Historisk - og aktuell

Kvinnekampen foregår over hele verden, hver dag, hele året. 8. mars er likevel spesiell, fordi det er en mulighet for feminister av begge kjønn til å markere for at kvinners rettigheter fremdeles er høyst påkrevet, skriver Janicke Karin Solheim.

Den internasjonale kvinnedagen ble innstiftet i København i 1910, på den annen internasjonale kvinnekongress, etter initiativ fra den tyske feministiske sosialdemokraten Clara Zetkin. Allerede året etter, 1911, ble dagen for første gang markert i flere land. 2011 er altså et historisk år for kvinnekampen, også fordi det nye FN-organet UN Women har blitt opprettet i år. Det er et organ som skal sikre kvinners rettigheter til å delta i samfunnet på lik linje med menn. Målet er at kvinner skal få lik tilgang til utdanning, opplæring, arbeid, vitenskap og teknologi.

Den internasjonale kvinnedagen, 8. mars, setter fokus på diskriminering av kvinner, og på å fremheve kvinners rett til å delta i den økonomiske, politiske og sosiale utviklingen. Globalt sett er det dessverre lang igjen til likestilling mellom kjønnene:

- Kvinner utgjør 70 % av verdens fattige. Av alt arbeidet i verden utfører kvinner 66 %, og de produserer 50 % av maten, men får kun 10 % av inntektene og eier bare 1 % av eiendommene. Kvinnene gjør altså mesteparten av arbeidet, men sitter igjen med smulene etter mennene.

- Kvinnene i Sør-Afrika går ca. 394 400 km om dagen for å hente vann til husholdningen.

- I Mexico bruker utearbeidende kvinner ukentlig 33 timer på husarbeid, mennene bare seks timer.

- I arabiske stater er bare 28 % av arbeidsstokken kvinner.

- Den demokratiske republikken Kongo er et av stedene hvor forskjellene og urettferdighetene mellom kjønnene kommer tydeligst fram. Kvinners helse i DR Kongo er ekstremt dårlig, og per 100 000 levendefødte barn dør 1100 kvinner.

- På verdensbasis er vold en av hovedårsakene til uførhet eller død for kvinner mellom 15 og 44 år. Seksualisert vold i konflikter er endemisk.

- I 2008 var bare 18,4 % av parlamentsmedlemmene kvinner. 17 av verdens statsoverhoder er kvinner.

For 16 år siden, ved den fjerde verdenskonferansen om kvinner i Beijing, lovte regjeringer å fremme likestilling, utvikling og fred for kvinner. Beijing-erklæringen har vært veiledende for politikkutforming og nye nasjonale lover, og har sendt et viktig budskap til jenter og kvinner om at likeverd og muligheter er deres ukrenkelige rettigheter.

Takket være målrettet innsats fra sivilsamfunnsorganisasjoner har det vært fremgang. De fleste jenter får nå en utdanning, særlig på barneskolenivå, og flere kvinner driver sin egen virksomhet eller deltar i regjeringer. Lovgivningen i et økende antall land støtter seksuell og reproduktiv helse og fremmer likestilling. Likevel gjenstår mye arbeid. Mødredødeligheten er fortsatt svært høy, altfor få kvinner har tilgang til familieplanlegging og vold mot kvinner forblir en global skam. Det er fortsatt mange lover som nekter kvinner like rettigheter, og som hindrer dem i å delta fullt ut i samfunnet.

Kvinnedagen er en anledning til å mobilisere rundt konkrete krav om likelønn, like rettigheter og muligheter. Det er viktig å anerkjenne nødvendigheten av kvinners innsats for utvikling og menneskerettigheter verden over. Uansett hvor mange resolusjoner som stadfester kvinners rett til likestilling, vil konkrete forandringer avhenge av at mennesker på grasrotnivå engasjerer seg og krever endring. Kvinnekampen foregår over hele verden, hver dag, hele året. 8. mars er likevel spesiell, fordi det er en mulighet for feminister av begge kjønn til å markere at kampen for kvinners rettigheter fremdeles er høyst påkrevet.

Janicke Karin Solheim, leder Drammen Kvinnesaksforening
nestleder Norsk Kvinnesaksforening / styremedlem International Alliance of Women