Det du ikke fikk vite om kulturhusenes økonomi

Kulturhusplanene i Lier skjøt fart etter at ansatte fra kulturkontoret hadde besøkt fire kulturhus i Akershus i 2006. I dag sliter tre av de fire kulturhusene tungt, og et av dem er på randen av konkurs, men det er bare det fjerde huset vi hører om.

”Vi besøkte fire veldig forskjellige hus, og så at selv om utgangspunktene og veivalgene var forskjellige, så hadde man kommet i mål med kulturhus som fungerte bra. Det er jo et godt utgangspunkt også for oss”, sa kultursjefen til Liernett etter studieturen.

Senere har vi hørt ofte og mye om kulturhuset Kolben på Kolbotn, men lite om kulturhusene i Gjerdum, Lillestrøm og Nes, som også fungerte bra. Her er litt av forklaringen:

Gjerdrum:
Gjerdrum kulturhus har hatt meget store underskudd og var, etter et nytt underskudd på over en halv million kroner i siste kjente regnskapsår (2009), på randen av konkurs.

Lillestrøm:
I omtalen av et ”Informativt og inspirerende” møte i regi av Lier Kulturråd på Haugestad i september i fjor, skriver Lier kommune på nettsiden: ”Lillestrøm kultursenter er et kultursenter med flere saler, øvingsrom og kafé, uten andre tilbud. Huset eies av et AS, der kommunen nå eier mer enn 95%, og driftes av en stiftelse eid av det lokale kulturlivet, med tilskudd fra kommunen.” Kjekt å vite, men kanskje vel så interessant at den tilkalte ”kulturhusrådgiveren”, som er styreleder i det omtalte kommunale eierselskapet Lillestrøm Kulturbygg AS, i farten visstnok glemte å nevne at årsresultatet i selskapet var -1,4 millioner i 2007, -2,1 millioner i 2008 og rundt en million i 2009.

– Mulig at de skyver underskuddet foran seg, sier Skedsmo kommunes økonomisjef Erik Nafstad, til Liernett. Han bekrefter at kommunen i tillegg til tapene på kulturhuset bruker ca. 1,6 millioner årlig på tilskudd til driften av selve kultursenteret.

Nes:
Også i Nes bekymrer økonomien: ”For et år siden så alt lystig ut for Nes kulturhus. Nå er situasjonen en helt annen. Besøkstallene går ned, årsregnskapet går i null og konkurransen er hard fra Jessheim kulturhus.”

Jessheim kulturhus (Ullensaker kulturhus) har imidlertid nok problemer selv. Brukerne fikk mange forhåndsløfter av samme slag som her i Lier, hvor kultursjefen nylig lovte at ”Leieprisene for lokalt kulturliv vil bli fleksible og tilpasset det lokale kulturlivet”. Korps og andre kulturutøvere på Jessheim møtte snart en annen og tøffere virkelighet:
”- Også Hovin Musikkorps sliter med prisene i kulturhuset på Jessheim. Korpset må ut med 12.-15.000 for en kveld, og går underskudd på alle arrangementene, opplyser korpsleder Erik Prøsch.

– Summen av utgifter med husleie og teknikere blir for høy. Det ødelegger for oss. De fleste lokale lag og foreninger som leide kulturhuset i begynnelsen er borte nå, og det skyldes prisen. Det lokale kulturlivet var utgangspunktet for å bygge kulturhuset. Hvis vi ikke kan være der så overlates kulturhuset til de proffe artistene, og det er veldig trist, mener Prøsch.

– Jeg vet at folk murrer, og jeg imøteser debatten. Det er et stort og dyrt hus å drive, og jeg har fått beskjed om å tjene penger, sier leder av Ullensaker kulturhus, John Jørgen Støa.

Kulturhusene bekymrer mange flere kommuner i østre Akershus. I Aurskog-Høland kommune brukte kulturhusforkjempere i lang tid Nes kulturhus som eksempel på hvor fint alt kunne bli. Så fikk de fakta, og nå er kulturhusplanene skrinlagt etter at kommunen har brukt 5,5 millioner på planleggingen.

Også i Askim kommune har kulturhuset hatt store økonomiske problemer. Etter millionunderskudd måtte nabokommunene trå til med økonomisk støtte til kulturhuset. Vil Drammen og Asker stiller opp for Lier i en lignende situasjon?

Alt trygt i Lier?
- Prosjektet som nå presenteres innfrir alle forutsetningene, også mht. økonomisk ramme, skrev kultursjefen for få dager siden. Men selv om de årlige kostnadene for selve bygget er greit utregnet (og dessverre så store at de vil gå utover andre oppgaver), er det fortsatt stor usikkerhet om kostnadene til bruken av huset. Ved å si ja til OPS-avtalen, sier de folkevalgte i praksis samtidig ja til driftskonseptet, som er vesentlig mer uklart blant annet fordi det bygger på mangelfulle forundersøkelser av brukernes behov og ønsker.

Behovene er først og fremst vurdert av Lier Kulturråd (tidl. Lier Musikkråd), som til manges overraskelse ikke er et kommunalt råd, men en privat sammenslutning av foreninger og lag hvis primære mål er å få et kulturhus i Lierbyen.

Det kan se ut som om kulturkontoret, mot lojal støtte fra kulturrådet, har gitt avkall på objektiviteten som burde være en selvfølge. Nyhetsmeldingene på kommunens nettsted bekrefter inntrykket. Den massive usikkerheten blant Liers innbyggere er usynlig.
 
Ønsketenkning
I Bergen, der man også noen ganger har brent fingrene på dårlig dokumenterte planer, fikk de folkevalgte et nøkternt forvarsel i forbindelse med planene om et kulturhus i bydelen Åsane: de økonomiske rammene for drifta må være realistiske i forhold til planer og ambisjoner og ikke ønsketenkning og planer som er lagt opp for å få prosjektet vedtatt.

Slike advarsler har gått hus forbi i Lier. - Det blir subsidierte priser for det frivillige kulturliv. Inntjeningen vil først og fremst komme gjennom de profesjonelle aktørene og leietakerne, står det i Lier kommunes reklamefolder om kulturhuset. I forslaget de folkevalgte skal ta stilling til om noen dager står det derimot ikke noe om hvem de ”profesjonelle aktørene og leietakerne” er og hvordan de stiller seg til å påta seg storparten av kostnadene.