- Du har neppe hørt om Clifton, Texas

I løpet av noen tiår utvandret 860 000 nordmenn til Amerika, de alle fleste som økonomiske flyktninger, skriver Knut A. Andersen, som i ukens petit stopper på en kirkegård langt inne i Texas ---

Byen er ikke stor, og man kommer ikke til Clifton, Texas ved en tilfeldighet. Man hadde neppe hatt noe ugjort i byen heller, om det ikke var for et stykke norsk utvandringshistorie.

Derfor står jeg en glovarm augustdag på en kirkegård i et brunsvidd landskap i utkanten av den vesle byen. En av gravstøttene er litt høyere enn de andre. På den står det: ”Cleng Peerson, Den første norske immigrant til Amerika”.

Bare ti år etter at Norge fikk sin egen grunnlov viste Cleng Peerson vei mot Amerika, og det ble begynnelsen på en utvandringsbølge som kom til å omfatte flere enn 860.000 nordmenn. Bare fra Irland utvandret en like stor prosentdel av befolkningen.

Cleng Peerson var en ukuelig optimist. Ikke alle rådene hans var like gode, men et godt menneske var han, og allerede i 1839 skrev en landsmann om ham: ”Tungt arbeid var aldri hans sag; men han søgte heller aldrig at berige seg selv; han arbeidede for alle og gavnede alle, men ofte på en så bagvendt måde at få eller ingen takkede ham for det”.

En slik beskrivelse har vel rett nok en og annen følt at kunne passe på en selv, men sannsynligvis bare helt unntaksvis på andre.

Hvor sterke grunner måtte til for at en skulle legge hjemlandet bak seg uten særlig håp om å kunne vende hjem igjen hvis ting gikk galt?

Noen dro til Amerika for å kunne praktisere sin kristendom annerledes enn statskirken tillot, men de aller fleste var det vi i dag vil kalle økonomiske flyktninger.

Jeg tror at denne delen av norgeshistorien er et forsømt kapitel i vår egen historieskriving. Utvandringen er saktens omtalt både på skole og ellers, men omtalen er beskjeden i forhold til den enorme betydningen utvandringen fikk. Først og fremst, selvfølgelig, for dem som utvandret, men også for dem som ble igjen. For hva slags forhold hadde vi hatt i Norge i dag om ikke 860.000 nordmenn hadde utvandret fra det karrige landet som ikke kunne brødfø de store barnekullene på 1800-tallet?

Er det paralleller til dagens innvandring? Noen sier at dagens innvandrere i Norge får alt, mens de norske innvandrerne i Amerika måtte klare seg uten hjelp. Det er ikke helt riktig. Svært mange av dem fikk gratis jord, 400 mål god jord. Og jord var det de trengte mest, for jord var noe de ikke kunne få i Norge, der de ofte var henvist til et evigvarende husmannsliv på elendige betingelser. I Amerika fikk de oppfylt drømmen om frihet og jord.

Norske bønder og industriherrer fryktet at det skulle bli mangel på billig arbeidskraft, og mange tiltak ble satt i verk for å holde folk i Norge. Det hjalp lite. Folk utvandret i store skarer.

Den vestvendte kirkegården ved Clifton lå brunsvidd etter lang tørke. Hit hadde de kommet og gått noen av disse menneskene som hadde forlatt landet som ikke ga dem muligheter, og her ble de til slutt gravlagt på kirkegården. Her står Cleng Peersons gravminne.

”Han kom til Amerika i 1821. Født i Norge, Europa, den 17de mai 1782. Døde i Texas den 16de december 1865”.

Hit kom han til slutt, Cleng Peerson, og her endte hans dager etter et eventyrlig liv som veiviser for de første norske innvandrerne i det store og fremmede Amerika.

Nederst på gravstøtten står det ”Takknemmelige landsmænd har reist ham denne bauta til hans minde”.

Hvorfor brukte han livet til å lete om stadig nye steder der nordmenn kunne slå seg ned og bygge om egne eiendommer. Det var ikke for pengenes skyld. Han ble aldri rik og brydde seg aldri om penger. Han ga bort eiendommer han kunne ha solgt.

Jeg kjenner at jeg står på hellig grunn. Mye i livet er mer verdt enn penger.