Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Ett Internasjonalt Problem: Vann

Et blogginnlegg hentet fra min blogg.

Et blogginnlegg hentet fra min blogg:
http://okbratset.blogspot.com/

Introduksjon:
Det forekommer i mange former; ikke bare i matvarer og drikkevarer, men store mengder av stoffet flyter også ukontrollert rundt i naturen. Det kan være dødelig hvis det inhaleres og kommer ned i lungene, og er dessuten den viktigste bestanddelen i sur nedbør. Det er også en fundamental årsak til en mengde store konflikter. Det har vært forsøk forbudt blant et bystyre i USA, men er allikevel helt nødvendig for alt liv på kloden vår. Vann er en menneskerett.
Vann som ressurs:
Bare 2.8 prosent av jordens totale vannmengde er ferskvann. Dette forekommer i form av grunnvann, innsjøer, elver, og myrer. Ferskvann har jo som de fleste vet mange bruksområder, og det viktigste er nok som drikkevann, i og med at vi trenger 1-2 liter daglig for å overleve. Dette er langt fra det eneste viktige bruksområdet til ferskvann, det er også en nødvendighet i landbruk og industri, noe som var en av hovedårsakene til at de første sivilisasjonene oppsto rundt Nilen eller andre store elver. Ferskvann er også nødvendig til matlaging og hygiene. Selv om over 70% av jordas overflate er dekket av vann er det bare 2.8% av dette som er ferskvann. 
FN.no sier at; Mennesker må ha tilgang på vann for å få dekket grunnleggende behov som væsketilførsel og hygiene. Tilgang på vann er også en forutsetning for å kunne ivareta internasjonale menneskerettigheter knyttet til for eksempel helse og mat. 

Konflikter vedrørende vann:
Darfur-konflikten: Konflikten i Darfur brøt ut mellom to grupper i Darfur-regionen i Sudan. Det var ikke-arabiske folkegrupper som Furfolket og Masalittene, disse var bønder, som kom i konflikt med Arabiske stammer, og Zaghawa som var kvegdrivende nomader. Araberne og Zaghawaene er hovedsakelig muslimske, mens de ikke-arabsike var enten kristne eller såkalt animistiske, der de tror at naturen har sjel. Konflikten mellom disse baserer seg på kamp om retten til land og vann. Nomadene er blitt drevet stadig lengre sør på leting etter land/v beitemark og vann på grunn av forørkning og inntørking. Da har de kommet i konflikt med bøndene som allerede var der, og det er i korte trekk Darfur konflikten.
Vann er en menneskerett og en nødvendig forutsetning for å overleve. For å kunne ivareta internasjonale menneskerettigheter som helse og mattilgang er vann en nødvendig forutsetning. Det er heller ikke bare i Sudan hvor vann er årsak til konflikter, dette skjer flere sted, til og med flere steder i Midtøsten og The Greater Middle East definert av G8 som Midtøsten pluss en del av landene som grenser til den tradisjonelle definisjonen. –Vann er nøkkelen til å forstå konfliktene i hele Midtøsten. Jeg tror ikke det er mulig å oppnå fred i Midtøsten uten å få til enighet om vannressursene i området, sier Terje Tvedt, historiker og seniorforsker ved Senter for utviklingsstudier ved Universitetet i Bergen.
I følge Terje Tvedt har den politiske, økonomiske og kulturelle betydningen av vann i Midtøsten blitt undervurder lenge. De fleste analyser som prøver å belyse og skape forståelse av konfliktene i Midtøsten har fokusert på forholdet mellom de forskjellige religionene – og Oljen. 
Konfliktene om vann og beiteområder mellom forskjellige grupper i Darfur har tidligere ikke vært like problematiske å løse, og ble i stor grad løst gjennom forhandliger mellom klanledere. Etter hvert har disse konfliktene blitt statig blodigere og vanskeligere å løse. En av årsakene til dette er regjeringen i Khartoum, som gjennom å forsyne arabisk språklige stammer med våpen har oppildnet konflikten. Dette er noe regjeringen benekter, men som blir hevdet med sikkerhet i flere artikler, blant annet på globalis no. Regjeringen i Khartoum har heller ikke vært villig til å løse underliggende årsaker til konflikten gjennom å styrke, og satse på sosial og økonomisk utvikling i landet. Dette dårlige samarbeidet innad i landet om vannressursene gjør saken enda vanskeligere. Vann er rett og slett hovedårsaken til en så mangeårig og blodig konflikt, i og med at det er så ujevnt fordelt.
Til tross for at jordas befolkning har vokst stadig kraftigere, er det i følge forskere ikke mangel på vann i verden, det er bare den ujevne utparselleringen av både mennesker og vann på jorda som gjør fordelingen problematisk. 

Vann som maktfaktor:
Hvordan vann kan påvirke maktbalanser ut i fra hvem som har tilgang på vannet, var en av problemstillingene mine i dette arbeidet. Som jeg sa tidligere har vann blitt nedvurdert som hovedårsak til konflikter, og konkret stoff som omhandler vann og maktbalanse har ikke vært lett og finne. 
Makt er definert som evnen til å nå sine mål, om så mot andres vilje og interesser. Dette sier wikipedia om makt. Ut i fra dette kan man se at den som har makt ofte har noe som gir dem overtaket, eller myndighet over folket de har makt over. Enten dette er en folkevalgt sin myndighet gjennom et vunnet valg, eller den største bølla på lekeplassens makt over de andre gjennom frykt, eller en stats makt gjennom militær makt over en svakere stilt stat. I alle disse eksemplene ser mann at noen har noe som kan hjelpe den å ivareta sine interesser og oppnå sine mål. 
Da kommer jeg tilbake på vann som maktfaktor. Fordi vann er et essensielt behov og noe alle trenger, vil en mulighet for å kontrollere andres tilgang på denne resursen gi mye makt. I tillegg til å definere makt definer Wikipedia økonomisk makt; Økonomisk makt oppstår gjennom ulike bytteforhold, der noen besitter etterspurte goder og der kjøpekraft akkumuleres gjennom fordelsaktig markedsbytte. 
Her kan man se linken mot et vanlig forbrukermarked drevet av forbruk etterspørsel, der en vares etterspørsel styrer dens verdi. Siden vann alltid er etterspurt og nødvendig gir dette de som kontrollerer vannet et enormt overtak. Helt fra middelalder krig har vann vært en stor faktor, da noe av det viktigste for å bygge en uinntakelig borg var å ha en indre vannkilde fienden ikke kunne avskjære.

Hjelpeorganisasjoner:
Det dør om lag 6.000 barn hver eneste dag som følge av dårlige vann og sanitærforhold, mens HIV/AIDS for eksempel ”bare” dreper om omlag 4.000 hver dag, mennesker ikke bare barn. Sier tall hentet fra henholdsvis Tidsskriftet for den norske legeforening, og WHO.
Flere organisasjoner arbeider for å sikre tilgang på vann, og for å løse alle konfliktene som er relatert til mangelen på vann. En av disse er kirkens nødhjelp, de jobber med vannprosjekter i over 70 land, både med langsiktig hjelp og med nødhjelp etter krig og naturkatastrofer. Fordi vi har nok vann til jorda men det ikke er riktig fordelt, blir det behov for samarbeid gjennom flere parter. Ikke bare på et internasjonalt plan, men også enighet og fredlig fordelig av det som finnes i et land. 


Konklusjon: 
Min konklusjon etter det jeg har lest, hørt og sett om dette tema i forbindelse med prosjektet, er at vann vil fortsette å være et globalt problem, gjennom å skape konflikter og uenighet rundt fordeling. Det ser for meg ut som unngåelig at problemet ikke blir større hvis det ikke kommer internasjonale retningslinjer om hvordan vi kan fordele jordas ferskvann slik at det ikke blir nødvendig og sloss om det. Vanns mulige innvirkning maktbalansen mellom ulike grupper og folkeslag må ikke bli undervurdert. Som sagt vann er en menneskerett, vann er absolutt nødvendig!

Forrige artikkel:Tør du sovne?Neste artikkel:Tidenes yngste debutant?

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki