Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Vi er som pengesedler

- Her om dagen kom jeg i alt julestresset i skade for å krølle sammen og kaste en hundrelapp i søpla, skriver Rune T. Berg i ukens petit

Ja, sammen med annet papiravfall da selvfølgelig. Er jo miljøbevisst må vite. Særlig pengebevisst er jeg dog ikke nå når julehandling for alvor står på programmet. Jeg følger imidlertid med juleglede lojalt og pliktskyldigst opp pengedronningens, det vil si finansministerens befaling om å handle for harde livet. Hennes glade budskap lyder jo: ”Det skjedde i de dager da det var dyp finanskrise, at det gikk ut befaling fra finansdronning Kristin om at hele Norge skulle innfinne seg i butikkene i hopetall”. I tråd med julebudskapet viser jeg slik altså godhet for, samtidig som jeg sprer håp og glede over handelsnæringen og dens mange sysselsatte. Så endelig, ja endelig kan jeg i år møte julehøytiden med god samvittighet vel vitende om at hver krone som ruller ut fra min konto gjør det norske samfunnsmaskineriet og spesielt handelsnæringen godt. En herlig lykkefølelse dere!

Hvordan gikk det så med tohundrelappen? Tro ikke at den forsvant for godt. Neida, har som smågjerrig lærer nå tross alt litt kontroll på finansene. Så ut i kulda og snøføyka bar det for å rote nedi papirdunken på jakt etter min snaue netto timelønn. Og der midt i blant gamle aviser og alskens reklame med diverse juletilbud dukket den opp. Og nå, hvis du har begynt å lure, kommer jeg til poenget.

Mens jeg nemlig sto der med hodet dypt nedi dunken, kom jeg til å tenke på en liten fortelling jeg en gang leste om en femhundrekronersseddel. Fritt gjenfortalt etter egen erindring utspilte historien seg på en forelesning i filosofi og etikk, der foreleseren innledet seansen med å vifte med en femhundrekronersseddel. ”Er det noen som vil ha denne?” spurte han forsamlingen som besto av pengelense studenter. Til tross for at studentene nølte og tvilte på om han virkelig mente dette, rakte alle hånden i været. Foreleseren registrerte dette, men krøllet så plutselig sammen seddelen til en liten ball. Han spurte så en forundret studentflokk om de nå var interessert i å motta pengegaven. Også nå var de aller fleste hender oppe. ”Hva hvis jeg gjør dette da?” fortsatte foreleseren. Han kastet seddelen på gulvet og hoppet og tråkket på den slik at den ble skrukkete, skitten og litt istykkerrevet i kantene. Men de pengetørste studentene var fortsatt like interesserte i å spe på studielånet sitt. ”Nå har dere lært dagens første lekse,” sa foreleseren. ”Dere ville ha de femhundre kronene okke som, noe som skyldes at seddelen ikke tapte noe i verdi uansett hva jeg gjorde med den. Og du, ja akkurat du er som en pengeseddel. Livet herjer med deg av og til slik at du får riper, hakk og også arr i sjelen. Men du blir likevel ikke mindre verdt, da du må huske på at du uansett for dine nærmeste er uvurderlig. Menneskeverdet ditt kommer nemlig ikke først og fremst fra det du gjør eller vet, men fra hvem du er”.

Julehøytiden er en slik tid da vi nettopp skal verdsette og se hverandre. En tid da vi skal ta vare på og vise omsorg for hverandre. En tid da vi skal vise godhet og kjærlighet for hverandre. En tid som skal framstå som et lys i mørketiden for oss alle. En tid der vi samles for å feire livet og de gode følelsene. En tid i familiens tegn. En tid da vi sprer glede gjennom å gi gaver til våre medmennesker. En tid da jeg med flere altså handler og stresser som besatte for å forsikre oss om at alle skal bli fornøyde. En tid da om ikke annet handelsnæringen som nevnt kan gni seg i hendene av julelykke.

Men du – ta deg for all del tid til ettertanke over julebudskapet også da...Velkjent er det at den største glede man kan ha er å gjøre andre gla’. Imidlertid trenger ikke dette nødvendigvis å handle om gaver…selv om jula jo ikke blir helt den samme uten…

Den sammenkrøllede tohundrelappen viste seg forresten også å være istykkerrevet. Men hva gjorde vel det, da den seinere i teipet tilstand med samme verdi finansierte en liten oppmerksomhet til en venn av meg. En omsorgsfull venn som alltid stiller opp for sine medmennesker når livet butter i mot. Å ha en gave av en venn som dette gir meg en uvurderlig herlig lykkefølelse.    

Bruk julehøytiden godt da dere til å spre julebudskapets idèer til hverandre. Ingenting kan måles med det.

Riktig god, varm og medmenneskelig jul ønskes dere alle!

Forrige artikkel:Den elektroniske historiebokaNeste artikkel:Ribba i jula

Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Fredag 26. desember 2008 23:31: Liung
Veldig bra innlegg. Til ettertanke:-)
Fredag 26. desember 2008 23:39: Mikal
Veldig bra innlegg Rune:)
det du skriver får en virkelig til å tenke.
Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki