St. Hallvard – et etterspill

Lerberg har rett. Arangørene av spelet på Gilhusodden har hatt begrenset bakkekontakt og i det hele tatt ingen kontakt med økonomiske realiteter. Nest siste avsnitt i Lerbergs artikkel bør være en tankevekker for både arrangører og sponsorer.

Tenker vel ikke på Lerberg som noen opionsdanner ei heller ikke Liernett. Tenker vel mer på drømmene om et stort kulturhus, som mange har. Leser jo aviser også, og ser at det er problemer med å fylle saler med publikum. Da kan det som med St. Hallvarssp. bli lett og ty til kommunen for å få dekket et undeskudd. Når vi samtidig vet at det meste stat og kommune planlegger, fort blir dyrere enn stipulert.
Tror det lokale iniativ betyr mye, slik at det er lettere å fylle opp en sal i nærmiljøet. Tross alt er Drammen og Asker ikke lengre unna.

Lerbergs karakteristikker av meg som stor finansakrobat som har mistet bakkekontakten og befinner meg på et kulturelt dyrestadium hvor jeg oppfører meg som en ekte stalinist, skal jeg la ligge. Disse utsagnene sier mer enn nok om Liernetts saklighetsnivå!
Men jeg må få lov til å korrigere de halvsannheter og direkte løgner han sprer i innlegget sitt.

1. Det er og blir løpende foretatt en evaluering av årets spill. At den ikke foretas her på denne bloggen betyr ikke at den ikke utføres.
2. Når det hevdes at vi hadde nær optimale spilleforhold under de fire forestillingene i midten av august får meg til å undre om hr. Lerberg tilbrakte den perioden under dyna. Vi hadde regn hver dag, sågar et skikkelig regnskyll under premieren, og om det ikke regnet under forestillingene de tre siste dagene, måtte vi hver dag før forestilling pumpe ut vann fra spilleplassen og strø ut bark for å kunne gjennomføre spillet.
3. At det var glissent på tribunene skyldes kanskje at vi hadde et mye større amfi enn tidligere spill. I følge teatersjeg Terje Hartviksen har det aldri tidligere vært mer enn 1600 mennesker totalt som har sett spillet. Den rekorden slo vi grundig.
4.Jeg syns hr. Lerberg bør holde seg for god til å insinuere at Stein Styves gode anmeldelse av spillet i Lierposten skyldes at avisa var en av sponsorene. En slik påstand er direkte ufin og det vet du.
5. Så håper jeg du snart kan forstå forskjellen på Foreningen Sankt Hallvard-spillet og Sankt Hallvard-lauget. Det er foreningen som er produsent av stykket. Lauget består av de sponsorene som skyter inn minimum 50 000 kroner i prosjektet. Lauget har ingen innflytelse sånn sett på gjennomføringen av spillet.
6. Det er ikke noen kreditorer som i sin storhet har ettergitt deler av sine krav mot spillet. ALLE kreditorer har gitt oss 10% rabatt på kravene sine. I tillegg har de tre største kreditorene gitt et moratorium på yeerligere 30%. Dette har gitt oss en mulighet til å gjøre opp for oss på en måte som alle har vært fornøyd med.
7. Det er direkte løgn når hr. Lerberg påstår at vi har søkt Fylkeskommunen og Lier og Drammen kommuner om ekstra tilskudd til spillet! Jeg håper at du kan dokumentere en slik påstand!
8. Det er ikke Lauget som har besluttet å bruke 100 000 kroner på Sankt Hallvard-prisen, det er det foreningen som har gjort. Prisen ble innstiftet for å hedre Sankt Hallvards minne. Den skulle vise at det også i våre dager finnes mennesker som evner å sette nestekjærlighet og respekten for menneskeverdet over sine egne behov. At Lerberg synes at det er feil å bruke penger på dette får stå for hans egen regning.
9. Nå hadde jeg forventet at læreren Lerberg hadde visst at Hallvard Vebjørnson neppe har en grav å rotere i. Som vel de fleste historieinteresserte vet, så ble han etter noen år skrinlagt, og hans levninger flyttet til Oslo. I forbindelse med reformasjonen ble skrinet borte, høyst sannsynlig smeltet om. Og jeg tror nok desverre innholdet i skrinet ble tømt ut på utsiden av smeltehytta.

"Dundrende underskudd" var overskriften i en artikkel i Drammens Tidende for litt siden. Mye av det jeg skriver er hentet fra den. I samme avis fins forresten flere artikler som vel ikke akkurat gir arrangementet på Gilhusodden toppkarakter. Nå venter jeg at hele regnsakpet fra årets spill leggges ut på kommunens nettside. Håvard Bnjamin Rype: Å rotere i sin grav er en metafor og må ikke tas helt bokstavelig. Dette er et godt kjent litterært virkemiddel mye brukt av forfattere. Jeg synes ellers at du får mye ut av min enkle tekst. Det skal du ha.

Kommentar til punkt 8 i Rypes fyldige utredning: Her er det brukt penger som foreningen ikke hadde, eller i høyden hadde fått fra sponsorer til andre formål.

Husker jeg ikke feil, hevdet en sentral person på kulturkontoret at prisen på 100.000 kroner egentlig var å anse som markedsføring og derfor gikk på markedsføringsbudsjettet. En svært uheldig kommentar, spør du meg.

I brevet som gikk ut til alle potensielle sponsorer så ble det informert om at foreningen ville innstifte en Sankt Hallvard-pris for å hedre Hallvard Vebjørnsons minne, det var vel rimelig klart for alle at dette var en del av totalbudsjettet . Sponsorene ble oppfordret til å komme med forslag på verdige kandidater og også melde sin interesse i å delta i utvelgeseskomiteen. Hva sentralt plasserte ansatte på kulturkontoret uttaler om dette er ganske irrelevant. Det er faktisk Foreningen Sankt Hallvard-spillet som er ansvarlig produsent.
Derfor er det heller ikke naturlig at vi skal legge ut spillets regnskap på hjemmesidene til Lier kommune. Vi har vår egen hjemmeside til slikt bruk. Og regnskapet revideres i disse dager av statsautorisert revisor Helge Asle Østvold og vil offentliggjøres når det er ferdig.
For øvrig må jeg igjen korrigere Thorvald Lerberg. Drammens Tidende har aldri skrevet en artikkel om Sankt Hallvard-spillet under tittelen "Dundrende underskudd". Så vidt jeg vet hadde de en artikkel allerede 19. august under tittelen "Færre enn ventet så Sankt Hallvard", hvor foreningens leder , Runar Gravdal, redegjør for publikumssvikten, men samtidig forsikrer at foreningen skal gjøre hva den kan for at alle kreditorene blir fornøyde. Men takk til Thorvald for at han viser hvilke hvilke arbeidsmetoder og kildekritikk den såkalte nettAVISEN Liernett tyr til.

Hei Rype. I en artikkel på publisert i nettavisen til D.T publisert 16. oktober 2008 kl. 5.00 står følgende. Overskrift: Dundrende underskudd. St. Hallvardspillet gikk med 200 000 i underskudd. Tre store leverandører til spillet har sagt seg villig til å ettergi 110 000 kroner. Vi søker fylkeskommunen, Lier kommune og Drammen kommune om å få dekket inn resterende 90 000, sier Runar Gravdal.Svikten i billettinnteketer ble på 400 000 kroner, sier han videre. Jeg foreslår at du, Rype, tar en oppklaringsrunde med Runar Gravdal og snarest gjør rede for hva som er sant i denne saken. Det synes å være uenighet i styret. Det er forøvrig interessant å lese hva Nils Ole Oftebro sier i sakens anledning. Det er brukt betydelig offentlige midler på spillet, og det ville derfor ikke være urimelig at regnskape med kommentar i sin helhet ble lagt ut på kommunens hjemmeside.

Beklager Thorvald!
Her har jeg gjort deg stor urett. Jeg hadde ikke fått med meg artikkelen på nettsidene til DT. Etter ditt innlegg søkte jeg gjennom arkivet til DT, men fikk ikke treff på verken Sankt Hallvard eller "Dundrende underskudd". Men i ettertid viste det seg at et søk på Runar Gravdal viste meg til rett artikkel. Derfor vil jeg sterkt beklage at jeg påsto at du tok feil. Jeg håper at du kan tilgi meg den lapsusen?
Forøvrig står jeg for hva jeg tidligere har skrevet.

Jeg tolker det dit hen at…..

Jeg har med stor interesse fulgt debatten rundt spelet. Egentlig er det litt festlig at Thorvald slakter en slik oppsetning, allerede før premieren – ikke bare slakter han dette stuntet, han er negativ til hele utespillbransjen.

Så gikk det som det gikk, eller gjorde det nå det. Jeg tolker spelets far, Håvard Rype dit hen at:

1) Det egentlig gikk ganske bra
2) At det egentlig ikke er noen katastrofe at billettsalget er 400 000 kroner lavere enn budsjettert, da man hadde dobbelt så stor tribune som man egentlig trengte
3) At Drammens Tidende aldri har skrevet dette: http://dt.no/article/20081016/NYKULTUR/13100255
4) At kreditorene blir fornøyde, selv om de mister 10 prosent av pengene de hadde til gode.
5) At det er Thorvald og Liernett som ikke er nøyaktige nok i beskrivelsen av tingenes tilstand.
6) At man ønsker å gjenta suksessen

Jeg noterer meg at Liernett nå har klart å klargjøre hvem som er hvem i frimurerbevegelsen i Lier, men fortsatt ikke har kommet helt til bunns i organisasjonen rundt St. Hallvardspelet. Om dette er fordi denne bloggen ikke er på nett, eller om det er fordi rollefordelingen i spelet er litt uklar skal jeg ikke ta stilling til her.
Thorvalds utgangspunkt var at det er mange nok utespill, og at å starte et nytt et, ikke ved å bygge det fra bunn og sten på sten, men med millionbudsjett og stjerner ved roret var litt jappete. Sett hvordan ståa er for de etablerte i bransjen, er ikke dette en særlig oppsiktsvekkende påstand. At rollefordelingen er uklar, og underskuddet ble ganske så stort, motbeviser ikke dette.

Mange har siden Liernett tok opp saken, brukt mye blekk på å undergrave Thorvald. For det første er han for kulturhus. For det andre er ikke Liernett seriøst nok. Når han i tillegg henger ut lokalavisa, renner det litt over. Nei, det er ingen som mener Stein Styve er kjøpt og betalt. Dog kan man vel mene at ei avis og en journalist som aldri har vært en millimeter kritisk til et eneste kulturarrangement, noen sinne, er et litt tvilsomt referansepunkt når kvaliteten på tidenes underskuddeforetak skal vurderes mot det øvrige kulturliv. (Jeg vet i alle fall ikke om noen som har gått større underskudd på et innenbygds kulturarrangement)

Det denne debatten misser er bredden. Både her og i kulturhusdebatten, kan det virke som om korpset på Tranby og Dramagruppa på Lierskogen har monopol på kultur i Lier. Så er ikke tilfellet. De er sikkert kjempegode, men i en stor kommune er kulturlivet mer enn som så. I det perspektivet er spelets underskudd et problem for det offentlige. Det er ingen som betviler Rypes rett til å uttrykke seg. Om han skal ha noen hundre tusen skattekroner for å iscenesette dette, er en debatt. Når han så bruker så mye tid på å skyte mot journalist Thorvald, på en arena han mener ikke er seriøs, blir det litt desperat.

Ja, det er jappete og lite jordnært å smelle i vei et nytt spel med millionbudsjett. Nei, kreditorer blir ikke glade når de mister 10% av pengene sine (selv om 90% er litt mindre katastrofe enn 0). Ja Liernett bør kunne skrive om alt dette, og nei – lokalavisas tidløse hyllest av alt og alle bidrar ikke til mer enn å tilfredsstille dem på scenen, familie og venner. Det funker på kulturskolens julekonsert, men når de røde tallene kommer seks og seks, er vi på et annet nivå.

Så burde man kunne si at vi prøvde, men feilet. Det er i og for seg greit. Problemet nå er kanskje mest bent fram elendig evaluering.
Ikke før støvet har lagt seg, er gutta i gang med kulturhusdebatten. Dette blir for dyrt for korps og drama. Er det ingen som ser proporsjonene her?

Det er vel omtrent slik det blir når en engasjert journalist, en såret forfatter og 20 annonyme startister skal debattere en organisasjon ingen skjønner, et spill nesten ingen så, og en kamp for ytringsfrihet, som er begrenset til pingvinklapping og resirkulerte fraser, på et nettsted/blogg/avis ingen tar seriøst.

Minneverdig.

Den heftige diskusjonen i etterkant av St. Hallvardspillet har inspirert meg til å skrive "Spelet om spelet", som blir en moderne utgave av den velkjente historien fra Huseby.

Det blir dramatikk fra første sekund. I åpningscenen blir en syklende journalist blir jaget mot Huseby av en flokk arge motorsyklister, trolig fra Lierskogen. Motorsyklistene hevder at journalisten ikke har skrevet pent nok om dem. De senker ham derfor i Drammensfjorden med PCen rundt halsen.

Fortellingen skrives ferdig i disse dager, men først skrives søknad om støtte fra kulturkontoret og kommunale bedrifter i Lier og omegn. Regner med at det går glatt. Publikum har å innfinne seg til rett tid og i stort antall.

Hei Forfatter

Klart vi kommer!
Ingen ting er bedre enn et forhåndsannonsert risikoprosjekt.
I det hele tatt ... forhåndsannonsert ;-)

Det som virkelig undrer en som leser dette litt utenifra er følgende:

Hva er det Lerberg, (med sin trofaste kampfelle Elven - eller var det eleven?), er så sint for? Hvorfor er han til de grader ute etter å "ta" dette spillet? Alle innvolvlverte får så hatten passer - og andre også, som våger å si noe positivt om spillete, f.eks Myklebust i DT. Hva er det som rir Lerberg - hva er hans problem?
Føler han seg forbigått, er det at han egentlig selv ønsker å ha skrevet eller bidratt på noen måte? Er det det det handler om?

Takker Cultura for fint innlegg. Du fortjener en plass på kandidatlista til Sankt Lierprisen 2009. Den blir på hundre tusen eller så hvis det ikke kommer for mange regninger på forhånd.

.. et spill nesten ingen så.. Ja, så står det i siste avsnitt av innlegget til Elven. 1600 publikummere på regnvåte høstkvelder på Gilhusodden - er det nesten ingen? Hvor mange teateroppsetninger i Lier er blitt sett av flere? Jeg så spillet, og har snakket med mange som så det, både gammel og ung. Vi har vært samstemt begeistret, uten unntak. Thorvald slaktet spillet på forhånd, http://www.liernett.no/?artikkel=3260 og da koster det å innrømme at han tok feil.

"Undrende" hadde undret mindre om han hadde lest Lerbergs referat og sett bildene Lerberg presenterte i artikkel 3278 den 20. august.

Foreningens dilemma later blant mye annet til å være at mens man ønsker å bli oppfattet som profesjonelle, krever man å bli bedømt med den kjærlige pennen som brukes til å beskrive underholdning på skoleavslutninger og ellers når egne eller naboens barn har sin første opptreden.

Lerberg og alle andre må dessuten ha rett til å stille spørsmål om finansene i et prosjekt som i det alt overveiende er betalt med skattebetalernes penger eller penger fra bedrifter i offentlig eie. Lerbergs spørsmål ble først forsøkt pratet bort, men så kom skuespiller Oftebro på banen i DT og fortalte at også han ventet på betaling.

Det er ikke lett å få til slike store tiltak i en relativt liten bygd, men nettopp derfor kreves det at det blir gjort skikkelig håndverk på alle områder - ikke minst med økonomien.

Den "undrende" har lest alle Thorvalds artikler og alle kommentarer rundt St. Hallvardspillet fra mer eller mindre "Nøkterne betraktere". Og i omtalen av spelet skriver TL: "Musikken var ok, helt på det jevne, og står vel litt i stil med stykket for øvrig." Jeg har til gode å snakke med noen som faktisk var der og hørte musikken, som ikke var begeistret for den. At den var laget og fremført av en Lier-musiker, Knut Nyheim, gjorde ikke opplevelsen mindre. Og Liernett ville stått seg på å dele stoltheten over både en lokal musiker og en lokal tekstforfatter, med de 1600 som så, hørte og ble begeistret.
Når kritikere, som "Nøktern betrakter" trekker sammenligninger med skoleavslutninger og desslike, da vet man en ting med sikkerhet: Vedkommende var ikke i nærheten av Gilhusodden i august i år.

Den "Undrende" får besinne seg og lese hva jeg skrev. Jeg har ikke trukket noen sammenligninger mellom spillet på Gilhusodden og skoleavslutninger, men jeg påpekte de lett urealistiske forventningene om å bli regnet som profesjonelle, men ha slik ros og positiv omtale som amatører ofte blir til del uten alltid like solid årsak.

I det hele tatt synes en god del av Hallvardspillets venner - både blant utøver eller publikum - å være av en ytterst hårsår type, ref. skuffelsen over at Liernett ikke delte "stoltheten over både en lokal musiker og en lokal tekstforfatter, med de 1600 som så, hørte og ble begeistret", men skrev at "Musikken var ok, helt på det jevne, og står vel litt i stil med stykket for øvrig."

"Undrende" har ingen kommentarer til spillets økonomiske prestasjoner. Kanskje også "Undrende" er undrende på det punktet.

Jeg er ikke det minste undrende til spillets økonomiske prestasjoner. Styret gjorde en tabbe, nemlig å satse på å få markedsføring gjennom å dele ut St. Hallvardprisen, i stedet for å rykke inn annonser i riksaviser. En slik feilvurdring ville selvfølgelig ikke noen av kritikerne gjort, selv innrømmer jeg gjerne at jeg kunne gjort samme tabben. Kanskje kunne økt annonsering gitt så mange flere publikummere at spelet hadde sluppet å ende i underskudd. Jeg leser også aviser, og har merket meg at det har vært mange festivaler og spel som har fått store underskudd, og må reddes av offentlig støtte. Store kulturarrangementer i Norge er risikosport, men du verden så glad jeg er for at det finnes folk som er villige til å jobbe seg halvt ihjel for at jeg og 1599 andre skulle få oppleve en uforglemmelig augustkveld på Gilhusodden. Et samfunn styrt av negativister som "Nøktern betrakter" ville blitt gudsjammerlig kjedelig. Så du spelet?

Aha! Hensikten med prisen var altså markedsføring og intet annet. Du verden for en kynisme som ligger fjernt fra det helgenaktige bildet man forsøkte å skape ved utdelingen.

Tror det er mange som blander anmeldelsen av spillet og oppstyret rundt økonomien her.
Det viste seg jo at budsjettet var på trynet, og jeg synes det er hårreisende at det er MINE skattepenger som har gått med til dette!
Hvis Lier kommune velger å støtte dette underskuddsprosjektet neste år også, så velger jeg å jobbe svart og gjemme alle sparepenga mine i madrassen! Lier kommune skal ikke få ei krone av meg!
Skattepenga mine skal ikke gå til å drive et historisk spill som marginalt få har interesse av å se!

Er det ikke sånn at Lier kommune sparer 100 000 kroner på å slokke alle gatelys i tre måneder på sommeren? Jeg savner disse gatelysene, og det går ut over trafikksikkerheten! Bruk heller penga på gatelys enn stortingspresidenter og lokale amatørskuespillere!

Hei "entusiast". Jeg vil ikke ha det på meg at jeg prøver å ta spillet. Jeg har ikke sett det, og er følgelig ikke meningsberettiget.

Synes forøvrig det spillet du gjør på navnet mitt er både kreativt og svært treffende. Det er akkurat denne instillingen du bør ta med tilbake til øvinga. Jeg tror at du med din skarpe penn kunne være med på å heve nivået på mangt å mye der oppe.

Jeg legger meg helt flat på at påstanden "nesten ingen så" er unøyaktig. La oss i stedet lande på størst underskudd pr. sete.

Jeg mener egentlig bare at dette er et talentløst stort underskudd, og at det ikke blir mindre av å skyte syklisten. Når man har millionbudsjett bør man tåle kritiske røster.

"Når man har millionbudsjett bør man tåle kritiske røster", skriver Elven, og det har han helt rett i. Jeg legger til at saken blir spesielt alvorlig ettersom budsjettet i hovedsak er basert på skattebetalernes penger og tilskudd fra foretak som eies av staten, fylket og kommuner.

"Jeg leser også aviser, og har merket meg at det har vært mange festivaler og spel som har fått store underskudd, og må reddes av offentlig støtte", skriver "Undrende" og antyder dermed at det nærmest er automatikk i at det offentlige redder underskuddsforetagender av denne typen. Det er det imidlertid ikke. Quartfestivalen i Kristiansand er ett eksempel, Olavsdagene i Trondheim et annet.

Eneste trøst er at kommunestyrets medlemmer ser ut til å bli mer oppmerksomme på nødvendigheten av å gå kulturkontorets forslag nærmere etter i sømmene. Det er sannelig på tide!

Gutta på Skauen

- Og Helene Harefrøken glad og lett, slår tilbake mot trampesyklist på krigstiden.

The famous groose bestemte seg en dag for å bli skuespillforfatter. Det skulle vise seg å få konsekvenser langt utenfor Hundremeterlierskogen. Skulle han skrive et spill for glade amatører, som forlystet slekt og venner med kaffe, drama og vafler, eller skulle han lage noe fint og flott som trakk folk fra halve kongeriket til Lykkeland?

Mange var skeptiske. På skauen er det tradisjon for å bygge sten på sten, og Børsons visjoner om millioner av kroner, prinsesse fra Rom og wienerbrød i stedet for vafler, ble møtt med sunn skepsis. Så husket de at det var andre tider. Hadde de ikke både golfbane og motorvei nå? Da The famous groose leide karaokemaskin til julebordet i velforeninga, og Børson dro en uforglemmelig versjon av pengegaloppen, var det ingen som protesterte.
Helene Harefrøken skjønte lite av det som foregikk, men gull og grønne skoger ville hun være med på. Som god partifelle og lokalpatriot var valget enkelt. - Et wienerbrød kelner, et wienerbrød må jeg be!

På samme tid satt en surmaget amatør og furtet nede i Lia. Ingen hadde spurt om han ville være med til Lykkeland for å målbinde Prinsessa fra Rom, rulle seg i millioner og drikke billig whisky med de store gutta på skauen. Han hostet svovel, og svor å motarbeide Lykkelandprosjektet med alle midler. Så gikk han ut i vedskjulet og så over sin beholdning av bemidling. Han hadde en gammel sykkel, en sløv blyant og en tollekniv. – Jeg bruker tollekniven til å kvesse blyanten og sykler så til Lykkeland for å målbinde prinsessa, tenkte han.

Dronningen satt på sin høye trone og kastet tusenlapper ned til gutta fra skauen. Hun var lei av å dille rundt i hoffet uten noe matnyttig å ta seg til. For å få tida til å gå, kastet hun som regel penger på gamle venner og kjente. Andre som kom for å be, ble møtt med en kald skulder og trusler om brennmerking. Hver gang hun så et speil, utbrøt hun – Lille speilrefleks som blinker der, hvem er vakrest i landet her? Det er du, svarte fotografen, og foreviget ei snorrett rekke med perlehvite tenner.

I Lykkeland reiste det seg et uhorvelig palass. Ingen ting var for stort, ingen ting for vakkert. Fra utsiden var det en drøm, men bak de glaserte veggene, var det tomt. Det var bare en fasade av pepperkaker, godteri, sukker og melis. – og innenfor bodde det en slem heks, tenker du?, nei innenfor var det et bunnløst hull. Da palasset var ferdig, gikk The famous groose og Børson i fåreham rundt i landet og overbeviste alle godtroende de møtte om at det var tryggest å gjemme pengene sine i palasset. Helene Harefrøken agnet lureriet med wienerbrød.

Så rullet gutta ned til lykkeland med en vogn full av penger. Nå var det bare et spørsmål om tid før de fikk prinsessa med whiskystemme, halve kongerike og grønne skoger. De åpnet porten på vidt gap og rullet vogna inn i palasset. Den rullet ned i det tomme hullet, og siden har ingen sett den nei. Den har vi ikke sett.

De ble både redde og triste, og i frykt for at dronningen skulle slutte å kaste penger på dem, og i stedet brenne dem, strø salt i såret og andre slemme ting. Dro de ut på leting etter en syndebukk. De gikk langt, lengre og lengre enn langt, og oppe i Lykkelandbakkene møtte de den surmagede svovelspytteren på sykkel. De kalte sammen hæren av anonyme medspillere, bygdedyret fra hundremeterskauen og statister som egentlig skulle være med å kore på pengegaloppen, men i stedet slo seg på flaska.

Så fikk surmagen pepper- og snipp snapp snute, så var eventyret uavklart

..undres over at Økonom bruker Olavs(fest)dagene som eksempel på kultur som ikke lever på skattepenger. I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 7,1 mill kroner til Olavsfestdagene, i 2009 er det økt til 7,9. Dette til tross har de gått med et dundrende underskudd på 6,8 mill kroner, og ser ut til å løse det på samme måte som styret i St. Hallvardspelet løser sitt langt mindre underskuddsproblem, nemlig ved frivillig akkord. Avislesing anbefales fortsatt...

Og det er ikke den eneste tingen som gjør Olavsspelet til en dårlig sammenlikning. Kanskje burde man i stedet hente kompetanse i nabolaget og se litt på Liungens damelag i fotball noen sesonger tilbake. Da har man sammenlignbare ambisjoner, budsjetter og underskudd..

Hei Elven

Kraftig skivebom: Ikke har jeg noen øving å dra til, ikke har jeg sett spillet og ikke kjenner jeg noen av de innvolverte. "Der oppe" har jeg knapt satt mine ben.

Mine betraktninger kommer som en følge av å ha lest flere innlegg her på Liernett, og en økende grad av forundring over hva Lerberg (og delvis du) er så sinte for....
Siden jeg overhodet ikke kjenner til spillet eller historien bak, så undre det meg bare hvorfor noen i så stek grad ønsker å rakke ned på noe som - sett utenfra - virker seg et OK tiltak. Det er en grad av bitterhet som svever mellom linjene som sikkert har sin forklaring, og som jeg bare ikke kjenner til.

Takker ellers for skrytet av pennen!

"Undrende" bygger fortsatt innleggene sine på nokså sære tolkninger av hva jeg skrev. Jeg har ikke benektet at Olavsfestdagene har fått statsstøtte, men påpekt at de ikke synes å få støtte til å dekke underskuddet. Det er dermed ikke noen automatikk i at det offentlige ordner opp for betalingsudyktige arrangører.

Om resultatet blir frivillig akkord eller konkurs får vise seg både for den ene og den andre. Uansett har man sviktet forpliktelsene sine overfor mennesker og bedrifter som har vist tillit.

Jeg er ikke sinna. Jeg er enig med dem som sier det er fint at noen tør osv. Dog stiller jeg spøprsmål ved pengeflyten her, og synes det er oppsiktsvekkende tette bånd mellom bukk, havresekk og gjeter - samt oppsiktsvekkende lite bakkekontakt i regnskapsarbeidet.

Jeg har i mange år besøkt et utall av kulturarrangementer i Lier, og blir kanskje bittelitt provosert av at noen ytterst få tar så mye spotlight og penger, mens bredden i Lierkulturen går for lut og kaldt vann. Men sint? ikke det minste :-)

Jeg foreslår at de diskuterende heretter skjelner klarere mellom:
a) Skuespillet som sådant
b) Fremføringen av skuespillet på Gilhusodden
c) Det økonomiske kaoset rundt spillet
d) Kulturkontorets manglende kontroll
e) Bruken av en "ærespris" som reklametiltak og intet annet.

Langt på vei enig med ordensmann.Det meste er vel nå sagt. Som en i Liernetts redaksjon foreslår jeg at debatten avsluttes på kommentarfeltet. Skulle det dukke opp nye synspunkter i saken, bør de komme på redaksjonell plass Så tar vi saken derfra. På vegne av redaksjonen takker jeg for en frisk og engasjerende debatt og ønsker velkommen tilbake - som det heter. P.S. Takk for at dere leser Liernett.

f) Liernetts seriøsitet, og hvorvidt Thorvald er kvalifisert til å mene noe om det lokale kulturlivet.

- her ville det hjelpe en hel del om bygdetullingene røsket av seg kalkunhetta og viste hvem de er :-)

Det lover godt for kulturlivet at det fortsatt finnes durkdrevne eventyrfortellere i bygda.
Og bygdedyret fikk være med - han er jo faktisk en av vårs.

Det er bak mål å betvile Lerbergs og Liernetts rett og forutsetninger for å ha meninger om kulturtiltak i og utenfor Lier.

Det er amatørmessig å ville diskvalifisere en kritiker fordi man ikke blir rost opp i skyene for alt man gjør.

Ja, det er skikkelig bak mål altså!
At noen våger - fy!

Gilhusklubben bryr seg null og nix om hva Liernett skriver, men er samtidig voldsomt indignert over at redaksjonen ikke hyller deres kunstneriske kvaliteter og klippefaste økonomistyring.

Det mener nå jeg, og så får andre mene hva de vil. Dessuten mener jeg at eventyret om "Gutta på skauen" er det aller beste innlegget i denne diskusjonen.

Hallvardspelets økonomi blir nærmest friskmeldt i Lierposten denne uken. Etter oppnådde ordninger med kreditorene ble underskuddet 100.000 kroner, som er samme beløp som ble brukt på den nokså diskutable Hallvardprisen.

Det utelukkes ikke nye forestillinger neste år. I det minste er Håvard Rype optimist, mens kultursjefen trekker litt på det.

Hallvardprisen later imidlertid til å ha vært en engangsforeteelse, og bør vel forbli det. Sammenblanding av hederspris og markedsføringstiltak er ikke bra for noen av delene.

Jeg er ingen kulturøkonom, men etter hva jeg forstår betyr et underskudd i en slik størrelse et valg mellom to onder. Kall det gjerne Hallvards valg:
1. Konkurs
2. Lån til over pipa

Hvis de har brukt 100 000 kroner mer enn hva de har tjent, da skylder de vel fortsatt penger til "noen" der ute, enten i form av gjeld eller i form av en bunke ubetalte regninger? Og de har vel neppe noen egenkapital til å dekke det inn, hvis det er en forening?
Jeg frykter at de innvilges et gunstig lån fra det offentlige, på et eller annet plan, på bekostning av andre områder som kunne trenge det mer.

Ironisk nok kan man jo humre litt over at de hadde gått break even hvis de ikke hadde gitt bort kr 100 000 til stortingspresidenten.
Presidenten selv humrer nok kanskje litt han også?

Stort sett enig med Tom I, med unntak av at det ikke var stortingspresidenten som fikk de 100.000. Han delte dem ut på vegne av spelet. Tore Sandberg mottok premien. Fikk vel litt vond smak i munnen da han oppdaget at prisen først og fremst var et markedsføringstiltak og en reklamekostnad, noe forresten verken kultursjefen eller spelet har lagt skjul på.

Skal en nyoppsetting ha samme publikum, eller ventes det nye og friske publikummere i 2009?