En slags julefortelling (4/4)

Endelig kommer den store kvelden alle har ventet på. Les siste del av julefortellingen her.

Svein Trogstad har skrevet denne julefortellingen som kommer på Liernett i fire deler frem mot jul.
Første del
Andre del
Tredje del

Julaften.

Denne julaften morgen hadde Dollar Ola aldri opplevd maken til etter at han kom tilbake fra Amerika.
Gutten hadde tatt med seg Trigger og danset glad rundt på kjøkkenet.
Dollar Ola syntes han ikke kunne være dårligere, han steg opp på en taburett i nattserken med nattlue og filttøfler på føttene.
Den en tøffelen hadde hull foran, så stortåa med en lang bøyd negl syntes.
Nå skal jeg deklamere et dikt, som jeg husker fra min barndom sa han:

Langt, langt inne i skogen
Står verdens vakreste juletre,

Det bærer på sine skuldre en kåpe av den hvite snø
Ved foten danser rådyr om i månestrålens silverflom.

Det ånder ro og fred,
Der er vi men`sker med
kun i våre drømmers sted.

Gutten og Trigger klappet med både hender og føtter.
”Uff, som tida går,” sa Dollar Ola.
”Vi har mye å gjøre før fostermor, gamle lensmann og kona hans kommer.
Fostermor hadde overnattet hos gamle lensmann.
Du må bære inn ved og gå bort på låven og koste og pynte litt, til vi skal ut med grøtfatet til fjøsnissen.
Du må også sette opp julenek til fuglene.
Vi må være klare til vi skal være i kirken til klokka fire.
Men. først må du vaske meg på ryggen,” sa dollar Ola. ”Julevaska er viktig.”
Han fant frem ei diger sinkbalje som han fylte med varmt vann, og helte opp i vannet, noe fra ei flaske.
Ei sterk lukt av furunåler gjennomboret lufta i kjøkkenet.
”Frisk skogslukt må til,” sa dollar Ola.
Trigger lå under bordet med begge forpotene over nesa.

På brystet og over mot sida hadde Dollar Ola et stort arr.
”Hva har du gjort deg,” spurte gutten.
”Å, du veit, borte i Amerika måtte vi stadig sloss både med ulver og store grizzlybjørner,” svarte Dollar Ola.

”Jeg har ikke fått kjøpt noe til fostermor,” sa gutten. Han hadde tårer i øynene.
Dollar Ola grublet litt, så var det som om ham kom på noe.
Han forsvant inn på finstua og gutten hørte han romsterte i noen skuffer, som ble dratt ut og inn.
Så kom han ut med et stort tørkle, i mange farger.
”Dette må vel være en fin julegave,” sa han.
Noe så fint et tørkle, det knitret da gutten tok i det. Han bukket og takket.
Hadde han ikke sett noe rødt glanset papir i en av skuffene på kjøkkenet?
Tørkleet ble pakket fint inn, med ordentlige bretter på begge sider.
På en klistrelapp som dollar Ola brukte på blåbærsyltetøyglassene sine, skrev han,
God jul mor, fra gutten din.

De dro i kirken, både gutten, fostermor, dollar Ola, gamle lensmann og kona til gamle lensmann.
Ikke Trigger.
Dollar Ola spurte om han ikke skulle dra til hundkjæresten,
men Trigger lot som han ikke forstod, og la seg litt fornærma under kjøkkenbordet.
Ved kirkeporten møtte gutten de to mobbeguttene.
Da gutten og følget hans gikk forbi, snudde guttene ryggen til og kikket rett ned i bakken.
Det var ikke første gangen gutten var i kirken julaften, og han hørte godt etter hva presten sa.
Da de sang julesanger, sang han med. Og han husket alle sangene.
Fostermor kikket bort på han.
Hun tenkte ved seg selv. Har det skjedd et under?
”Han har jo aldri tidligere husket en sang, ”

Fostermor, kona til gamle lensmann og gamle lensmann hadde laget ferdig julematen på gården hos gamle lensmann.
Mens gamle lensmann og kona hans kjørte etter maten, dekket de andre på bordet i finstua til dollar Ola.
Under treet hadde gutten lagt julegaven til fostermor.
Og jammen lå det også noen andre pakker der.

Alle gavene var pakket inn i flott glanset papir i forskjellige farger, utenom en som var pakket inn i grått papir.
Den var Trigger stadig borte på og lukta på og ville ta.
Tilslutt måtte Dollar Ola legge den oppe på skapet

Da gamle lensmann kom tilbake hadde han også med seg en stor brun pappeske, som det var laget noen hull i.
Han satte den inn på kammerset til Dollar Ola og ga streng beskjed om at dit måtte ingen gå før han ga sin tillatelse.
Han var jo gamle lensmann, så det var ingen som mukket.
Trigger hadde hvert ut og kikket etter hundekjæresten, men hun var ikke i bilen.
Var borte i beina til gamle lensmann og dro han i boksebeina.
”Nei, hun er ikke med, ” sa gamle lensmann.” Du får besøke henne i morgen.”

Det luktet stekt ribbe og medisterkaker over hele huset.
Vinden førte med seg lukta av stekt kjøtt opp til ei steinur i skråningen.
Reven som hadde hi her og som var slunken i magen, lot seg leda av lukta bort til huset.
Den sto med nesa nesten inn i gangen og snuste inn den deilige lukta.
Gutten hadde vært på låven til fjøsnissen med grøten og nede i skjulet hadde musefamilien fått ei fleskeskorpe og litt gul ost.
På tunet hadde han satt opp to staurer med kornband og de var allerede fulle av fugler.
Riktignok fløy de av gårde da de så reven, men bare opp på låvetaket, hvor de satt og ventet på at reven skulle forsvinne.
Før de skulle spise, ble de hvite lysene av stearin på juletreet tent på.
De slukket lyset i taket og da ble juletreet levende med blafrende lys som speilte seg i de kulørte glasskulene.
Glitterstjerna i toppen hadde vel aldri skint som denne kvelden.
Nevene til gutten smøg seg inn i hånda til dollar Ola og fostermora og han kikket like henført opp på dem begge to.
Det var ikke behov for å si noe.

Denne kvelden satt gutten i den høyryggete, stolen med de fine utskjæringer, ved enden av bordet.
Han var hedersgjesten.
Han kikket bort på pakkene under treet og hva var det i den store brune esken inne på kammerset?
De var alle med på å rydde av bordet og ta oppvaska.
Dollar Ola var også ute på tunet med et brett med avfall fra middagen samt brødskalker med godt med ribbefett på, til reven.

Gutten og Trigger var mer opptatt med å lytte på døra inn til kammerset.
”Hør,” sa gutten til Trigger.” Det kommer noen lyder der inne fra.”
Trigger spisset ørene og snuste og kloret på døra.
Gamle lensmann hadde tent den største sigaren gutten noen gang hadde sett og
Dollar Ola som ikke røyka, hadde satt seg gått unna i en dyp lenestol og med de hullete filttøflene opp på en puff.
”Det er godt han har strømper på seg i kveld,” tenkte gutten.
”Skal vi pakke opp pakker nå,” spurte han
”Du får hente esken inne på kammerset, men vær forsiktig det er noe skjørt oppe i den,” sa gamle lensmann.
Gutten med Trigger i helene åpnet forsiktig døra, tok opp esken og bar den som om den var av det skjøreste og tynneste glass.
Den var ikke tung, men ikke helt lett heller og det kom så rare lyder fra den.
Han bar den bort til juletreet og åpnet sakte lokket.
Der dukket det opp noe hvitt noe.
Dollar Ola holdt på å stupe over esken av nysgjerrighet.
”Så, dette var hemmeligheten,” sa han til gamle lensmann.
”Voff,” sa det veldig spett fra det lille hodet.
Opp av esken løftet gutten en hundevalp, like hvit som Trigger.
”Åh, skal jeg få denne,” fikk gutten nesten ikke sagt.
”Ja den er din, men den må være her hos Dollar Ola,” sa gamle lensmann.
”Tusen, tusen takk,” sa gutten. Han klemte valpen inn til seg.
Da han satte den ned, stabbet den bort til Trigger, som snuste og slikket på den
Det var ikke vanskelig å se at Trigger var faren. Helt like var de.

”Vi har to valper til hjemme, men bare denne var hvit,” sa gamle lensmann.
Det er derfor hundekjæresten til Trigger må være hjemme.
Hun er så opptatt med valpene sine, at hun ikke har tid til Trigger.
Det er vel derfor han var vært litt sur og lei seg. Kanskje han er sjalu.

Alle fikk de gaver.
Det flotte tørkleet til fostermor, som også fikk et sjal til å ha over skuldrene.
Gutten fikk fiskestang og den nyeste marksnella med knirkelyd og nylonsnøre, samt ei bok om indianeren, den siste mohikaner.
Trigger fikk to kjøttbein, som var pakket inn i det brune papiret.
Dollar Ola nye tykke filttøfler uten hull, gamle lensmann tre store sigarer og kona hans en hatt med ei fjollete fjær på.
”Den er ekte fransk,” sa gamle lensmann.
”Den beste gaven vi har fått, er at du er frisk,” sa fostermor til gutten,” og det at du begynner å få igjen hukommelsen.”

”Nå er tid for film,” sa Dollar Ola.
Han hentet fram et digert laken, som han satte fast på stueveggen med tegnestifter.
Han tok på seg ei skyggelua med en grønn gjennomsiktig brem, og satte brune armeringer på skjorteermene.
”Hvorfor strikk-ringer på skjorteermene,” spurte gutten.
”Kan jo ikke risikere at skjorteermene flyr inn i filmrullen,” sa Dollar Ola.
”Dessuten bruker alle de store filmskaperne i Amerika det.”
”Den gang jeg var i Hollywood og laget cowboy filmer da… !!!”
Han ble avbrutt av gamle lensmann.
”Du må gjemme noen skrøner til nyåret.”
Dollar Ola satte på filmen om Hjortefot.
Indianeren som ble høvding da han var femten år.
Helle veggen i stua ble fylt av indianere på bøffeljakt og da Dollar Ola skrudde opp lyden, dirret det i vinduene og glassene på bordet.
Trigger var også med.
Han hadde vært med på dette før og satt på stolen ved siden Dollar Ola og hylte som indianerne i filmen.
Da hvite soldater med blå uniform kom galopperende på stramme soldaterhester og trompetisten med sitt gyllne horn blåste til angrep, røyk filmen!
”Søren plystre,” sa Dollar Ola,” nå fikk dere ikke sett general Custer og Buffalo Bill.”
”Jeg tror det er nok for i kveld,” sa gamle lensmann.
Han hadde puttet hvit vatt fra julepynten i ørene.

”Takk for i kveld, det er den beste julaften jeg har hatt,” sa gutten.
Denne kvelden tok gutten med seg valpen opp i senga.
Det ble trangt, for Trigger skulle jo også ha plass, men de fikk da lagt seg til.
Da Dollar Ola senere på kvelden kom inn på kjøkkenet for å slukke lyset, lå de og sov.
Det skamferte ansiktet til gutten lyste av ro og glede der han lå med valpen i armekroken.
Trigger lå ved siden av med beina i været og slikket seg om munnen i søvne, han drømte vel om de to store kjøttbeina han hadde fått.

Det hadde sluttet og snø. Himmelen var klar og det ble enda kaldere.
Ei stor stjerne viste seg på himmelen.
Den funklet og stjernelyset lyste opp i den mørke vinternatta og ned på den lille gården.
Der krøp strålene inn kjøkkenvinduet og lyste opp kinnet til den sovende gutten.

Det blinker en hellig stjerne
i øst et sted.
Mot den stiger nynnet i natten:
en bønn om fred

Reven som sto med snuta ned i fatet og slikket i seg de siste rester av ribbefettet,
snudde seg mot gården, og nikket som takk for maten
Nissen på låven hadde lagt seg god og mett, godt ned i høyet og hadde sovnet med grøt rundt munnen.
Og oppe i grøtfatet satt rottene og slikket i seg de siste rester.

Slik ble julen innledet på ransjen til dollar Ola.

God jul!