på ingen måte bevist, og det er heller ikke gjort noen seriøs forskning på fenomenet. Dette er vel på mange måter en myte som sakte men sikkert har blitt nesten fakta i en kommune med lang og relativt tåkete historie. Man kan naturligvis ikke avfeie teorien/ myten om at det var en bygdeborg på stedet, men det er like mye som taler mot teorien som for.

Vikingtida er en spennende epoke. Vi vet at det var et senter på Huseby, og Sylling er nevnt i Snorre. Selv om man vet omtrent hvor Hørte bro lå, er det ingen som har kunnet påvise det eksakte stedet kong Sverre utkjempet slaget som ga Lier en plass i kongesagaene. Derfra og frem til moderne tider er det mye gårdshistorie. Liers historie i fem bind dreier seg også mye om dette. Man skal alltid ta slik historie med ei klype salt, ettersom det som står i historiebøkene også kan ha juridisk slagkraft. Det kunne nok være fristende å gjøre små justeringer når man ble intervjuet om gårdens historie, ettersom dette senere kunne brukes som bevis i eiendomstvister.

Men hvorfor er Liers historie så tåkete?

Mye av forklaringen ligger nok i at de som bor her i mange tilfeller ikke er interessert i å avdekke historia. Grunneiere ønsker på ingen måte utgravinger på egen eiendom , og mange gjenstander som er funnet opp gjennom tidene er nok unndratt rapportering av frykt for arkeologer. Det er nemlig slik at grunneieren står igjen med en del udekkede kostnader ved utgravinger, og kompensasjonen er på langt nær tilfredsstillende om et sted skulle bli fredet.

En annen epoke man vet forsvinnende lite om er andre verdenskrig. Det er ganske rart, med tanke på de mengder av biografier og beretninger fra andre deler av landet. Heltesagnet om karene på Nykjua lever naturligvis, men ut over dette vet man i dag lite om hva som skjedde under og etter krigen. Jeg har hørt at arbeidstjenesten la ned store ressurser i oppdyrking av Lierdalen, og at mange av de som var nazister under krigen også forsvarte dette etter krigen. Blant annet skal det ha blitt produsert aviser her i etterkrigstiden. Nå er de fleste arkiver åpnet, og det er vel bare et tidsspørsmål før noen tar bryet med å forske på denne perioden.

Noe seriøst arbeid er det gjort. Jeg vil trekke fram Erik og Jon W. Jacobsens bok skogen er gavmild som et etterettelig og seriøst arbeid. Det finnes også flere. Man må også huske at historie har flere aspekter enn å gi et sannferdig bilde av fortida. Historie skal også være engasjerende og underholde. Ei god historie trenger ikke alltid være objektiv, og kanskje er drømmen om fortida like relevant som den objektive sannhet. Man må vel også innrømme at historieskriving ikke er noen objektiv vitenskap, og at sannheten kanskje alltid farges av tidens trender og involvertes interesser.

Uansett er det uante muligheter i Lier. Vi snakker om en kommune som sannsynligvis er full av skattekister og nesten ingen ting er avdekket. Jeg kan tenke meg mange steder det ville vært interessant å tråle med metallsøker. Om man skulle finne på å gjøre det, anbefaler jeg å sjekke reglene for slikt først. Man må ha grunneiers tillatelse for å grave og alle funn.

Skal man ut med detektor er det viktig å forholde seg til lover og regler. For det første må man holde seg unna arkeologiske og fredede områder. For det andre må man ha grunneiers tillatelse, med mindre man leter på offentlig grunn. For det tredje er man forpliktet til å melde funn til nærmeste museum. Man har krav på finnerlønn, og denne deles normalt likt mellom finner og grunneier. Stammer gjenstanden du finner fra nyere tid, må du og grunneier bli enige om hva dere skal gjøre med den. Du trenger i så fall ikke rapportere den til museum (gjenstander og mynter fra tiden etter 1650). Lenker på Lier-nett:

http://www.lier-nett.no/?id=10055 skattejakt i Lier
http://lier-nett.no/?id=10223 Bygdeborgen


Bygdeborg? Stein på Fosskollen


Potensiell gravrøys


Her inne ligger en stor haug. Den er beskuet av eksperter og definert som potensiell gravhaug.

Forrige artikkel:Jentekonferanse i LierNeste artikkel:Askil Holm – Past and present

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki