Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Vinterlykke

- Trikkeskinnene ligger foran meg og glinser i den glitrende sola, skriver ukens petitskribent Rune T Berg.

På kryss og tvers, opp og ned mil etter mil går de gjennom det vakre vinterkledde landskapet. Hvor skal sporene føre meg i dag? Mulighetene er mange. Ikke snakk om noen sporløs ferdsel her i Liermarka nei, selv om de mest hardbarka også har rik anledning til å tråkke stien sin selv. Det er kun egen form som begrenser turens lengde.

Ja, la meg si det med en gang. Jeg er en skiromantiker! Og vi snakker her om bortoverski eller som wikipediadefinisjonen sier; ” … avlange tynne planker til å gli på snø med. Før skiene spennes fast, renses og smøres hver ski med andakt, varme og kjærlighet, slik at de skal yte minst mulig motstand. En behandling som krever sin mann dette før man endelig kan gå ut i kulda og få sine etterlengtede roser i kinnene.

Når man også elsker, er gift med og samler på naturopplevelser til ulike årstider, har denne vinteren rett og slett vært fullkommen. Eventyret startet tidlig, og siden november har det vært vedvarende vinterlykke for oss skientusiaster. Jo da, jeg kan forstå de som synes at vintereventyret har vært langt og lengre enn langt, men så lenge enden er god er allting godt. Enn så lenge ligger snøen der som et likklede over oss og landskapet, men snart – ja veldig snart – vil naturen og snøallergikerne våkne til liv igjen.

Ski er en viktig del av Norges kultur. Interessen og de gullgode resultatene under VM nylig forteller mye om hvor sterkt skisporten står. For å holde skikulturen ved like, er det grunn til å hylle hverdagsheltene som gir meg mang en eventyrlig opplevelse. Det er disse vi skal takke for hjelpen på vei gjennom den trikkeskinnelagte skogen. Jeg snakker selvsagt om løypekjørerne. Lier kommunes løypekjørere gjør en imponerende jobb vinteren igjennom i våre tre markaområder. Enten man går i Kjekstadmarka, Vestmarka eller i Finnemarka, er det nypreparerte spor som møter en. Nå ble det altså ikke kulturhus i Lierbyen, men jeg ber om varig vern av skikulturens høye beskyttere, løypekjørerne, som vi har all grunn til å være stolte av!

I forrige uke var det vinterferietid. Aldri har jeg gått mer på ski på ei uke. Og du verden hvor ensom jeg var. Det er forunderlig og trist at ikke flere benytter det fantastiske løypenettet, men rent egoistisk gjør det meg ingenting. Å gå på ski i eventyrland og lytte til stillheten bringer meg nemlig i kontakt med mitt indre. Og å finne seg sjæl uten en sjel i løypene er godt for sinnet. Å passere Opsalsetra badet i sol vekker smått vemodet i meg. Jeg tenker tilbake til den gang da. Til den gang da jeg var barn, og dette var målet for turen. En tur som skulle krones med en vaffel, en kopp kakao og en kvikklunsj. De seneste årene har dessverre dørene vært lukket på denne ærverdige gamle setra der det tidligere yret av liv.

Ja, jeg elsker dette landet, tenker jeg, når jeg i vinterlykkerus staker meg rundt Moldkastet og beskuer utsikten over deler av den vakre snødekte Lierdalen fra sør til nord. Da er det heller ingen tvil om at det er her – ja her i vår dal jeg;  ”… bygge vil og bo, i kjærlighet, i tillit, håp og tro” (fra Liersangen).

Forrige artikkel:Klar for torsdagsturNeste artikkel:Men hva hvis dersom?

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki