Den onde viljen

Ny bok av lierforfatteren, Karin Fossum. Den niende med overbetjent Konrad Sejer

Vi er alle skyldige, eller ……?

Er det slik at vi alle gjør et eller annet som etterlater en følelse av skyld som blir et sår som bare vil gro hvis vi får anledning til å gjøre opp for oss eller rett og slett sone?

For meg virker det som om Karin Fossum i boka ”Den onde viljen” vil vise hvordan tanken på skyld og forsoning ikke er noe allmennmenneskelig.

Kanskje er det de svakeste blant oss, de mest sensitive, de hudløse nervemenneskene som er bærere av det beste i oss? Ofte med en så velutviklet skyldfølelse at det kan være vanskelig å gå videre i livet.

La disse innledende linjene være et uttrykk for mine første tanker etter å ha lagt fra meg den siste boka til lierforfatteren.

Et underliggende tema i boka er hva som skjer med oss når skyldfølelsen gjør tanken på videre liv umulig? Ett svar får vi alt på de første sidene i boka. Tre gutter, Jon Moreno, Philip Reilly og Axel Frimann er på hyttetur og velger å dra ut på en nattlig rotur. Jon Moreno faller over bord. Ingen av de to andre løfter en finger for å hjelpe.

Det viser seg at de tre guttene er lenket sammen i et skjebnefellskap med utgangspunkt i en uhyggelig episode i fortida som lett kunne endt med tiltale for uaktsomt drap mot de tre. Jon er ute på permisjon fra en psykiatrisk institusjon. Dit hadde han kommet delvis pga tankene rundt det han hadde vært med på sammen med de to andre.

Han er det svakeste leddet i kjeden og må bringes til taushet. Det han hadde gjort, hadde fått han til å miste anstendigheten, hele livet var kommet i ubalanse, og det eneste som kunne gjenopprette likevekten var muligheten for soning. I den prosessen ville han dratt med seg de to andre.

Overbetjent Konrad Sejer blir satt på saken: Han finner den mistenkelig og er ikke villig til å konkludere med at det dreier seg om et selvmord. Et nytt lik blir funnet i Dødvannet der Jon druknet, og Sejer kobler de to funnene med hverandre.
Philip Reilly får ikke ro i sjelen. Han frykter også for en evig fordømmelse og føler oppriktig anger. Han velger til slutt å dele skjebne med Jon Moreno og forbereder seg til selvmordet . Men i en slags skjebnens ironi er det Axel Friman, han som alltid spiller skuespill og regisserer virkeligheten etter eget hode, som bokstavelig talt tømmer giftbegeret.

I den vellykkete reklamemannen, Mercedeseieren og sjarmøren fins en iboende ondskap som ser ut til å gjøre han fullstendig uimottakelig for å føle egen skyld.

Karin Fossum er alminnelighetens talskvinne, blant enkle kjøkkeninnredninger, lunka kaffe og klyper med rulletobakk evner hun å formulere eksistensielle spørsmål som angår oss alle. Den onde viljen er ingen kriminalroman i tradisjonell forstand. Det er en psykologisk thriller og handler mer om den skyldiges ønske om å få gjort opp for seg enn å forsøke å slippe unna en forbrytelse.

Språket er godt, dialogene glir lett og virker naturlige.

Boka etterlater noen eksistensielle spørsmål hos leseren som gjør at den blir sittende lenger i enn en vanlig kriminalroman. Ikke minst er tanken på døden næværende fra første side.

Overbetjent Sejer er blitt merkbart eldret. I åtte saker i åtte forskjellige bøker av Karin Fossum har vi møtt den staute og lett filosofiske overbetjenten.  Det har tatt på, og jeg har en følelse at han har nådd pensjonsalderen. Eller blir det en aller siste sak?

Kanskje er boka et signal om at Karin Fossum e r på vi over i et nytt litterært landskap?

Men livet overlever. Ikke minst lar Karin Fossum oss få oppleve dette  ved å vise oss hvordan mødrene til to av de avdøde  guttene finner hverandre og dermed også en vei til å gå videre.
Boka kan virke enkel, men nettopp derfor trer intrigen klarere fram, og det er først på siste side brikkene faller på plass, og vi får syn for de mange detaljene som har gjort ”Den onde viljen" til en helstøpt og leseverdig bok.