Sol, sand og skyskrapere

En februardag i Dubai kan minne om en varm og god norsk sommerdag, mener Liernetts Knut A. Andersen som er i Dubai blant annet for å holde foredrag i den norske sjømannskirken.

Bildet over tok han fra den nye og førerløse bybanen som knytter sammen de viktigste tettstedene i emiratet Dubai. Foredraget hans står det mer om her: http://www.sjomannskirken.no/media/43948/ankarnytt_vecka06_11.pdf , og her er noen av hans andre inntrykk fra den arabiske storbyen:

Utsikten fra hotellet er ganske imponerende. Vi ser over Creek’en, en slags liten fjordarm som strekker seg noen kilometer inn gjennom byen fra den persiske gulf. På dagtid er det et yrende liv med lasting og lossing av dhower som kommer med all slags varer. På kvelden glir glitrende båter forbi med restaurantgjester som nyter buffetservering og utsikten mot noen av verdens høyeste bygninger. Nå i februar er temperaturen nede på behagelige 25C. I sommermånedene kan den nærme seg 50.

Utsikt over "the Creek", en viktig del av Dubais havn og et populært turistmål

Emiratet Dubai er en del av De forente arabiske emirater, en nasjon som oppsto omtrent på samme tid som Lierbyen mistet jernbaneforbindelsen med Drammen og Oslo. Siden den tid har det vært en utrolig utvikling. I Dubai, altså. Da oljepengene stort sett var brukt opp, klarte landets ikke altfor demokratiske ledelse å gjøre Dubai til et finanssentrum, noe som – med unntak av fjoråret – har medført sammenhengende ekspansjon.

Når Dubais øverste leder (til venstre på bildet) blir omtalt i media, og det blir han ganske ofte, begynner artikkelen eller bildeteksten med det noe omfattende ”His Highness Shaik Mohammed bin Rashid Al Maktoum, Vice President and Prime Minister of the UAE and Ruler of Dubai ….” (Foto: Khaleej Times)

Myndighetene i Dubai har nettopp regnet ut at 42% asv luftforurensningene kommer fra biltrafikken, og nå har offentlig ansatte fått en anmodning om å bruke kollektivtransport til og fra jobben.

Fra  toppen av hotellet har vi utsikt mot en skyskraperklynge i sør. Blant høyhusene er også verdens aller høyeste bygning, den 828 meter høye og metallglinsende Burj Khalifa, der det nettopp ble åpnet en restaurant på 122 etasjer. Prisene skal visstnok være enda høyere.

Burj Khalifa (til venstre for midten av bildet) ruver godt i bybildet med sine 828 meter.

Ved foten av Burj Khalifa ligger blant annet et shoppingsenter med 1200 butikker. Ja, tolv hundre. Akkurat nå er det DSF (Dubai Shopping Festival) med tilbud i de fleste butikkene. Andre shoppingsentre er strødd utover byen, men de er ikke så store. Mange av dem har bare noen få hundre butikker.

Rett utenfor byen strekker sanddynene seg tusenvis av kilometer nordvestover inn i Saudi Arabia. På en utflukt ut i ørkensanden stoppet vi ved en beduinleir og ble godt mottatt av en kameleier og hans sønner, som ønsket velkommen inn i teltet og bød på dadler og kaffe. Vi ble mottatt med en gjestfrihet som ligger milevis fra det vi selv oppviser når ukjente ringer på døren.

Et par timers kjøring videre brakte oss til en fjellkjede og den urgamle byen Hatta, der kvinnene ikke bare bærer heldekkende, sort abaya, men noen ganger også en slags metallglinsende ansiktsmaske som skjuler munn og nese. I den oaseaktige byen var det fullt av palmer. Vårt vertskap inviterte på restaurant med palmer og svømmebasseng. Menyen var hamburgere. ”Mountain view hamburgers” med salat og pommes frites. Ketchup fulgte med i små glass fra Heinz. Sivilisasjonen har med andre ord nådd lengre enn noen kunne ane. Men når sant skal sies, og det skal det jo fra tid til annen, var burgerne enda mer kjøttfulle enn i Lierbyen.

Tilbake i Dubai tok vi taxi til en annen attraksjon. Sjåføren var fra Bangladesh og ville vite mer om Norge. Vi fortalte om lange og mørke måneder med snø og temperaturer under frysepunktet. – Vi skulle gjerne hatt regn og snø her i Dubai, sa han. Lykken er som kjent der man ikke er.