Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Å kåsere i eget reir.

Ukens petit er ved Rune T. Berg

Med smilet som oftest på lur er jeg nemlig sjelden sur. Når jeg først blir irritert, har jeg fått høre at jeg blir gladsint. Må si jeg liker det uttrykket. ”Du er en gladlaks du,” blir jeg av og til også fortalt. Nja, vet nå ikke helt det. Riktignok er jeg ganske så gyteklar, men særlig spretten er jeg ikke. Og du – hvor hyggelig er det egentlig å bli sidestilt med en laks? Tar jeg ikke helt feil, så dør de fleste lekelystne hunn- og hannlaksene etter gytinga. Ikke særlig lystig akkurat, men hmm… Laksen har skjønt det den, der den lever det lekende livet og nyter livets goder til the dying end. Så noe lærdom kan vi vel få fra laksen også.

Likevel er det et merkelig uttrykk. En glad laks har i alle fall aldri jeg møtt, sett eller hørt om. Laksen er like mimikkløs som annen fisk spør du meg. Det vil si, like traust og morsk som torsken er den kanskje ikke. Såpass ære skylder jeg min påståtte humørfylte kollega i det våte element. Og laksen smaker jo så mye bedre også da, men betyr det at den i levende live er glad av den grunn? Ikke vet jeg… Den gjør i alle fall meg matglad der den stein dau ligger der og venter på fatet.

Mye mulig at jeg er dum som en gås, men dette gladlaksuttrykket sitter ikke helt fast på stanga hos meg. Vet du forresten at en gås slett ikke er så dum? De er nemlig smarte! For når gjessene flyr sørover i V-form, er det fordi luftmotstanden blir mindre og oppdriften for de bak blir bedre. Ikke bare det – med innebygd radar finner de jo fram hvert år. De veksler også på å ligge i tet, og gjessene bak oppmuntrer de foran gjennom skrik. Og skulle en gås skade seg, forlater et par andre hjelpeflyvere flokken som støtte. Luftas svar på Tour de France med andre ord. Dette samholdet har vi mye å lære av. Så kall meg gjerne dum som en gås. Heller det enn gladlaks. Husker du forresten eventyret ”Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le”? Eventyret der Tyrihans ga fra seg en – ja hva tror du? Jo, selvsagt en fisk til fordel for en gullgås som alle hang fast i bare man sa Vil du være med så heng på. Den magiske Gullgåsa gjorde da også sitt til at prinsessen slo opp latterdøra på vidt gap.

Om du nå henger med gullgåsa er en helt annen sak. Akkurat som for Tyrihans og de andre frierne er humor en vanskelig ting. Å være morsom på bestilling er neimen ikke lett. Det får meg til å tenke på 10.trinnselevene på Tranby som i disse dager skal skrive sitt aller første kåseri. Et kåseri som skal gi uttrykk for egne tanker og meninger, inneholde humoristiske poeng, ironi, overdrivelse, tankesprang og gjerne også uvante og originale språklige bilder. Bare blåbær tenker du kanskje. Det er riktig det, for å bruke uttrykket bare blåbær om noe som er lett må være feil. For ikke kom og fortell meg at det er lett å stå bøyd over blåbærbuskene i time etter time med påfølgende ryggvondt. Like lite som det er lett å sitte krumbøyd og skrive med humoristisk snert på kommando. Butikkjøpte bær er derimot bare bare akkurat som det å fortelle om alt og ingenting virker enkelt når man lytter til et av Øyvind Thorsens mange kåserier. For selv om et kåseri er som blåbær som røres til syltetøy er det slett ikke bare bare å skaffe til veie innholdet. Det koster nemlig tid og tanker.

Selv har jeg i det siste fortalt noen av mine tidligere Liernett-petiter på 10.trinn. Dette har jeg gjort under tvil, da det ikke er lett å skulle kåsere i eget reir. Men inspirert av min tidligere gode klassestyrer og nå kollega har jeg nå gjort det. Som norsklærer føler du deg da vurdert opp og ned i mente som en underholdningsartist i undervisningsbransjen. Sjelden har jeg vært mer nervøs, og sjelden har jeg fryktet elevenes reaksjon mer. Smiler de? Ler de? Forstår de noe? Tar de poengene? Men det har nå gått greit. Jeg skal ikke skryte av at elevene lo så mye akkurat, men det er tross alt den humoristiske tanken som teller. Hadde jeg kommet slepende med en gullgås, hadde nok latteren runget mer gitt. Når det er sagt, lo enkelte godt da jeg framførte min ”Støv suger”-petit. Traff spiker’n på hodet eller for den del plomma i egget med den.

Jeg velger å tro at jeg ikke skeit i eget reir til tross for at gladlaksen meg ikke akkurat kan karakteriseres som noen stor humorist. Min trøst er at humor er som champagne der den tørre ofte er den beste. Eller som sjampanje da – det er vel slik det skal skrives i dag etter at Norsk Språkråd i sin tid innførte en ny rettskrivningsreform som må ha blitt bestemt i fylla på en pøbb et eller annet sted…

Ja du 10.klasseelev. Lett er det ikke å skulle kåsere, men husk at den må tidlig krøkes den som god kåsør skal bli. Rugende på gode ideer ser jeg fram til at dere elever skal kåsere i eget reir. Måtte deres kåserier gjøre hverdagen min enda gladere. En god latter forlenger jo livet, eller som en bekjent av meg sa en gang: ”Jeg har nok hatt for mange lattere siden jeg har blitt så forlenget rundt livet”.

Forrige artikkel:Nytt liv i gamle minnerNeste artikkel:Kjempebra for Sylling IF

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki