Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Det handler om kommunikasjon

Sosionom Petra Røisi har i flere år arbeidet med barn og unge, særlig i skolen. Hun er opptatt av at flest mulig skal utstyres med best mulig verktøy til å takle en ofte vanskelig tilværelse.

Gi dem to planker, en hammer og noen spiker. Slik har gjerne omkvedet vært i forhold til elever som ha falt utenfor den vanlige skolen og som derfor har vært bråkmakere i klasserommet. Den som ikke har det hodet, har det i beina eller hendene har vært en slags sannhet som synes å ha festet seg hos en del pedagoger.

Men slik er det ikke. Den som ikke har det i hodet, har det som regel ikke godt synlig noe annet sted heller, og det kan ofte være vanskelig å finne fram til hvor dette som savnes eventuelt befinner seg i en elev.

- Jo, det er nok der, sier Petra Røisie, men det er ikke så lett å komme fram til det. For hva er det vi leiter etter hos elvene, hva er det som synes å mangle hos dem som ikke tilpasser seg rutinene i klasserommet.

- Det fins ikke noe enkelt svar på akkurat det, sier Petra.- Omsorgsvikt, tunge diagnoser av forskjellige slag kan ligge til grunn, men felles for alle synes å være en manglende evne til å gi tilværelsen en meningsfylt retning, mangel på indre mål som gjør det umulig for eleven å stake ut sin egen kurs. Da kan alt lett bli kaos, og det uventede skjer.

Petra er fra Nederland. Hun kom til Lillehammer i 2001 for å skrive en masteroppgave om gjorde at hun kan titulere seg som sosionom.

Det kan virke som altfor mange elever går gjennom den norske grunnskolen uten å se noen mening i det de driver med. Tre støyende år med null kompetanseheving verken når det gjelder fag eller sosial atferd er dårlig grunnlag for videre tre år på videregående. Ikke rart at når muligheten gir seg, er det farvel til skolen ved første anledning.

Petra ledet et prosjekt på Heggedal skole som etter hvert kom til å få navnet Petraskolen. Men prosjektmidlene tok slutt, og Petra måtte finne annen jobb i kommunen. Hun har stor tro på arbeidet hun driver. Og gode resultater i form av fornøyde elever og foreldre ansporer til videre arbeid.

Og hvordan gjør hun det egentlig?.- Jeg driver coaching. Et ord som i våre ører har en litt negativ valør, men som egentlig betyr et verktøy som bringer oss nærmere et mål. Men forstått i beste mening, går det i store trekk ut på å få f. eks en elev til å forstå sitt eget beste, hjelpe vedkommende til å finne fram til sider i seg selv som virker byggende, og som kan hjelpe til å gi tilværelsen mening. Og lykkes det, går ofte resten av seg selv. Det kan altså lett bli ord.

- Arbeidsformen min, og det jeg arbeider med er nok bedre kjent i Nederland. Det dreier seg egentlig om å finne sin plass, enten det er på skolen eller i nabolaget.

 En del er teknikk. Jeg har gjennom utdannelsen og erfaringer jeg har gjort lært meg å unngå de verste fellene og kan legge til rette for en god kommunikasjon. Mye tar utgangspunkt i psykologien, men også fysiske forhold spiller inn. Hva kan vi egentlig forvente av en 14-15 åring?  Og kan det ofte være slik at mangelende forståeløse for tenåringers situasjon ofte er problemet?  Dessuten er det jo slik at den formelle makten du har som voksen kan misbrukes når maktesløsheten truer med å ta overhånd.

Foruten å være engasjert som konsulent hos Barnevernet i Asker, driver Petra eget firma. Hun er opptatt som foredragshoder der folk i salen både er  foreldre og lærere som ønsker å vite mer om hvordan de skal takle fellesskapet med tenåringer enten det er i hjemmet eller på skolen. Og interessen for kursene er stigende. Det er et sterkt ønske om å finne en god bro over generasjonskløften der trafikken kan gå i begge retninger.

Alt slikt arbeid bygger på klare etiske prinsipper. Det handler først og fremst om en tro på menneskets evne til å ta kontroll i eget liv og opptre positivt i sosiale sammenhenger. Ofte handler det om ungdommer med et knust selvbilde, som lider av sosial angst, og som rett og slett ikke trives. Vi er forskjellige derfor fins ingen standardoppskrift som kan brukes på alle.

Alle trenger eget kart til den veien som fører fram til en bedre framtid i samsvar med egne forutsetninger.

Les mer her:  http://www.candc.no/

Forrige artikkel:Fremst i flokkenNeste artikkel:Lær å spille håndball

Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Søndag 28. september 2008 22:52: Runar
Enda et eksempel på at det må mer sosialfaglig kompetanse inn i skolene. Hva er det lærerne er så redde for siden de stritter så kraftig i mot når det er snakk om å få sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger inn i skolene? Kanskje de er redd for at det skal komme for en dag hvor lite de kan om f.eks utviklingspsykologi og årsaker til atferdsvansker som ofte er knyttet til omsorgssvikt, vold i hjemmet, seksuelle overgrep, rusmisbruk osv?.
Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki