Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Kultursplid og manglende visjoner?

Det som kunne vært en debatt som kunne gi et løft for kulturen i Lier ble i stor grad en debatt om kommunens hovedprioriteringer -

Liernett har telt opp 23 redaksjonelle informasjonsartikler på Lier kommunes hjemmeside i løpet de siste fire årene.
Som ei åpen nettavis med lett tilgang for Liers innbyggere har Liernett hatt langt flere artikler. I tillegg har kommentarene vært tallrike. Saken har fenget, i første rekke blant motstanderne av bygging av kulturhus. Hvorfor det?

Vi tror at det kan skyldes at kulturhustilhengerne har trodd at ”saken var i boks”, det vil si at det var flertall for bygging av kulturhus. Og det stemmer jo, hvis Arbeiderpartiet har stilt sine representanter fritt. Det ville gitt et flertall bestående av minst 25 representanter (17 H, 2 V, minst 1 Krf og 5 Ap) mot 23-24 (8 Ap, 2 SV, 3 Sp, 7 Frp, 2 H, 1 Krf?) og 1 UF).

Kulturhus, gammel Venstre-sak.

Venstre lanserte tanken om å bygge kulturhus tidlig på nittitallet, men partiet som eget punkt i venstres program kom ikke før ved kommunevalget i 1999. Da partiets eneste representant i kommunestyret, Tove Sæteren, ga seg etter flere perioder i lierpolitikken fikk hun en liten modell av et "kulturhus" av ordfører Ulla Nævestad. Og det var nok ikke tilfeldig at ordføreren viste sin omtanke for Sæterens engasjement. Og vi aner at den allerede så populære ordføreren også hadde en tanke om å få til dette på sikt.
Men det gikk mange år uten at landets eldst parti fikk støtte. Det var overhodet ikke respons, ble nærmest reagert med at et kulturhus er og ville bli et luftslott. Etter mange års stagnasjon i Lierbyen, selv med en viss oppblomstring av området ved Gamle Stasjon og toget, der Venstres Aud Vogt Johansen var initiativtaker og pådriver.

Stedsutvikling Lierbyen
Utvalget som skulle jobbe med Stedsutvikling Lierbyen var sammensatt av representanter med ulikt politisk syn men med et felles engasjement for kommunesentrum. STEDSUTVIKLING LIERBYEN - vedtatt av Lier formannskap 17. november 2005. I visjonen til Prosjekt Stedsutvikling heter det at Lierbyen skal være et levende og velorganisert kommunesenter i ”Grønne Lier” - med tilgjengelighet for alle.
Med levende menes at det skal være handels-, aktivitets-, kulturtilbud og møteplasser som tiltrekker og engasjerer mennesker med forskjellig bakgrunn og interesser fra tidlig morgen til sent på kvelden. Blant føringer/hovedpunkter for utvikling av Lierbyen heter det: Lierbyen N videreutvikles for boliger, handel/service, kultur, offentlig virksomhet og attraktive aktivitets- og møteplasser.
I dette prosjektet ligger ønsket om et flerbrukshus/aktivitetshus/kulturhus
Lierbyen Handelsforening (LHF) ble stiftet i 2007. I en artikkel nylig understreket styreleder Sverre Jan Sørensen understreket følgende:
” I dette ligger det at vi naturligvis også er sterkt interessert i det som skjer, skal skje, og kanskje aller best BØR skje i Lierbyen. Og bygging av kulturhus har vært sett på som et prioritert mål.

Så ved kommunevalget i 2007 skjedde det noe i Høyre som gjorde at optimismen steg blant kulturhustilhengerne. Høyre programfestet bygging av kulturhus innen denne perioden.

Hvordan har utviklingen vært i denne saken fra høsten 2007?

Nyttårshilsen for tre år siden

På kommunens hjemmeside (5.2.2008)skrev ordføreren, blant dette, i sin nyttårshilsen: ”Så vil mange spørre: Hva med et kulturhus, - har vi da råd til det? I skrivende stund vet jeg ikke hva som blir utfallet av den politiske behandlingen, men tanken er at kulturhuset bekostes og bygges av private investorer, og at kommunen går inn som leietaker med all kulturvirksomhet slik som bibliotek, kulturskole m.m. For kommunen vil dette bety økte årlige leiekostnader på 5-6 millioner kroner. Jeg har tro på at et kulturhus vil kunne bidra sterkt til en positiv utvikling av Lierbyen, og selvfølgelig også til et enda mer blomstrende kulturliv i Lier.”

Så ”rundt sagt” og forsiktig som det kan forventes en ordfører -

Lier Kulturråd

6.mars 2008 ble Lier kulturråd etablert bestående av Lier kulturråd som en videreføring av Lier musikkråd som ble nedlagt samtidig der kulturhussaken var en sakene som rådet skulle jobbe for.
Det heter i handlingsplanen at rådet skal bidra til å realisere byggingen av et kulturhus i Lierbyen, og i størst mulig grad bidra til at innhold og utforming, i kvalitet og omgang, tilfredsstiller kulturlivets behov.
Bidra til at de driftsøkonomiske forhold hensyn tar amatørkulturlivets økonomiske situasjon slik at flest mulig evner å benytte kulturhuset som arena for sine aktiviteter
Men Lier kulturråd har naturligvis også kjempet for kulturskolen, tilskudd og støtteordninger til barn og ungdom til å velge kultur som fritidssyssel og utfordre kommunen på en mer rettferdig fordelingen av midler til fritidsaktiviteter (KOSTRA-tall kultur/idrett). Kulturrådet består i dag av 21 organisasjoner.
Lier kulturråd lanserte "Lierkortet", et fordelskort som skulle bidra til å sikre finansieringen av kulturhus i Lierbyen. Kortet skulle gi rabatter i en rekke forretninger i Lier.

Alternativer og utsettelser
I forbindelse med utbyggingen av Hegg skole ble det også utredet en mulighet for å integrere kulturhuset der med Lier Arbeidssenter som en av brukerne.
Argumentene til rådmannens for å droppe Heggalternativet var blant annet, at en plassering av kulturhus ved Hegg skole ikke ville være forenlig med grunnleggende forutsetninger for kulturhusets bidrag til etablering av et sentralt byrom/sentrumskjerne, identitetsskaping og ringvirkninger for lokalt næringsliv. Det ville heller ikke være forenlig med ønske om en mer synlig, sentral og samlokalisert løsning for eksisterende kulturvirksomheter.
Høsten 2008 ble det lagt fram konkrete forslaget overfor politikerne; at forutsetningen for å bygge et kulturhus skulle gjøres gjennom en såkalt OPS-avtale (Offentlig-Privat-Samarbeid). Lierbyen kulturhus planlegges bygd i tilknytning til Meierigården. Biblioteket og hovedsalen kommer der det i dag er bussstopp og drosjebu/kiosk. Men også store deler av Meierigården skal brukes til kulturformål.
I formannskapets møte 13.11.2008 kom den første utsettelsen av avgjørelsen om et kulturhus i Lierbyen. Rådmannen hadde opprinnelig foreslått å gå videre i planleggingen av kulturhuset. Rådmannen hadde ikke lagt inn driftsutgiftene på mellom 5 og 6 millioner kroner i beslutningsgrunnlaget for kommunens økonomiplan de kommende fire årene. Dagen før hadde tjenesteutvalget behandlet spørsmålet om nytt kulturhus. Det endte med et ønske om å utrede flere alternativer både når det gjelder lokalisering og type lokaler.
Så kom vedtaket i kommunestyret den 3. februar 2009 der kulturhus skulle bygges i Lierbyen i tilknytning til Meierigården i kulturaksen. Kommunen legger til grunn at netto merkostnader for et slikt kulturhus er estimert til kr. 5-6 mill. pr. år. Videre at Rådmannen utarbeider konkurransegrunnlag for et OPS for bygging og teknisk drift av Kulturhuset Lierbyen basert på prinsippene i saksutredningen.. Kostnadene for OPS-prosess frem til ferdig bygg/anlegg - anslått til kr. 1,5-2 mill. - forutsettes finansiert over

Prosjekt Lierbyen.
I håp om at leseren ikke har sovnet eller gitt opp å lese vårt forsøk på å få med seg vårt resymé av den lange saksbehandlingen, vil vår konklusjon være denne:

Kommunens noe forverrede økonomi og kravet til tøffe prioriteringer har overskygget alle argumenter for å bygge dette flerbrukshuset. Ja, tilhengerne har ikke en gang klart å markere kulturhuset som et flerbrukshus, der både blant andre hovedbiblioteket, musikkverkstedet, kulturskolen, Frivillighetssentralen og et eldresenter kunne fått sine sårt tiltrengte lokaler. I stedet har de politiske motstanderne, noen av dem har snudd i 12. time, fått en lett jobb også med hjelp fra ”grasrota” med å uttrykke ikke bare skepsis ved, blant annet, men ved å trekke fram enkeltelementer som en unødvendig og dyr konsertsal. Men et manglende engasjement for bygging av kulturhus har vært tydelig. De aller fleste som Liernett har møtt (og det er mange i løpet av et de tre-fire årene saken har vært opp), har vist liten interesse for saken og har hatt liten tro på dette prosjektet. Vi tror også det har sammenheng med ”grendepolitikken” som mange føler er truet. Mindre støtte og kulturmidler penger til kretser som Lierskauen/Heia. Øverskauen, Sylling og andre deler der det utfoldes kultur.

At kommunen er ei sinke i forhold til bevilgninger til kultur i forhold til sammenlignbare kommuner har ikke folk flest uttrykt er noe å bry seg om det ikke angår min egen gruppe eller mine egne unger. Og mange har nok allerede glemt at de nær fire hundre millionene satt løst da Høvik skole ble bygget. Men den ble bygget da rådmannen hadde noe hyggeligere tall å legge fram –
Utfordringen for kommunen er å komme med alternative forslag til kulturpolitikken og ikke minst forslag for å gjøre Lierbyen til et sted som smaler liungene. I første rekke er det en utfordring for de politiske partiene som har snudd i saken og Arbeiderpartiets samlede gruppe som også er delansvarlig for at det neppe blir bygd noe kulturbygg i Lierbyen i det nærmeste tiåret. De ovennevnte kommunale virksomheter og alle som hadde håp om en fornyelse av vårt triste kommunesentrum har krav på svar. Svarene bør komme i kommunevalgkampen -

Forrige artikkel:- Ja til kulturhusNeste artikkel:Ønskereprise i kulturkirken

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki