Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Grønne Lier

- der orkideer dør

Grønne Lier, to ord som gir assosiasjoner, skrevet den gangen det var så populært å lage visjoner som skulle stake ut målet for virksomhetene de ble laget for. I motsetning til de fleste andre visjonene har Grønne Lier holdt seg godt. Den er fortsatt i bruk, men har mistet sitt innhold og blitt en floskel, en død metafor. Den skulle opprinnelig henspille på en naturskjønn kommune der innbyggerne var opptatt av grønne verdier.

Men det er knapt et inntrykk besøkende får som kjører gjennom Lier. For hvordan kan en kommune være opptatt grønne verdier og samtidig gi klarsignal for Liertoppen , Bauhaus, rasering av Lyngåsmorena, steinsetting av Lierelva og anlegging av pukkverk og sandtak der tigjengeligheten på råvarene er lettest?

Stort sett ukontrollert utbygging over alt. Og i sin iver etter å maksimere veksten legger politikerne kommunesenteret nærmest øde, fordi det ikke akkurat ligger beleilig til i forhold til motorveier og boligfelt. Naturen er ødsel i Lier. Nettopp derfor kunne det være på sin plass å vise litt måtehold, gi litt igjen, vise takknemlighet.

Naturvern er  et spørsmål om moral. Politikere i Lier synes ikke å se det slik. Nei, de er opptatt av hva som er lov og ikke lov. Om man faller ned på feil side av den knivseggen politikere ofte vandrer på i miljøspørsmål, vil kostnadene ved et feiltrinn være små i forhold til profitten som går tapt hvis opprinnelig planer ikke trumfes gjennom.

Nå har en eller annen skrulling giftdrept orkideer på Tranby. Forholdet må politianmeldes. Det gjelder å finne den skyldige. Diskusjonen om hvem som visste hva, er i full gang blant politikere og byråkrater. Spørsmålet er om det er vist unnfallenhet når det gjelder å verne et myrområde som det i over en mannsalder har vært et krav om må få være i fred. De ansvarlige håper vel at spørsmålene skal bli så utvannet at svarene vil kunne renne gjennom ethvert filter.

For mange år siden mens visjonshysteriet var på sitt verste, laget jeg min egen i den virksomheten der jeg til daglig arbeider. I likhet med visjonen for Lier består min også av bare to ord: Naturvern, solidaritet. Visjonen ble møtt med de mest hardtslående argumenter, taushet og likegyldighet. Men der jeg jobber, i skolen, handler det mye om verdier, og det å gi et menneske et verdisyn. Verdiskaping er er ikke ensbetydende med alle virksomhet som gir penger i kommunekassa. Verdiskaping er ikke noe som skjer ved bruk av svulstige honnørord på høytidsdager.

Fra barnsben av hadde jeg knapt noe forhold til orkideer. Men som godt voksen fikk inngående kjennskap til arten etter to botaniseringsturer på Øverskogen sammen med kulturprisvinner og ”botaniker” Andreas Hørthe. Den opplevelsen gjør at jeg aldri kommer til å stille meg  likegyldig til orkideens skjebne.

Vi står foran et stortingsvalg. Skoleplitikere og miljøvernere må gjerne gjøre felles front og stille seg under banneret med visjonen jeg en gang foreslo. Kunnskap er aldri verdinøytralt, og det er kanskje ikke så farlig om du staver ordet feil - kunnskap mener jeg, bare du vet hva som er verdt å vite.

Forrige artikkel:Må ikke nedproriteresNeste artikkel:På toppen av pallen

Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Torsdag 13. august 2009 19:28: Vigdis Høijord
Det er da ikke bare på Tranby det er orkider, de var også orkider på Holsmark golf bane får den ble utbygd, men da var det ingen reaksjon. Det er synd at det den gang ikke ble reagert for det var mange som viste om det.
Søndag 16. august 2009 18:56: Erik Jacobsen
Å lese Thorvald Lerbergs kommentar grep meg. Jeg kan ikke gjøre annet enn å si at jeg deler tankene hans fullt ut. Grønne Lier bygges bokstavelig talt ned – bit for bit (særlig siste 40-50 år). Denne politiske linja ser (dessverre) ut til å fortsette... Og jeg tillater meg å spørre, som jeg har gjort det før, både overfor administrasjonen og politikere i Lier kommune: Hvor går grensen for vekst? For, som (Arne Næss og) jeg forfekter: Vekstorientering er, i motsetning til stagnasjon, ikke forenlig med økologisk ansvarlig politikk. Og: Å la være å bygge ned grønne lier er politisk like relevante som å bygge ned.
Og til slutt: Hvordan kunne Lier kommune omregulere en lokalitet for en utdrydningstruet orkidé, når administrasjonen "sitter på" så mye dokumentasjon som i første instans måtte tilsi biotopvern. Svaret er at administrasjonen aldri gikk til kildene. Noe som helt sikkert ikke vil gjenta seg i fremtiden... Jeg håper og tror at Lier kommune nå vil være pådriver for at området restaures tilbake til slik det var før myra ble grøftet. For med Miljøvernministeren, Fylkesmannen og Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) på laget burde dette absolutt la seg gjennomføre.

Erik Jacobsen
Leder av Naturvernforbundet i Lier, 2001-2008
Onsdag 19. august 2009 18:36: meg
herregud så mye gnål om en stakkarslig og stygg blomst. finnes da andre og viktigere saker enn akkurat dette
Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki