Kulturminnedagen 2009 på Bygdetunet

Men også kulturminneåret ble markert der

Det er tid for å høste.
Veksten har vært langsom og god. Bygdetunet med tilhørende herligheter har vokst både hva gjelder form og innhold; men ikke minst har det vokst i folks bevissthet og blitt et kultursenter der bygdefolk møtes.

Søndag var det tid for å markere kulturminnedagen, som Truls Hallingstad kunne fortelle var den niende i rekka på Nedre Overn; men også kulturminneåret, som bare markeres vært tiende år, var det gjort plass til på Bygdetunet denne flotte søndagen i september.

Kulturrminnedagen ser altså ut til ha slått rot på Tusenåsstedet, og årets arrangement er antakelig det best besøkte. Det var tilløp til trafikkork i bakkene opp til Tunet, hvilket gir oss tanker om at det bør gjøres noe for å få folk til i større å ta bena fatt fra Eikenga og opp. Med forholdsvis små kostnader har det blitt et sted vi som liunger bør være stolte av. Vi har fått mye for penga, for å si det sånn. Og penga har blitt forvaltet på en forbilledlig måte, og hadde langt fra strukket til om ikke forvalteren, les Stiftelsen Lier Bygdetunet, hadde staket ut en retning for arbeidet og ufortrødent fulgt ei linje som ikke minst har medført en enorm dugnadsinnsats fra de involvertes side for å nå målet - om noe slikt i fins forbindelse med et kultursentrum i stadig utvikling.
En tilstand av like og repeterende arrangementer vil i hvert fall ikke være heldig for utviklingen av stedet.

Som en erkjentlighet fra kommunens side bør det bli slutt på kutte i støtten til Tunet. Politikerne burde nå på bakgrunn av utviklingen på Nedre Overn føle seg forpliktet til å vise stor interesse for hva som skal skje der i framtida og gjøre alt for å finne penger til det uhyre viktige kulturarbeidet som utøves på stedet. Det har nemlig vakt interesse langt utover Liers grenser.

Også i år var det gudstjenesten som åpnet Kulturminnedagen, en søndag som i følge Kirken skulle stå i takknemlighetens tegn, og derfor fikk prost Ellen Martha Blaasvær til å komme noen ettertankens ord om hvordan det tilsynelatende fravær av lidelse i dagens samfunn, gjør at vi langt på vei ikke er ei stand til å fatte hva vi egentlig skal være takknemlige for. Det var hva jeg la meg på minnet fra søndagens tekst.

Promenadekonserten til Hennummusikken var av godt merke. Synd den ikke fikk den oppmerksomheten den hadde fortjent. Det kan rette seg den dagen utstillingslåven står ferdig, med en utvida fjøsgang der det er mulighet for arrangementer innendørs.

Ordfører Ulla Nævestad tok utgangspunkt i det som er tema i Kulturminneåret, vann. I en assosiasjonsskapende tale ble  vi på ulike måter  minnet om at det er vannet vi lever av.

Så var det innvielse av hestevanninga, som da det var behov for den langs landeveien, sto i Kirkelina. Nå var det fjordingen til Erik Hennum som gikk i skytteltrafikk fra Gjestgiveriet til Helgerudbygningen med barn og noen voksne trilla, som stakk mulen ned i det friske vannet Truls Hallingstad forsikret oss om kom fra Glitre.

Unni Hafskjold har gitt pengene hun mottok sammen med Kulturprisen til utviklingen av en verkenskjole til bygdetunsbruk. Drakten har fått farger og mønster fra gamle tøybiter Åsmund Lyhus fant under rivingen av Gjestgiveriet på Heggtoppen.

Hans Jan Haakonsen fra statens vegvesen avduket et emaljeskilt som stadfester at Lierbakkene er fredet, og i tilknytning til det en lekker informasjonstavle som forteller om den sagnomsuste veistrekningen. I likhet med Paradisbakkene skal nå deler av motorveien fredes. Sant å si har vi som er på farten i Lier en følelse av at andre veistrekninger i Lier for lengst  har fått statusen verneverdige.
Stor aktivitet på Tunet - god stemning på Liers møteplass nummer 1.