Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Mangfold for de få

I går var jeg på Bygdetunet. Der skulle det være slåttedag med rømmegrøt. Jeg forstår at regnværet gjorde det vanskelig å slå noe som helst. Langorva beit dårlig i det seige graset, og det ble bestemt å utsette slåtten ei uke. Men rømmegrøt var det, kaffe og vafler og ikke minst kunne besøkende løse billett og se sommerutstillingen.

Da dagen var over, hadde ni stykker gjort akkurat det. Forrige søndag hadde åtte stykker vært innom dørene på den gamle Vivelstadskolen. Det som er et av de få sommertilbudene til liungene og interesserte tilreisende, ser altså ikke ut til å bli noen publikumssuksess.


Det er fire uker siden jeg var på åpningen av sommerutstillingen Ekte liung? –mangfold eller myter. Og den gang gjorde jeg meg noen betraktninger som jeg nå på overtid gjerne deler med Liernetts lesere.

Hva er en ekte LIUNG? Dette er altså vinklingen Lier kommune har lagt på årets ustilling på Bygdetunet. Og koblet det sammen med ”Mangfoldsåret” som er et nasjonalt prosjekt der søkelyset skal settes på det kulturelle mangfoldet.

Da vi kom på åpningen av årets utstilling på Bygdetunet søndag 22. juni, var tunet tomt, selv om det oppsatte programmet etter tidsplanen så langt fra skulle være over. Treskjæreren fra Kongo hadde ikke kommet i gang pga overskyet vær. Men i Gjestgiveriet fortalte en iraner eventyr for en håndfull barn og noen flere voksne. Plakaten utenfor Vivelstad skole vist fotografier av et femtitalls ikke helt tilfeldig utvalgte liunger. I gangen fikk du festet på deg en button med påskriften ”Ekte liung”.

Jeg vet ikke helt om jeg fortjente den, men det var for å finne ut det jeg var kommet. I det største utstillingsrommet hang et tjuetalls bannere med intervjuer av liunger laget av free-lance journalist Stein Styve. Jeg mistet fokus etter et par stykker. Denne sjangeren er jeg vant med å få presentert i helgeavisenes magasiner, og det slo meg at Stein Styve, som er avismann, burde ha spart litt på kruttet og heller presentert en liung ukentlig i Lierposten, som jo kommer ut en gang i uka. På den måten kunne temaet blitt holdt varmt i månedsvis, i hvert fall for dem som holder Lierposten. Nå hadde jeg en følelse av å bli tatt livet av med graut.

Resten var i grunnen tynne saker. Noen enkle faktaopplysninger om hvordan innvandringen fra fjern og nær har påvirket lierkulturen. Det meste godt kjent fra før.  Det slo meg at her trengs nytenkning. Her burde flere nye liunger vært involvert, noen fra den tause og voksende majoriteten, ressurssterke mennesker, majoriteten som glimrer ved sitt fravær hver gang kulturen settes på dagsordenen. Kanskje fordi de har en følelse at det ikke angår dem?

Det er noe som har slått meg når det gjelder utstillinger og arrangementer på Bygdetunet. De synes alle å være skåret over sammen lest, og det er de samme personene som står bak uansett hvilke temaer som blir satt opp. Det hele går oppskriftsmessig for seg og utføres av folk som gjerne kan kalles for ”Tordenskjolds soldater”. Utstillingene har stort sett hatt dårlig besøk, bortsett fra de dagene da det har vært aktiviteter utenom selve utstillingen. Til og med når temaet er mangfold, merkes denne tendensen til innavl som gjør at det som skjer ikke blir godt nok kjent blant folk flest i bygda.

Dette gjelder ikke bare aktivitetene på Bygdetunet. Det kjennetegner mye av aktivitetene som initieres fra Kulturkontoret. Ideene er mange og gode og burde fått en bedre behandling og ettermæle enn det som er tilfelle med mye av det som settes i gang. Jeg har erfaring med skolen og Kulturkontoret. Kulturkontoret som i og for seg er svært godt bemannet, har vært svært dårlig til å involvere skolene som jo er bygdas desidert største kulturinstitusjoner.

Til tross for iherdige forsøk gjennom mange år er det ikke oppnådd noen gode og formell forbindelse mellom Kulturkontoret og skolen, i hvert fall ikke på elevplanet. . Den kulturelle skolesekken har betydd en del. Men det er statlige føringer og ikke minst penger fra staten som har gitt resultater. Årets utstilling burde vært midt i blinken for skolene.  Skolene er den viktigste møteplassen for innflyttere til kommunen, enten de kommer fra Nedre Eiker eller Iran. Derfor er det viktig at når fokus settes på kulturmangfoldet i bygda, må institusjoner som har med saken å gjøre dra sammen og sørge for at folk flest bevisstgjøres på det som skjer. Det må mer til enn et sammenbrett A4 ark med trykk på alle sider.

Bygdetunet er et unikt sted, og jeg tar gjerne av meg hatten for det arbeidet en håndfull ildsjeler ha nedlagt på Nedre Overn. Et godt fundament for noe som kan bli så mye mer. Men kanskje har de ansvarlige ikke vært flinke nok til å legge føringer for arbeidet framover, og kanskje har husmannsånden fått råde når ambisjonsnivået er lagt. Jeg tror i hvert fall Kulturkontoret i samarbeid med Stiftelsen Lier Bygdetun skal bestrebe seg på å lage klare og forpliktende prosjektplaner for arbeidet framover, presentere dem for folk i bygda, gi dem til politikerne og gjerne løfte dem opp på et høyere nivå i byråkratiet. Det arbeidet som er gjort gjennom mange år på Bygdetunet er av nasjonal interesse, og arbeidet framover bør foregå ut fra et slikt perspektiv.

Det er mange år siden vi her på Liernett oppfordret til en debatt om saken. Vi gjør det gjerne igjen.

Les også: http://www.liernett.no/?artikkel=2711



Forrige artikkel:Sommerstengt?Neste artikkel:Bilen og mennesket

Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Torsdag 31. juli 2008 10:55: Knut A. Andersen
Lerbergs pekefinger

Bygdetunet brukes til mye. Noen vandrer blant gamle hus og vakre blomster, andre har selskaper i gjestgiveriet, atter andre besøker frukthagen, biblioteket, skolestua og de årvisse utstillingene som viser kjente og ukjente deler av Liers historie. Og ikke minst er det mange som er på bygdetunet for å gjøre en stor eller liten jobb. Blant dem er Thorvald Lerberg, som jevnlig sørger for at fyldig informasjon om tunet når ut til nettbrukerne både i og utenfor bygda.

Lerberg har satt pekefingeren på flere punkter:
1. Utstillingene burde være mer varierte og profesjonelle
2. Bildene på årets utstilling hadde egnet seg bedre på trykk i Lierposten.
3. Besøkstallene er lave

UTSTILLINGENE
Selvfølgelig kunne utstillingene ha vært annerledes om man kunne hyre inn profesjonelle krefter, men her er det snakk om det muliges kunst. Frivillig innsats var forutsetningen for å få til et bygdetun, og frivillig innsats er forutsetningen for å drive det, og utstillingene er intet unntak.

Når bygdetunet hvert år kan tilby en ny utstilling, er det fordi noen frivillig og uten godtgjørelse sørger for ideer, gjennomføring, billettsalg, omvisning, servering, vakthold og annet.

Vi må ikke la være å gjøre noe fordi vi ikke har alle ressurser som skal til for å komme på høyde med det aller beste. Det må ikke bli slik at det perfekte er det best muliges fiende.

BILDENE
Bygdetunet har hatt innpå ti utstillinger som har fått frem kjente og ukjente sider av blant annet bygdas skolehistorie, samferdsel, skogbruk og helsevesen. I år er søkelyset satt på den mangfoldige sammensetningen av Liers befolkning.

Stein Styves mange gode bilder og tekster har gitt aha-opplevelser og kastet rundt på oppfatningene til mange som tidligere har begrenset seg til å vurdere fremmede mennesker etter dialekt og hudfarge. Andre deler av utstillingen viser hvordan bygda gjennom flere hundre år er blitt påvirket av impulser utenfra. Lerberg har rett i at bildene kunne gjort seg i Lierposten, men er det egentlig noe enten eller?

BESØKSTALLENE
Ingen er i tvil om at det kunne vært bedre besøk på bygdetunet, så her har nok publikum forsømt seg. Eller litt vennligere sagt: ikke brukt muligheten rett utenfor stuedøren.

Årsakene er mange. Det kan skyldes utilstrekkelig informasjon og markedsføring, men også at museumsbesøk ikke nødvendigvis er nordmenns favorittbeskjeftigelse. Det forhindrer imidlertid ikke at det er et jevnt tilsig av besøkende. De mest interessert kommer.

EN UTFORDRING
En utfordring er å finne utstillingstemaer som både er relevante og såpass interessante at de trekker flere folk. Kanskje Liernett burde åpne en slags forslagskasse for gode ideer. For de ”ekte liungene” er vel ikke bare passive tilskuere?
Torsdag 31. juli 2008 13:03: Thorvald Lerberg
Knut A. Andersen: Takk for hyggelig og konstruktiv tilbakemelding. Det er ikke ofte jeg hører noe , selv om jeg i åreviss har gitt til kjenne gjennom artikler og bilder hvor stor pris jeg setter på Nedre Overn, og de som gjør en frivillig innsats der. Jeg regner med at det kan dokumenteres i Kulturkontorets klipparkiv. Jeg håper den smule kritikk jeg har kommet med når fram til rette vedkommende, og at den kan legge grunnen for en konstruktiv debatt.
For dem som alt har gjort seg opp en mening, men likevel ikke helt husker hva jeg skrev, anbefaler jeg å lese artikkelen min en gang til og også søke opp i Liernetts arkiv, for der å lese hva jeg tidligere har skrevet om Bygdetunet. Jeg foretrekker offentlige toaletter framfor brønnpissing.
Jeg har lenge gått med en ide om at Jens Avdal og Per Grimsrud bør hedres som de store kulturpersonligheter de var i bygda. De bør få hvert sitt rom på Bygdetunet. Og kanskje fortjener de en utstilling? I hvert fall bør bilder og skriverier samles. For tiden leser jeg meg gjennom det Grimsruds forfatterskap, og har kommet med et par anmeldelser på Liernett. Erik Jacobsen har laget en mesterlig film om Per der faren Jens, også spiller en rolle, Den lå lenge ute på Lirernett. Gud vet om noen så den. Men det er dette med tausheten
Fredag 1. august 2008 09:28: Knut A. Andersen
Du har rett, Thorvald. Det er en god idé å vurdere om, og i så fall hvor og hvordan bygdas store døtre og sønner kan hedres.

La oss imidlertid ikke glemme at den eneste liung som har fått en statue i bygda, utvandret til Amerika som tiåring og aldri kom tilbake. Til overmål ble ikke statuen gitt av Lier, men til Lier. Av dette kan en muligens slutte at ros og berømmelse ikke sitter løst blant liungene, og kanskje er det en ny bekreftelse på at ingen blir profet i sin egen by.

Ettersom Lier Bygdetun fremstår mer harmonisk og gjennomtenkt enn bygdas administrasjonssentrum nede i dalen, kan det være gode grunner til at lokale kulturpersonligheter blir hedret på bygdetunet, om de i det hele tatt skal hedres. Ja, for et felles trekk har vel vært at de ikke selv har vært særlig opptatt av å bli hedret for innsatsen, men av at noe ble gjort.

HVEM SKAL VI HEDRE?
Du navngir noen avdøde liunger som du mener burde hedres på bygdetunet ved at de får rom oppkalt etter seg, rom som – mener du kanskje – viser deres liv og virke.

Nå er det flere rom på bygdetunet enn de fleste andre steder i Lier, men valget vil nok likevel gi noen kvaler. Skal man hedre bygdas største kulturpersonligheter uavhengig av hvor de har gjort innsatsen, eller skal man begrense seg til folk som har gjort en innsats for bygdetunet? Og selv om vi begrenser oss til det siste, er det en utfordring å avgjøre hvem som fortjener hyllesten. Er et stort pengebidrag viktigere enn årelang dugnadsinnsats? Kan ikke en klok beslutning i kommunestyret eller bygdetunets styre være vel så viktig som mye annet? Er bokutgivelser viktigere enn katalogisering av gamle gjenstander?

Her er vi etter min mening ved kjernen. Vi må akseptere at bygdetunet er blitt til ved et fellesskap, samtidig som vi må huske at fellesskapet består av enkeltmennesker. Sagt med andre ord tror jeg ikke det er riktig å lage et antall ”minnehaller” på bygdetunet, men jeg tror desto mer på din idé om å bruke utstillinger til synliggjøre hva noen lokale kulturpersonligheter har skapt.

UTSTILLINGER I DIGITALALDEREN
I vår digitale tidsalder er det oppstått mange nye muligheter for utstillinger. Liernett har, for bare på nevne ett eksempel, bidratt med de reneste fotoutstillinger fra små og store begivenheter i bygda. Kanskje Liernett, eventuelt i samarbeid med historielaget og andre, kan tenke seg å medvirke til å gjøre de kjente liungenes liv og virke tilgjengelig? På historielagets initiativ og for kommunens regning er Liers seks binds historie allerede lagt ut på nettet.

Kanskje kan vi komme så langt at man ikke behøver ”google” for å finne opplysninger om Jens Essendrop. Kanskje vi til og med kan få oppleve at Håvard Rypes transkripsjon av Essendrops beskrivelse av Lier prestegjeld (1761) blir lett tilgjengelig.

Og kanskje får vi oppleve at både Per Grimsrud og Jens Avdal får permanente utstillinger på nettet.
Lørdag 2. august 2008 08:46: Thorvald Lerberg
Knut A.A. Takk for god og tankevekkende kommentar. Den fortjener en mer framtredende plass i avisen, Nå sitter jeg på Røros turistkontor og ser hvordan lokalhistoria blir håndtert her i Bergstaden. Er tilbake i gamlekommunen når lungene er fylt opp med fjelluft. I mellomtiden oppfordrer jeg alle til å lese kommentarene dine.
Mandag 4. august 2008 08:58: Knut A. Andersen
Da ser du vel på http://www.rorosmuseet.no/ hvordan historie og kulturarv blir tatt vare på og presentert av en kommune med en fjerdedel av Liers folketall.
Fredag 8. august 2008 08:00: Nysgjerrig
Mente vel i en kommune og ikke av en kommune?
Søndag 10. august 2008 18:41: Knut A. Andersen
Du har rett i at "i kommunen" er bedre.
Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki