Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Et lite norsk idrettsunder

- Det har forundret meg ofte at norske padlere og roere gang på gang har vært på pallen i de store mesterskapene, skriver Jan Terje Nilsen i denne ukes petit

For det første er det helt naturstridig at Norge, med vinter halve året, skal gjøre seg til de grader gjeldende i disse sommerlige, verdensomspennende idrettene. Dessuten er vi tross alt bare i underkant av 5 millioner mennesker i dette landet, og ikke minst har disse to særforbundene små økonomiske ressurser å rutte med.

 

Statistikken lyver ikke. I olympiske leker har vinternasjonen Norge tatt 15 medaljer i roing (3 gull + 7 sølv + 5 bronse) og 13 medaljer i padling (5 gull + 5 sølv + 3 bronse), altså totalt 28 medaljer. Norske padlere og roere har vært på seierspallen i hele 13 OL, det første så tidlig som i 1912 i Stockholm

 

en tilstelning nylig ble jeg sittende og reflektere rundt dette sammen med Steinar Amundsen, en av våre mest meritterte padlere, kapteinen i den berømte ”gullfireren” fra 1968 OL i Mexico City.

 

Steinar Amundsen trakk fram treningsmengden som en av de viktigste faktorene. Det var ikke uvanlig med to økter per dag allerede på 60-tallet. Han poengterte også at norske utøvere alltid har vært store og sterke, men samtidig slanke og smidige, noe som i disse idrettene nok kan være et fortrinn. Den unike norske ”dugnadsånden” har også skapt sunne klubbmiljøer, en slags hverdagsfilosofi hvor de store idrettsstjernene trener sammen med både unge og gamle, og hvor alle føler tilhørighet. Naturlig kosthold har alltid vært fokusert, og det har aldri vært noe ”støy” eller dopingskandaler rundt norsk ”åreidrett”.

 

Jeg kjenner disse miljøene ganske godt, og kan bare si meg enig i Steinar Amundsens betraktninger. Blant dagens utøvere er roeren Olaf Tufte en god representant for denne filosofien. Slik som jeg har opplevd vår dobbelte olympiske mester, er han fullstendig fri for ”primadonnanykker”. Han stiller ofte opp der det trengs, enten det er i lokale arrangementer eller som trener og inspirator for yngre utøvere, gjerne ispedd masse humor og ablegøyer. Det er vel heller ikke tilfeldig at Norges toppidrettsutøvere har stemt fram denne kjempen til å få utøvernes egen utmerkelse, en pris som bygger på både væremåte og treningsmengde.

 

Her ligger kanskje også hemmeligheten i suksessen rundt disse små idrettsmiljøene som har skaffet nasjonen Norge så mye heder og ære opp gjennom årene – i sannhet et lite norsk idrettsunder.  

Forrige artikkel:Cafè i LierbyenNeste artikkel:La bilen stå ---

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki