Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Klar for sosionomstudier

Det nærmer seg seks år siden Nan Kyi Aye Shwe (29) fra Burma landet på Gardermoen med mann og to små sønner-

Hver måned vil vi prøve å presentere en ny liung med bakgrunn fra et annet land med røtter i en annen kultur.

Nan er klar for sosionomstudier ved Høgskolen i Oslo. Men det har vært en lang vei og en svært vanskelig tid både i Norge og som flyktning i nabolandet Thailand før hun kom til Norge.

Selv om Nans historie nok ligner på tusenvis andre burmesere på flukt til nabolandene og til Europa og Norge, er hennes historie viktig å lytte til - for å forstå de store utfordringer hun og andre "nye liungene står overfor.

Sammen med familien, som tilhører Karenfolket, levde hun i flyktningleir i Thailand, bare tre kilometer fra grensen mot Burma. Det var en lukket leir, og leiren er fortsatt lukket. Thailandske soldater voktet leiren, hvilket de fortsatt gjør.. I leirene f barna undervisning av lærere fra sin egen folkegruppe. De ble delt inn i aldersgruppene, 8-12 og 13-16 år. Det var 35 elever i klassene. Elevene fikk stadig tester i lesing og skriving.

Hun var bare to år i 1983, da familien flyktet over elva som skiller Burma fra Thailand. – Min far drev med handel, før mange fra hans folk ble fordrevet fra sine områder på åttitallet. Fra jeg var 17 år jobbet jeg med karenske ungdomsgrupper. Det var ni forskjellige leire med 7000 til 8000 mennesker i hver leir. I Thailand er det mellom 100 000 og 200 000 papirløse flyktninger fra Burma, forteller Nan.

Som overføringsflyktning husker Nan sitt første møte med Norge 15. april 2005. Hun ankom Gardermoen og Lier med mann og to små gutter Litt kjennskap til Norge hadde hun gjennom Nobel fredspris som ble tildelt Aung San Suu Kyi i kampen for menneskerettigheter i Burma.

Det karenske folket ved grensen mot Thailand har vært utsatt for forfølgelser fra sentralregjeringens diktaturstyre i mange år.
Et år senere ankom Nans familie som består av mor og far og tre yngre søsken. Mor og far snakker forskjellige dialekter, mor snakker Poe Karen og far Sgaw Karen. Far var engasjert i frihetskampen og kjempet i grenseområdet. Han var enkemann før han traff Nans mor. To av hans barnebarn er også fått opphold i Norge.

Familien er buddister. Det er svært vanskelig å snakke om det er som er vondt mentalt. - Vi må holde det for oss selv, sier hun.
Språk- og ressurssterke Nan har hatt store plikter siden hun kom til Lier. I hennes kultur er det en udiskutabel oppgave å ta omsorgen for mor og far og søsken. I tillegg til ansvaret for egne barn og omsorg for en ektemann som har slitt veldig har det vært på grensen hva en kan tåle. Ekteskapet holdt ikke. Hun er oppriktig lei seg og når hun forteller at eksmannen ikke følger opp samværet med deres to sønner.

Som eldste datter har det nesten umulig å trappe ned på disse omsorgsoppgavene. – I min kultur er det tabu å snakke om sitt ekteskap og de mentale belastningene i forbindelse med dette og ansvarsoppgave ellers, sier hun.
Hun er stolt av sine tre yngre søsken som har funnet seg godt til rette i Lier. Den eldste broren er aktiv danser og instruerer litt ved siden av skolegang. Den nest eldste er aktiv fotballspiller på fritiden. •
Nan har flerkulturell studiekompetanse fra Høgskolen i Buskerud. Hun har jobbet både som assistent i barnehage, som tolk, som servitør, på lager i forbindelse med import av klær. Hun har fått noe kontakt med norsk ungdom gjennom studier, men mangler en del sosial kontakt, selv om dette savnet ikke er så stort direkte, mener hun. Men en flyktningkontakt kunne ha vært god å ha i hennes livssituasjon mener hun.

- Men jeg er først og fremst burmeser, sier hun og blir stille. Nå står hun foran tre års sosionomutdannelse på Høgskolen i Oslo. Den eldste gutten går i 3. klasse. Med god bussforbindelse til hovedstaden og leilighet sentralt i Lierbyen, ser hun optimistisk fram til det.

Underveis har det vært svært vanskelig ikke bare i omsorgsituasjonen, men også økonomisk. Det har vært flere ”nedturer” i løpet av de årene hun har bodd i Lier. Men nå ser hun mer optimistisk på fremtiden både for seg selv og familien. Selv om Aung San Suu Kyi er satt fri i hjemlandet tør hun ikke håpe på demokrati og frihet på kort sikt –
Men hun er glad for at Norge har vært en pådriver i kampen mot diktaturet. Den 23. April 2009 fikk hun hilse på tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, en av de mest aktive norske politikerne som har støttet frihetskampen til Aung San Suu Kyi. Møtet ble holdt i Stortingsbygningen. - Crime Against Humanity in Eastern Burma arrangerte møtet for burmesere som bor i Norge og for andre som er interesserte i Burma, forteller Nan.

Sammen mine sønner, brødre og foreldre skal vi besøke Thailand i juni. Planen er å dra fra Norge den 18. juni. Hun skal være der i fem uker. Det blir en måned i Thailand. Selvsagt skal vi besøke slektningene som fortsatt er i flyktningleir. Hovedmålet for turen er å treffe gamle venner og vise sønnene mine hvordan vi bodde og levde før vi flyttet til Norge. Vi skal også reise litt rundt i de store byene der. Vi gleder oss veldig, sier Nan.

- Jeg har forsatt nesten daglig kontakt med burmesere og karenere som bor i Norge, enten per telefon eller via e-post. Vi holder tett kontakt, fordi situasjonen i på grensen mellom Thailand og Burma er veldig spent akkurat nå. Dessuten må vi være klare, uansett hvilken situasjon som oppstår, for å støtte i det minste i form av penger i form til nye flyktninger som måtte forlate sine landsbyer på grunn av borgerkrig.

Frem mot studiestart på Høyskolen i Oslo jobber Nan som tospråklige lærer i Bærum kommune, både for karenske og burmesiske barn. Hun jobber også en del som tolk og oversetter.

Forrige artikkel:Feil og faktaNeste artikkel:Musikal på Lierbyen ungdomsskole

Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Onsdag 23. februar 2011 16:50: Käthe Christiansen
Fint og samtidig tragisk å lese denne artikkelen om Burma. Dessverre får vi i Norge sjeldent info om dette buddhistiske land med sine naturlig høf-
lige mennesker som min mann og jeg lärte å kjenne og respektere i 1959.
Vi bodde den gangen i India og hadde truffet Aung San Suu Kyi\\\'s mor, burm. ambassadør i New Delhi, samt hennes hyggelige diplomatkolleger.
Mine beste ønsker går til Aung San Suu Kyi og hennes vakre land!
Käthe Christiansen, Oslo.
Mandag 28. februar 2011 21:15:  
Denne kommentaren ble ikke godkjent av redaksjonen.
Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki