Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Vintersol og snømåkerøyne

- Jeg hater vinteren, hutrer ei venninne i magekort jakke og høye og høye støvletter. Ukens petit er ved Elin Fauske.

- Jeg er et sommermenneske, fortsetter hun og skjelver ukontrollert i blå vintergrader. Kledd som et sommermenneske, kjennes veien lang fra huset mitt og bort til bilen som hun har parkert nedenfor trappa mi. Utrolig dumt å være sommermenneske når vi bor her oppe i kalde nord! Nesten som å være sommerfugl i fryseren!

Sommervarme står nok høyt i kurs hos meg også, men jeg liker variasjonene i årstidene. Entusiastisk leser jeg hver morgen om dagen som blir lengre og lengre. I dag var den 1 time og 13 minutter lengre enn ved vintersolverv. Nå rekker jeg så vidt en kopp øverst på trappa idet sola går ned, men dagene blir lenger med 4-5 minutter nå, og det vil ikke være mange dagene før jeg får en hel kopp solte på trappetoppen.

Torsdag brakte skyfri himmel og knall rosa soloppgang. I lunsjpausen trasket jeg bort Verkstedveien med ski under armen; gjennom undergangen til Ringeriksveien og ut på jordet. Der har kommunen kjørt opp skiløyper, og barn fra Hegg skole leker seg i bakken bak Heggtoppen. Barn i skibukser, barn med hodeskjerf og barn i boblebukser. Barn med skientusiasme og vinterglede. Men fra 16 års alderen skjer det gradvis en nedkjøling av vintergleden: Vi slutter å bruke vinteren, vi bare ser på den med irriterte snømåkeøyne eller jeg-er-sommermenneske-øyne.

Jeg langer ut bortover jordet forbi Nedre Frogner hvor tre hester står iført dekke og blåser frostrøyk ut i innhegningen. Musklene verker i armene som ikke er så veltrente som jeg skulle ønske, men himmelen er blåblå og vinterlandskapet nydelig. Ved Gluggen svinger løypa østover og tar meg forbi et skogholt hvor det renner en liten bekk. En hakkespett hakker ivrig, men stopper idet jeg nærmer meg. Den gjør et par hakkerunder til før den viser meg en rød hanekam og forsvinner blant trærne. Runden er ikke mer enn 3 km. Akkurat passe til å få litt vintertrim inn i arbeidshverdagen.

Jeg er tilbake i klasserommet med røde kinn, skisko på beina og en glede over tid i vintersola. Riktignok er det kaldt, og på vei hjem fra jobben er jeg innom matbutikken hvor betjeningen sier jeg kan ta med meg alle skalkene fra brødskjæremaskinen. I hagen henger en fuglebrødkurv og fuglene kvitrer allerede før jeg har fått lagt oppi noen skiver. Gulspurv, gråspurv og dompap sitter klar i frosne syrinbusker idet jeg vasser tilbake til huset.

Vinterhimmelen er rosa og frosten legger seg over elva i dalen. Ovnsrøyk siver opp fra pipene bortover boligfeltet og lukten av bjerkeved blander seg med vinterkulda. En slik flott ettermiddag sitter jeg med en varm kopp te foran peisovnen og ser fullmånen kommer opp over åsen. Vinterens beste minne blir nok da en venn gravde fram utegrillen og lagde snølykter i igloen uten tak. I lyset fra utepeisen drakk vi Cognac som varmet langt inn i sjelen.

Det er slike dager livet består av: de hverdagslige, de vinterkalde, dagene med boblebukse, dagene med frostrøyk og sol skisporet. Riktignok lengter vi etter våren, men vinteren er utrolig flott den også!

Forrige artikkel:Lier før og nåNeste artikkel:Løype!

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki