Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Et friskt pust

Den attesten fikk jeg etter et kort besøk på et eldresenter i sommer, da en smilende eldre kvinne sa adjø --

- Skal det ikke mer til, tenkte jeg da jeg nok en gang  avsluttet det årlige besøket til en venninne av min avdøde mor og en tidligere nabo til oss i oppveksten. Bemerkningen kom altså ikke fra den siste gjenlevende fra den voksengenerasjonen som preget barndommen min. Men sluttreplikken kom fra en kvinne som bodde i det samme eldresenteret. En kvinne jeg aldri hadde møtt –

Så å si hver sommer i de siste 15 somrene har jeg besøkt denne kjære naboen, i de første årene sammen med min mor het til hun døde 91 og et halvt år gammel. De samme gode historiene fra gamle dager vakte latter og skapte den riktige gode nostalgiske gode sommerstemningen, spesielt for meg. De gode naboene, både den nå snart 85 år kvinnen og hennes mann., som døde i fjor, stod en vel så nære som de fleste slektninger. Hvorfor? Jo, fordi de preget hverdagene til oss i oppveksten. Som de fleste andre mødre på femtitallet i mitt oppvekstområde var de hjemmeværende. ”Nabokjerringa” som tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland løftet opp og fram med sin viktige rolle for alle barna i naboområdet var alltid i nærheten. På godt og vondt –

Noen få var av det litt fjerne og kanskje sinte slaget, med kjefting for det minste og uskyldige fantestreken, og med et ensidig syn på egne barns uskyld. Men de fleste øste av sin varme omsorg og gjestfrihet. Og vi var velkommen hjem til de fleste, selv om det var smått med egne lekerom. Det vanket både mat og drikke, og av og til underholdning. En av de mest beleste mødrene fortalte spøkelseshistorier, noe som gjorde at den korte veien hjem i høst- og vintermørket fortonte seg svært skremmende.

Men ellers var verden så stor, men samtidig så trygg på det vesle sentrumsområdet i hjembygda –

Ett år for en åttiåring fører ofte til både fysisk og psykisk redusert aktivitet –  det kunne jeg også observere i det jeg kom inn på oppholdsstua i dette eldresenteret. Men selv om de sammen spørsmålene kommer et par ganger med et kvarters mellomrom sitter minnene igjen fra gamle dager. Men det er den nye bekjente, kvinnen i naboleiligheten som fanger oppmerkomheten. Kanskje først og fremst fordi den besøkende er så sportsinteressert. Den eldre damen er mor til en av våre tidligere mest kjente syklister. Da dreier det seg om både sykkelprestasjoner og olympiske leker. Selv om både utdannelse og yrkeskarriere ikke er lett å få fortalt om, er det sønnens prestasjoner som blir et fint og kontaktskapende tema. - Hves kona hains be han dra butikken for å kjøp no melk, tar hain sykkel`n for ei kjøp ei melkflaske, sier hun.  Og femtiårenes emballasje på meierenes produkter eksisterer fortsatt i hennes verden.

Men for min tidligere nabo og de to andre på stua som delvis på grunn av sin funksjonshemning er syklistens mor en stor ressurs. – Ho læs høyt for oss, ho, sier min tidligere nabo. - Og ka læs du for dem, da? – Æ læs fra kongebøker, sier hun som etter hvert har fortalt at hun har vært lærer. – Og ka slags kongestoff e dokk interessert i? – De like å hør om Kong Haakon, sier hun –

Til tross for aldring og sviktende helse, som medfører hukommelsesvikt, er begge de to kvinnene forholdsvis godt oppdaterte på nærfamilien. Og kjærligheten til den lar seg ikke skjule.

Janne Haaland Matlary, professor i Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og gjesteskribent i Aftenposten, fremhevet den evige kjærligheten i en artikkel nylig. Haaland mistet sin far over 90 år gamle far i sommer. ”Tiden tar oss alle”, skriver hun. ” I middelalderen fant filosofene at kjærligheten (caritas på latin) er det egentlige menneskelige”

Gleden over det gode samværet med den gode samtalen verskygget det som ellers kanskje var en ”grå hverdag” for denne kvartetten på eldresenteret.

Like før jeg skulle avslutte mitt sommerbesøk, inviterte min gamle nabo meg inn i leiligheten for å vise meg møblene og de kjære bildene med bildet av ektemannen gjennom mer enn 60 års ekteskap midt på salongbordet.
Men like før jeg sa adjø, dukket den andre kvinnen opp smilende og kvikt opp døråpningen: - Du var et friskt pust, du!

NB. Den avbildete kvinnen er ikke idendisk med noen av de omtalte kvinnene.

Forrige artikkel:Historielaget fikk flyhangarmodellerNeste artikkel:Hjem til Lier etter hvert

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki