Kulturhusets mange uavklarte sider

Det er ingen tvil om at kulturlivet i Lier både trenger og fortjener mer egnede lokaler, men det er stadig mer usikkert om det foreslåtte kulturhuset er en tilfredsstillende løsning. Kostnadene er også uklare.

Som kjent er det ikke de lokale kulturutøvernes behov som har høyest prioritet i rådmannens saksfremlegg til de folkevalgte. De overordnede mål for et kulturhus i Lierbyen er:
• Et vesentlig bidrag til utvikling av et livskraftig kommunesentrum
• En felles arena/møteplass for hele Liersamfunnet, kulturutøvere og publikum
• Samlokalisering med effektiviserings- og synergieffekter for de kommunale kulturvirksomheter
• Identitetsbygging og ”utstillingsplass” for Lier kommune.

Det primære er med andre ord ikke kulturlivet og kulturutøverne, men den ofte gjentatte forhåpningen om tiltak som kan gjøre Lierbyen til noe den aldri har vært og mye dessverre tyder på at den heller aldri vil bli.

Kulturlivets behov
Kulturutøvere som Liernett har vært i kontakt med, er usikre på hva slags forundersøkelser som er foretatt av de forskjellige brukernes behov. Vil kulturhuset gi rom for de fleste kulturformer, eller er det bare tilpasset utvalgte aktiviteter?

Om det skorter på behovsvurderinger, er det derimot ingen mangel på optimistiske fantasier, som denne fra en ivrig kulturhustilhenger for et par uker siden (Liernett 30. januar):  ”Historien viser svært gunstig utvikling på de stedene der man har greid å bygge kulturhus.  De pengene man har lagt i prosjektene har man fått tilbake med fortjeneste.”

Dessverre er det ikke alltid samsvar mellom håp og virkelighet, og i mange kommuner er kulturhusene blitt en uventet kostbar fornøyelse. Tønsberg er bare ett eksempel.

Underskudd
- Oseberg kulturhus går mot et underskudd på over 400.000 kroner, var tittelen på en artikkel i Tønsbergs Blad (14/1-2010) om den sviktende økonomien i byens nye kulturhus. Det ble slått fast at kulturhuset i Tønsberg
• Ikke har midler til markedsføring
• Ikke er nær målet om å dekke den kommunale kvoten på 120 dager i året
• Ikke får drahjelp fra media.
• Har et gap mellom forventninger og realitet.
• Møter kulturaktører som priser seg altfor høy.
• Går mot underskudd for tredje år på rad.

For dyrt for lag og foreninger
I Tønsberg har det nye kulturhuset imidlertid gitt flere problemer enn kjempeunderskuddet. ”Kulturombudet”, som er en sammenslutning av kulturarbeidere i Tønsberg kommune, skriver: ”Tønsberg kommune har formelt sikret seg en bruksrett, men lokale lag og foreninger opplever at stedet er for dyrt å bruke, og ofte er sal og scene altfor stor til de arrangementene vi ønsker å tilby. Enda verre er det at lokale aktører ofte opplever å bli nedprioritert til fordel for kurs, konferanser og andre arrangementer …”

Få alle kostnadene på bordet!
I Lier er det reist spørsmål om kostnadene til inventar og utstyr til kulturhuset er anslått altfor lavt.  I saksfremlegget står det at ”teknisk utstyr og nødvendig løst inventar og utstyr er grovt beregnet til 6-8 millioner”.
Da kommunestyret i Volda fikk en tilsvarende grovberegning under behandlingen av et påtenkt kulturhus, var tilbakemeldingen klar: Kommunestyret vil ha framlagt spesifisert oversikt over kostnader til inventar/utstyr som skal dekkast av kommunen ….

Ta beslutningen først, få fakta etterpå
Den tekniske driften av kulturhuset skal dekkes av OPS-avtalen. De øvrige og ganske vesentlige sidene av driften får de folkevalgte derimot vite lite om: ”Driftskonseptet og driftsambisjonene vil rådmannen komme mer detaljert tilbake til i egen sak når OPS-avtalen er endelig avklart”, står det i saksfremlegget.

Volda kommunestyres respons på noe lignende var: ”Kommunestyret vil ha framlagt oversikt over kor mykje personalressursar Volda kommune må rekne med å bruke i kulturhuset, kva som er nye stillingar og kva som kan nyttast av eksisterande stillingsheimlar.”

I Lier, derimot, må de folkevalgte tydeligvis beslutte å bygge kulturhuset før de får hele beslutningsgrunnlaget.