Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Oppfrisking av gamle minner

I dag leste jeg noe vanvittig spennende i Aftenposten, skriver Nina E. Johnsen i ukens petit

Det frisket opp gamle minner fra kjemi- og fysikksalen ved Drammen Gymnas.

Tenk, i Hurum kommune skal de nå lage energi av renset havvann og ferskvann, og det gjennom naturvitenskaplige metoder vi lærte på skolen!

 Allerede på 70-tallet fant amerikanske forskere ut hva som skjer når en delvis gjennomtrengelig membran brukes som skille mellom saltvann og ferskvann. De to væskene vil utjevne seg for å utlikne trykket som oppstår og dermed vannes etter hvert saltvannet ut slik at fortynningen blir lik på begge sider av membranen.

På gymnaset satt vi på laboratoriet med membranen fra innsiden av et eggeskall for å få til øvelsen og jeg husker godt at jeg innførte begrepet ”semipermeabel membran” i mitt vokabular. Ordet klang så fint. At det nå går an å få til denne prosessen gjennom giga-membraner, er jo bare helt genialt. Når vannet strømmer i strie strømmer gjennom disse membranene, kan man utvinne energi.

Tenk om jeg hadde vært litt glupere på begynnelsen av 80-tallet og allerede da begynt å sysle med ideer om at diffusjon og osmose kan bidra til å løse verdens energi og miljøutfordringer framover. Da kunne man ha høstet mye ære. Mon tro om det er noen av mine medelever fra gymnastiden som nå har videreutviklet sine teorier rundt dette fenomenet.

Mitt interesseområde ligger imidlertid innenfor samfunnskunnskap og derfor kommer jeg nok til å bruke de neste kveldene på å fundere om det går an å overføre diffusjon og osmoseprinsippet til mennesker. Skyldes den folkevandringen vi opplever i verden i dag at menneskene gjerne vil blande seg med andre folkeslag for å minske trykket? Nei, dette må jeg nok tenke lenge over...

Forrige artikkel:Lierepler og familiedag --Neste artikkel:"For et befriende syn!"

Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Fredag 19. september 2008 21:49: Liernettleser
Kommentar til siste avsnitt: Det er ikke sikkert at folk utvandrer for å minske trykket, men det er mer sikkert at folkevandringen fører til at trykket jevnes ut. Jorda tilhører alle som bor her - og alle som skal bo her etter oss. Vi må vende oss til å dele med andre.
Lørdag 20. september 2008 10:21: Anne
Folkevandringer har alltid forekommet.
Men når det gjelder lysten til å dele ...

I denne ukes Weekendavisen ( www.weekendavisen.dk )skriver de om forsøk gjort av tre sveitsiske økonomer, om dette temaet.
I følge deres resultater indikeres det at den egalitære innstilling til fordeling av tilværelsens goder blir tydelige allerede i barndommen.
Etnografisk forskning viser også at rettferdighetssans og en viss porsjon altruisme er en del av menneskehetens evolusjonære bagasje.
Det er for eksempel mye som tyder på at man allerede i de tidlige jeger- og samlersamfunn deltes om jaktutbyttet på tvers av familiegrupper.

Men dette forutsetter da tydeligvis en evolusjonær tankegang. Det motsatte her er stagnasjon, og holdninger som er sementert i en form for et fundament - en fundamentalisme.
Kanskje er det utviklingen som skremmer mer enn lysten til å dele?
Lørdag 20. september 2008 12:02: Liernettleser
Kategori 1: Lysten til å dele er spesielt stor om man med en som har mer enn en selv. I slike tilfeller snakker vi dermed om egoisme.

Kategori 2: Eksempelet med jegerfolkenes deling av jaktbytte er sikkert riktig. Slik deling forutsetter vanligvis at man har krav på en tilsvarende andel når en annen på laget feller et bytte. Med andre ord en tidlig form for "joint venture", som det heter på moderne norsk.

Kategori 3: Utfordringen er å dele med noen som har mindre enn en selv, uten å forlange eller forvente motytelser. I den nyeste delen av Bibelen er hovedpersonen av og til inne på slik deling, men den delen av forbedringsforslagene hans har bare unntaksis slått an.
Lørdag 20. september 2008 12:07: Liernettleser
Beklager at et ord falt ut i "Kategori 1", som skal lyde:
"Lysten til å dele er spesielt stor om man DELER med en som har mer enn en selv".

"Unntaksis" i siste setning skal selvsagt være "unntaksvis".

Kanskje redaksjonen retter opp feilene? På forhånd takk.
Lørdag 20. september 2008 15:38: Anne
Jeg deler selvsagt Liernettlesers syn på hva som er den største utfordringen - nemlig å dele uten å stille krav.

Det er derfor fristende å gjøre begrepet mer generelt, og la det innebære alle verdier - ikke bare de materielle.
Hvor villige er vi da for eksempel til å ta imot medmenneskelig generøsitet, uten å ville betale for det og holde ryggen fri?
Vi er jo også både ytere og mottakere av immaterielle verdier.

Det er tilfeldigheter som gjør oss i stand til å være vår tids rause og inkluderende når det gjelder materielle verdier. Men det gjør oss ikke dermed til bedre mennesker.
Søndag 21. september 2008 18:15: Liernettleser
Det er nok helt riktig. Å bare bidra med penger blir, tross åpenbare forskjeller, som når foreldre "kjøper seg fri" fra barna en kveld.

Utveksling av immaterielle verdier er en billigere, men avgjort mer krevende utfordring. Det er lettere å åpne lommeboka enn å åpne hjertet.

Er det en begynnelse å akseptere at andre mennesker har en annerledes men likeverdig kultur. Eller er ikke alle kulturer likeverdige selv om alle mennesker er det?
Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki