Beatles Forever

Noen rekker å bli klassikere mens de ennå er i live, slik The Beatles har blitt.

 Selv om to fra the ”Fab Four” er gått bort, er det de fire laget sammen, og som til å begynne med ble betegnet som støy, blitt til en uutslettelig del av det lydbildet vi til daglig omgir oss med.

Musikken ble skapt innenfor en spesiell ramme og er blitt et identitetsmerke for en hel generasjon. Beatleslåtene har også truffet mennesker på et vis som gjør at de vil henge med i forskjellige varianter i uoverskuelig framtid.

Musikanter, gamle og unge, vil bruke sangene som gode emner til å videreutvikle egne instrumentale - og vokale ferdigheter. Denne gangen var det Høvik og Lier skolekorps i samarbeid med Lier Musikkverksted som hadde lagt Lennon/ McCartney slagere til grunn for en konsert på søndagskvelden i Lier. Og Beatels skuffet ikke. Vi fikk en konsert som bød på noe av det ypperste de fire Liverpoolguttene har skapt.

Og arven fra Liverpool var denne kvelden i de beste hender. Høvik og Lier skolekorps med dirigenten, Michael Antrobus overbeviste oss om at The Beatles også er korpsmusikk. Med to drivende gode Beatlesmedlier innledet korpset konsertens to avdelinger og lot oss høre at det  har en god og balansert besetning, spiller på et høyt musikalsk nivå og gjør alle antydniger om ar korpsbevegelsen ligger på sotteseng til skamme. Så kom gutta, for ikke å si jentene fra Musikkverkstedet , og korpset ble mer et godt backingband til en sjarmerende og spilleglad gjeng som absolutt hadde i seg noe av den utstrålingen som var med på å gi Beatles slik popularitet.

Det er ikke lett å spille The Beatles. Melodiene er krevende, og i tillegg til instrumentale ferdigheter hos utøveren, trengs også innlevelse og forståelse for hva som skal formidles gjennom tekst og melodi – det litt såre og melankolske , det sentimentale og nodstalgiske - og ikke minst det litt mystiske som gjerne ligger som en grunntone i de trivielle opplevelsene som gjerne uttrykkes gjennom musikken tll The Beatles.

Vi har alle våre Beatlesminner og favoritter, særlig vi som hadde ungdomstida vår på 60 –tallet. . Musikken festet pubertetsfantasier og drømmer til bevissstheten.Og nå, mange år senere, kan de lett  framkalles ved lyden av et par akkorder. Once There was a a Way , to get back Home. "Abbey Road" 1969. Jeg bare nevner det.

Aulaen var ikke full. Men begeistringen til de tilstedeværende var øredøvende etter at alle tiders salgsusksess, "Hey Jude",  tonet ut på sin helt spesielle måte.
Dette burde vært starten  på en todagersturne med besøk på  bygdas ungdomsskoler. Det skulle vært et rom for slikt i Den kulturelle skolesekken – A Magical Mystery Tour med start på Stoppen,  via Lierbyen og så ut på The long and winding Road til Tranby og Sylling.
Oppvarmingsband var korpses juniorer som satte oss i fin stemning ved å avslutte sin avdeling med ”Lady Madonna”. ” 
 

Beklager, kunne ikke laste bildegalleri