Tsunamien i Holsfjorden

Visste du at det i 1755 var en tsunami i Holsfjorden? Den var riktignok ikke på størrelse med tsunamiene vi så i Indiahavet i 2004 og utenfor Japan nå i mars.

Den 1. november 1755 ble Lisboa i Portugal og omkringliggende områder rammet av et stort jordskjelv. Jordskjelvet, som var et av historiens mest katastrofale, hadde episenter 200 km utenfor Cape St. Vincent, det sydøstlige hjørnet av Portugal. Det antas at et sted mellom 10 000 og 100 000 omkom som følge av jordskjelvet og den påfølgende tsunamien som hadde en bølgehøyde opp mot 20 meter. Seismologer har i moderne tid regnet seg frem til at jordskjelvet må ha målt 8,5-9,0 på momentmagnitude-skalaen, opp mot samme størrelse som vinterens jordskjelv utenfor Japan.

Irene Vedaa fra Tranby forteller på nettstedet Terra Buskerud denne uken at jordskjelvet utenfor Portugal også fikk ringvirkninger i mer hjemlige trakter. - Det gikk nok lang tid før folk ved Holsfjorden fikk vite at Lisboa var ødelagt, og det var nok ikke så enkelt å forstå hva som hadde skjedd, skriver Vedaa.

Men heldigvis finnes det skriftlige kilder som forteller om hendelsen i Holsfjorden. Jens Essendrop (1723-1801) ga ut den første bygdebeskrivelsen i Norge på 1700-tallet, som handlet om nettopp Lier. Om tsunamien i Holsfjorden skrev Essendrop:

"I Aaret 1755 den 1 November, da den almindelige paa vaar Jord-Klode skede Rørelse og Jordskielv indtraf, lod samme sig tydelig fornæmme i denne Fiord, i det Vandet adskillige Gange voxte, og gik langt over sine sædvanlige Grænser, og med Brusen mellem Stenene paa Stranden strax falt tilbage, men og at en Ild-Straale med en stærk Fart fra den vestre til den østre Side, i samme Tid, lod sig tilsyne."

I Kristiansand skrev presten Jens Christian Spidberg (1684-1762) en rapport om jordskjelvet, hvor også Holsfjorden ble nevnt. Spidberg kunne fortelle at det noen mil vest for Christiania fantes en større innsjø ved navn Holsfjorden. Da en kvinne skulle gå ned til fjorden for å hente vann hadde vannet trukket seg tilbake flere alen fra strandkanten (1 alen var 63 cm). Kvinnen gikk lenger ut på noen stener for å få fylt spannet sitt, da sjøen plutselig kom strømmende inn mot land igjen med stor kraft. Hun måtte i all hast kaste spannet og løpe mot land.

I det samme kom en stor båt med to menn. Båten ble omringet av "høye og brusende bølger". På den tiden kunne naturfenomener være vanskelig å forstå, og Spidberg skriver videre at vannet ble kastet høyt i været og at det oppstod blå damp som steg opp i luften som en pyramide. Den blå dampen skal deretter ha antent deres seil og de to mennene kastet seg i frykt ned i bunnen av båten.

Alle andre båter skal ha blitt revet løs fra sine fortøyninger og slengt langt inn på land, tømmerflåter skal ha blitt revet i stykker og tømmerstokker ble stående rett opp og ned i vannet, skrev presten i sin rapport.

Spidberg fortalte om lignende hendelser flere steder, blant annet i Femunden, i Sverige og utenfor kysten av Stavanger og Skagerak.

At et jordskjelv og en tsunami i Atlanterhavet skal forplante seg til innsjøen Holsfjorden, som ligger 60 meter over havet, kan virke ganske usannsynlig. Men etter jordskjelvet i Japan for halvannen uke siden har det kommet frem at det faktisk skapte et bølgefenomen i Sognefjorden helt på andre siden av jordkloden.

Dette fenomenet kalles seicher, eller stående bølger, som oppstår ved svingninger som treffer akkurat riktig resonans for det vannet det er snakk om. Et kjent vann hvor det blir observert slike seicher er Loch Ness i Skottland. Noen av de såkalte bevisene på eksistensen av Loch Ness-monsteret, Nessie, kan tilbakeføres til overflatevirkningen av undervannsseicher.