Opprør mot snobberiet

I Ukens petit forteller Tonje Evju om da hun ble invitert til losjen.

Ikke var jeg spesielt opprørsk verken som barn eller ungdom. Snill pike, føyelig og grei – i alle fall sånn nesten. Men i voksen alder kjenner jeg ofte på opprørstrangen. Jeg kjenner behov for å gjøre opprør mot snobberi, urettferdighet og likegyldighet.

Snobberi er vel det minst viktige å gjøre opprør mot, men kanskje det morsomste.

Vi var invitert i losjen. Antrekk: kjole & hvitt. Dette er selskaper hvor du får testet etikette, dannelse og snobberi. På hundespråket ville jeg kalt det ”høy haleføring”.

Å kle seg riktig for en kvinne er vanskeligere enn for en mann. Han har smoking, svart dress eller grå dress. Den største utfordringen står i slipsvalget. Ja og for de som henger igjen i 80-talls greier. Det er ikke in med joggesko til smoking, selv om Mick Jagger brukte joggesko til smoking da han giftet seg.

Kjole & hvitt er en prøvelse. I Norge er vel det vel bare frimurerne og tryllekunstnere som bruker dette? Jo, mannen min hadde vel noe sånt da vi giftet oss, men det var leiekostyme. Jeg har i alle fall ikke sett antrekket siden.

Jeg valgte en sid kjole fra H&M med mange farger og noe dristig utringet. Tatoveringen var sånn nesten synlig. Fra naturens side har jeg ikke fått spesielt lange ben, men desto lengre rygg. Det passet godt med prislappen som et smykke nedover ryggen: 379,-.

Min mors gamle tante hadde perler i bøtter og spann. Få av dem var ekte. Jeg hadde alle sammen hengende rundt halsen og noen løse i lomma. Tenk dere synet dersom kjedene røyk, og perlene fra lomma også falt ut. Tenk dere snobbete menn og damer i stiletthæler vagle over gulvet for ikke å tråkke på en perle og gå på snørra.

Det ække bare lækkert når fru skipper kaver rundt på gulvet. Skip o`hoij og rai rai.

Dessverre så stilte jeg i svart penkjole og jeg oppførte meg pent! Opprøret mot snobberi lever foreløpig kun i tankene og sinnet.

Opp på barrikaden, - i morgen kanskje...

-- Tonje Evju